Det gamle blir nytt, og trender kommer og går. Tar du en spasertur ned Grünerløkka i Oslo en lørdag formiddag vil du se en salig blanding av frisyrer, solbriller og ikke minst klesplagg som er «nye», men antakelig ble lansert for første gang før du selv ble født.

Grusracere, altså landeveissykler tiltenkt grusbruk, er definitivt den nye vinen, en kategori sykler til full forvirring. Hva er det egentlig? En avart av en sykkel til sykkelkross, en racer med store dekk, eller en terrengsykkel med bukkestyre?

Det enkle svaret er at det er en racer med dekk forbeholdt sykling på grus-og kjerreveier, selv om sykkelen kan brukes til både sykkelkross, landeveistrening og noen stier også.

Les også: Test av hjul til skivebremser for bukkestyresykler på Landevei.no

I Landevei har vi valgt å kalle det «eventyrsykkel», uten at det er feil å si grussykkel eller gravelbike for den saks skyld.

Eventyrsyklene er ikke bare en reaksjon på økt trafikk langs veiene og en søken om fred og ro for landeveissyklister. Det er heller ikke bare et resultat av utviklingen på landeveissykler som tillater bredere dekk og mer robuste rammer.

Den ferske grussykkeltrenden vi nå står midt oppi, er faktisk like mye et resultat av og en reaksjon på den utviklingen terrengsyklene har gjennomgått de siste 30 årene. Dekk- og demperteknologi har gjort stisykling i teknisk terreng enklere, men det har også gjort sykling langs grusveier tryggere, tregere og kjedeligere.

Mange terrengsyklister med grove stisykler i boden ønsket noe å igjen sykle grus med, like mye som landeveissyklister vil ha høy fart men også fred fra trafikken.

Grussyklene her gjør grussykling gøy igjen, mye ved å hente tilbake noe risiko, en viss følelse av å drifte ukontrollert i svingene og en kvikk og rask følelse som raskt parkerer sykler med 2,3-tommers dekk og flate styrer på over 70 centimeter.

HVA ER EN EVENTYRSYKKEL?


DEKKLARING:
 Vanlige landeveissykler har i den siste tiden fått plass til 28 mm dekk. Grussyklene har gjerne plass til opptil 36-40 mm breie.

GEOMETRI: 
Grussyklene har egentlig mer til felles med landeveissykler enn kross-sykler  Kross-sykler er konstruert for en times blodspurt i parker med hyppige av- og påstigninger, krappe hårnålssvinger og bratte gressbakker. Ingen av disse tingene gir noe spesielt gode egenskaper på lange turer langs grusveier. En eventyrsykkel er enkelt sagt en landeveissykkel, der man har kompensert for de større dekkene.

FESTEANORDNINGER: 
Mange eventyrsykler har festemuligheter for skjermer, bagasjebærere og andre innretninger for å ta med seg utstyr på tur. Ekstra-fester til flaskeholdere og gjengeinnsatser til veske på overrøret er, om ikke standard, så helt normalt.

DRIVVERK
: Flere av syklene i denne kategorien kommer med kun ett tannhjul foran. Et 1x drivverk er enklere i bruk og har færre deler som kan gå i stykker – men et 2x drivverk vil likevel gi deg et større utvalg i gir,. Ser du for deg å bruke sykkelen som en ren landeveissykkel i raske klubbpuljer kan du føle at du ikke har tungt nok gir med det 1x11-oppsettet du er nødt til å ha for å komme opp de bratteste grusbakkene i Marka. Du kan velge å bytte krankdrev etter behov - 38-40 for grussykling og 42-44 for landeveisturer.

BREDERE BUKKESTYRE
: For å gi bedre kontroll og balanse kommer de fleste grussykler med bredere styre enn tilsvarende landeveissykler. I tillegg har mage av syklene styre med såkalt flare - altså utsving nederst i bukken. Styrer med flare er bredere nederst enn de er oppe ved hendlene.

Les også: Test av mobile sykkelspylere.

Vi har kalt inn sykler som egner seg til rolige søndagsturer både på vei og grus, og til lengre ekspedisjoner over flere dager med egnede pakkesystemer. Et par av syklene her kan du godt delta med i vinterens krossritt, og du kan sitte med tetgruppa i et turritt på landeveien. Ønsker du å gjenfinne Birken-gleden ved å delta i neste års kross-pulje finner du også egnet verktøy her.

Vi har begrenset tro på at det virkelig finnes én sykkel som løser alle problemer, men at disse syklene har et stort potensial for variert jobbsykling er heller ikke til å stikke under en stol. Skal du bytte ut jobbsykkelen eller kjøpe ny vil vi absolutt anbefale deg å ta en titt i denne kategorien. Her får du sykler som vil oppleves stødige og komfortable, og flere av dem har god plass til både skikkelige piggdekk og skjermer. Du trenger på ingen måte å være redd for at disse syklene ikke skal føles kvikke nok.

Testen ble gjennomført i august og september i Oslomarka og omegn. Vi har brukt syklene til nettopp det de er beregnet på: korte og lange turer i marka i både raskt og bedagelig tempo, landeveisturer med innslag av grus, og til og fra jobb.

Helt til slutt - hvorfor ikke bare bruke den gamle terrengsykkelen? Det er selvsagt ingenting i veien for det. Den opplevde forskjellen vil dog ligge i at dette er sykkeltyper laget for å sykle fort på veier, mens en terrengsykkel er laget for å gi kontroll og balanse på tekniske partier. Den oppreiste sittestillingen på en terrengsykkel vil ikke ha samme effektive arbeidsøkonomi som på en eventyrsykkel.