Test av Wahoo Elemnt Ace

Dette sier Wahoo om Elemnt Ace

Garmin har vært kongen på sykkelcomputermarkedet siden for alltid. Men Wahoo har hatt mye godt for seg siden de dukket opp med sin første sykkelcomputer og de har bygget seg opp en solid andel på markedet.

Computerne har vært et velkomment motstykke til Garmin med et enklere oppsett og fokus på bruk gjennom analoge knapper. For der Garmin etter hvert har rullet opp den ene etter den andre touchcomputeren, helt siden 2010, har Wahoo holdt igjen. Inntil nå.

Med Elemnt Ace tar den amerikanske produsenten endelig steget med en touchcomputer. Type gigantisk.

Den 3,8 tommer store skjermen er det nemlig ingen Garmins som kan matche. Edge 1050 er 3,5 tommer, mens Edge 840 er 2,6 tommer. Wahoos egne Roam 3 og Bolt 3 er henholdsvis 2,8 og 2,3 tommer.

Den store skjermen, som er i 3:2 format og da er bredere enn de fleste andre computere, som gjerne bruker 3:4 og 3:5 format, gjør også sitt til at vekten er heftige 210 gram.

Skjermen har også fått en solid oppgradering fra de foregående Wahoo-modellene med tanke på farger. Mens Elemnt Roam 2 "bare" hadde 64 farger, har Elemnt Ace en fargepalett med 16 millioner farger.

Selv om computeren har touchskjerm, har naturligvis Wahoo beholdt de fysiske knappene, akkurat som på de andre Wahoo-modellene: Én av-og-på-knapp på venstresiden, tre nede under skjermen og to på høyresiden.

FORTSATT MED KNAPPER: De karakteristiske Wahoo-knappene er også en del av Elemnt Ace. Foto: Knut Andreas Lone

Det samme har batteritiden, som Wahoo oppgir til å være svært respektable 30 timer.

Helt nederst foran på computeren, ligger luftinntaket til vindsensoren. Vindsensor, ikke aerosensor. Gjennom luftinntaket måler den farten på vinden, og basert på din fart (bakkehastighet), kan den fortelle deg om du har medvind eller motvind. Wahoo Wind Dynamics kaller de det selv for.

Elemnt Ace er også den første Wahoo-computeren med mulighet for flere profiler. Det vil si at du kan sette opp enkeltprofiler med forskjellig oppsett, datafelter og forhåndsinnstillinger. For eksempel en for landevei, en for gravel, en for rullesykling eller en for konkurranse og intervaller.

I esken følger det med et eget (og tilsvarende gigantisk) computerfeste for rundt styre (diameter 31,8mm), en stropp til å feste rundt styret i tilfelle festet ryker, og USB-C-lader. Forbilledlig nok er hele esken i papp/papir og inneholder ikke noe plastikk.

Slik opplever vi Wahoo Elemnt Ace i bruk

Om du ikke har skjønt det allerede: Elemnt Ace er schvær. Når du holder den i hånda, er det ikke bare vekta du biter deg merke i, men også generelt bare hvor tjukk og massiv den er. En ordentlig kubbe. Den er “bare” i underkant av 50 gram tyngre enn Garmin Edge 1050 (test kommer), men føles mye større ut når man holder den i hånda.

En utfordring når den er så stor, er plassen på styret. Har du et tradisjonelt rundt styre, bruker du naturligvis bare det medfølgende computerfestet. Om ikke, må du ha et ekstra langt feste, for å være helt sikker på at du får plass til å vri den på plass. For min del var det bare akkurat at den passet, og på den ene testsykkelen jeg brukte, måtte jeg bruke litt makt da den tok borti stemmet/styret når jeg roterte den på plass i festet. På min egen sykkel, som har et Trek Blendr-computerfeste som vinkelen kan justeres på, opplevde jeg at tyngden gjorde at det skled nedover, spesielt om det var harde støt eller humper, selv om jeg til stadighet strammet opp festet. Dersom man også har montert et lykt under computeren, øker nok sannsynligheten for at et festet kan knekke, gitt tyngden og størrelsen.

Har du aerostyre, finner du computerfeste for det blant annet i Wahoos nettbutikk.

Skjermen er klar og god. Et litt matt uttrykk, litt papiraktig, litt som på et lesebrett, men likevel kontrastfylt. Touchskjermen fungerer stort sett helt fint, men under våte forhold kan det være litt vanskelig med trykk på skjermen. Sveiping og bytte mellom sidene, funker helt fint. LED-indikatorene som tidligere var på Wahoo-computerne er nå borte.

Computeren settes opp via app og det er bare å scanne QR-koden på skjermen ved oppstart første gang. Appen er oversiktlig og brukervennlig, uten utallige menyer. Men den er også det eneste stedet hvor du kan tilpasse dataskjermene med det du vil ha. 

Med tanke på bakgrunnslys er det begrenset med justeringsmulighet. Du har tre nivåer du kan velge mellom, eller så kan du ha den på «auto», altså at den justerer seg automatisk etter lysforholdene. Prøver du å spare strøm og ha den på det laveste, er det kanskje litt lavt, så inndelingen i tre lysnivåer kunne fint vært flere eller bare en akse man kan justere opp og ned på. Når det kommer til lydnivået, har Wahoo gjennom en oppdatering gått fra tre til fire lydnivåer. Da det bare var tre, var det enten ekstremt høyt eller altfor lavt. Med enda et nivå, har man også et nivå som hverken er for høyt eller lavt.

Knappene på Elemnt Ace holder sedvanlig Wahoo-kvalitet. De er bra størrelse på, ruglete overflate gir bra friksjon og de er krispe og enkle å bruke. Du kan ha opp til elleve datafelter på hver side, og ved å bruke knappene på høyre side kan du hele tiden øke eller minske antallet synlige datafelter. Eller zoome inn og ut på kart.

Den brukte veldig lang tid på å starte opp, og relativt ofte måtte jeg restarte den ved å holde inne av/på-knappen i ti sekunder, da den tilsynelatende hadde låst seg på oppstartsskjermen.

Når den først er oppe og nikker, får du opp en «Ready to Ride»-oversikt, hvor du raskt kan velge brukerprofil, eventuelt rute eller treningsøkt, og har oversikt over sensorer og GPS-signal, og kan umiddelbart starte økten om du er klar. 

Sveiper du ned fra toppen, får du menysider du kan sveipe sidelengs mellom, som inkluderer lys/lyd-innstillinger, telefonvarsler, Summit Segments (klatringer) og generelle innstillinger/info. Selv om jeg gjentatte ganger slo av og på telefonvarsler og innvilget tillatelser, lykkes jeg aldri med å få varslene fra telefonen på computeren. Musikk/lydstyringen funket imidlertid helt fint. 

Etter hvert under testingen, strevet jeg frustrerende mye med appen, synkronisering og import av ruter. Altfor ofte tok det også lang tid før computeren klarte å koble seg til appen, og flere ganger ble jeg stående i sykkeltøyet en god stund, fordi jeg ikke fikk koblet meg til og importert ruter. Samtidig tok det ofte lang tid å laste opp og synkronisere etter turer, og den siste økten kom gjerne ikke opp før jeg hadde restartet appen flere ganger.

Jeg koblet Wahoo-brukeren mot både Strava og Komoot. Da importerte computeren automatisk alle eksisterende ruter på Strava-brukeren min. Om du ikke har Strava-premium, er Komoot et fint (gratis) alternativ, hvor du også kan lage og laste opp egne ruter. Men når jeg hadde laget en rute og skulle synkronisere med Wahoo-appen, fungerte det ikke. Tross gjentatte forsøk over mange uker. Det jeg i stedet måtte gjøre var å laste ned GPX-filen til mobilen min, og så velge å importere en fil i appen og deretter synkronisere med computeren. Det er mulig å gjøre tidligere turer om til ruter i Wahoo-appen, men du kan ikke lage nye ruter fra scratch der. Etter du har koblet kontoen din til 3-partsappene, må også hake av for at øktene dine automatisk skal lastes opp.

Jeg fikk heller ingen beskjed om at det var en oppdatering tilgjengelig på computeren, det fant jeg tilfeldigvis ut av da jeg bare surret litt rundt.

Selv om man setter opp forskjellige brukerprofiler, eksempelvis en for landevei og gravel, ligger det ikke inne informasjon i dataene til aktivitetsfilen, som gjør at for eksempel Strava klarer å kategorisere en graveltur til en graveltur om du har synkronisering der. Dermed må du manuelt inn og endre til «Gravel Ride» på Strava.

Når det kommer til batteritiden, så skuffer den. Som nevnt er den oppgitte batteritiden under normal bruk 30 timer. I praksis er det ganske langt unna det Wahoo lover. Under helt normal bruk, fikk vi ikke mer enn 20 timer ut av den. Med bruk av aktiv navigering og telefon tilkoblet, forsvant batteriet enda raskere, ned mot 15-16 timer.

Standardinnstillingen på skjermen er «auto», altså at den justerer seg automatisk etter lyset den er eksponert av. Slår du av denne, sparer du noe batteri, men likefullt marginalt og computeren er langt, langt unna 30 timer batteritid.

Samtidig bruker den ganske lang tid på å fullade seg, et par-tre timer om den er helt utladet. Har du har svært lite batteri og er på vei til å dra ut, må du dermed belage deg på å vente litt før du får dratt ut. I forhold til Garmin Edge 1050 bruker den vesentlig mye lengre tid – altfor lang tid, rett og slett. 

SVING: Computeren varsler tydelig om at en avkjørsel nærmer seg. Foto: Knut Andreas Lone

BRA: God oversikt over både inneværende klatring, hvor man skal når veien svinger seg, samt essensiell ruteinfo (datafeltene kan tilpasses etter ønske). Foto: Knut Andreas Lone

HØYDEPROFIL: Man kan ha oversikt over hvor man er i løypa på turen sin, og zoome inn/ut etter ønske. Foto: Knut Andreas Lone

Kart og navigeringen funker veldig fint i praksis, selv om satelitt-tilkoblingen ofte går noe tregt. Instruksjonene er tydelige og kartet likeså. Kartet har også fått farger som gjør det behagelig å bruke. Enkelte av veiene har også fått navn, slik at du lettere kan orientere deg i omgivelsene. Det er også muligheter for å ha flere lag på kartet noe i forhold til tidligere modeller fra Wahoo. Blant annet kan du ha såkalt POI (points of interest), som da vil vise deg butikker, bensistasjoner, apoteker og lignende, slik at du ikke trenger å benytte deg av telefon for å finne frem til hva enn du trenger. Du kan velge hvilke lag du skal ha synlige i kartet. Om du vil ha alle POI, gatenavn, sykkelveier, stigninger og så videre.

På selve kart-siden er det enkelt å finne frem til ting. Du får steg-til-steg-liste, har du aktivert Summit Segments, kan du også se på kartet hvor du finner stigninger og de er markert med tall-kategori alt ettersom hvor harde de er. Det er nødvendigvis ikke alle stigninger som er kompatible med hverken landevei- eller gravelsykkel, men det er en problematikk du også får i Garmin sin ClimbPro/kart også.

FILTER FOR LAG: Velg hva du ønsker skal være synlig på computeren. Foto: Knut Andreas Lone

KARTET: Kartet er blitt ordentlig detaljrikt, og med fine farger for å skille ting. Veiene som er blå, er sykkelveier. Foto: Knut Andreas Lone

Enten om du navigerer etter en rute eller bare sykler fritt langs veien, får du opp Summit Segments, og du kan se høydeprofilen til klatringen, med farger etter hvor bratt stigningen er (jo mørkere, jo brattere). Ved å trykke på skjermen, kan du skifte mellom fokus: Hele stigningen eller de to neste kilometerne. Har du lastet inn en rute, kan du også følge profilen for hele ruten eller zoome tettere (full profil, de neste 20 eller 2 kilometer).

Og så, til øyeblikket vi alle har ventet på; vi er kommet til vindsensoren. Som altså ikke er en aerosensor. 

I en tidsalder hvor syklister jakter marginer – og på en mye mer kompleks og sammensatt måte enn da aerohjelmene kom og Specializeds hashtag #aeroiseverything var hektet på hvert eneste Instagram-innlegg hvor det var antydninger til en aerodynamisk syklist – treffer Wahoo i utgangspunktet tidsånden. 

Og: Vindsensoren holder forsåvidt det den lover. På skjermen vises både tall og farge for å indikere hvor mye vind som treffer (eller ikke treffer) deg. Jo høyere differansen er mellom farten på vinden og farten din er, jo mørkere farge får datafeltet til vindsensoren. Og det fungerer helt fint. Når det blåser jevnt og trutt, eller kommer et vindkast, ser du det slå ut i datafeltet på computeren. Og når turen er over, får du full oversikt over hvor store deler av turen det har vært med «AirBoost» (medvind) eller «AirDrag» (motvind). Den kommer i fem forskjellige graderinger av vinden, og fargekodet fra mørkegrønn («Heavy AirBoost») til mørkerød («Heavy AirDrag»). Men den tilfører egentlig svært lite utover det. For min del er det ikke noe problem å føle selv at det er mot-, med- eller sidevind, og om det er mye eller lite.

Å kunne bruke dataene til noe relevant er slik jeg ser det, vanskelig, all den tid vind og aerodynamikk er svært kompleks og vindsensoren er ganske enkel. Ja, du kan krype mer sammen på sykkelen og da bli mer aerodynamisk, det er åpenbart, men vinden er ustabil og ujev. Å skape nyanserte data ut ifra dette, er mer eller mindre umulig. Du vil ikke klare å skille om det var vindforholdene, en mer aerodynamisk stilling, lavere/høyere dekktrykk eller forskjellig komponentvalg, som eventuelt gjorde at du hadde mer eller mindre «AirBoost» eller «AirDrag». 

Vindsensoren ligger veldig eksponert på fronten av computeren, men etter å ha syklet ganske mange timer med regn og grussprut fra forhjulet, opplevde vi aldri at det tettet seg eller at dataene virket å bli påvirket av dette. 

Wahoo sier at det kommer ytterligere funksjonalitet fra vindsensoren i løpet av andre halvdel i 2025, det de kaller «Aero Sensor Additional Functionality».

Samtidig som det skorter på en del både større og mindre ting på Elemnt Ace, er det likevel flere gjennomtenkte detaljer, som at ikonene for sensorene særegne både for Wahoos egne sensorer (pulsbelte og Speedplay-wattpedaler) og andre (Garmin, Quarq, Favero, etc.). Det er også tydelige indikatorer på batteristatusen på hver enkelt sensor. 

En annen artig og svært praktisk funksjon er den digitale ringeklokken. Du trykker raskt to ganger på skjermen og så kommer det et høyt ding-ding fra computeren. Et veldig hjelpsomt verktøy, som funker bra. Det eneste minuset er at den ikke fungerer om du er inne på kartet.

Når det kommer til treningsverktøy, er det begrenset hva Wahoo tilbyr. Det er naturligvis mulig for å analysere øktene og datene sine i etterkant, men i motsetning til Garmin er det ikke noen formanalyse eller treningsråd – hverken på computeren eller appen. Med mindre du abonnerer på Wahoo Systm (som igjen har en egen app). Og man kan naturligvis si at veldig mange uansett bruker Strava, Intervals.icu, TrainingPeaks, TrainerRoad og what not til dette, men kanskje burde Wahoo hatt et minimum. 

Det er imidlertid mulig å synkronisere planlagte treningsøkter (inkludert sone/wattstyrte treningsøkter) fra Systm, TrainerRoad og TrainingPeaks. Samtidig er det også Summit Segments og Strava Live Segments, som har en viss nytte som treningsverktøy.

SUMMIT SEGMENTS: Tydelige fargegraderinger og øvrig viktig info om tid, gjenstående avstand og så videre på Summit Segments. Foto: Knut Andreas Lone

KLATRINGER: Man kan også gå inn og sjekke både gjennomførte og gjenstående bakker i Summit Segments. Foto: Knut Andreas Lone

Andre tester du bør lese

Test av Trek Charging Station - orden i systemet

Test av Garmin Edge 840 Solar

Test av Bryton Rider S800

Konklusjon

Wahoo Elemnt Ace leverer på noe av det den lover, men dessverre er det også en vesentlig del som ikke er god nok og langt unna det de lover. Det er altfor mye småtteri som lugger eller er for dårlig. Wahoo har kanskje vært litt for kjappe på avtrekkeren og hastet ut i takt med voksende markedsandel og brukernes ønske om en større touchcomputer. Når den har en så høy pris og er så stor, så bør batteritiden være ganske bra og i det minste i henhold til det den lover. Her svikter Wahoo ganske betydelig.

Vindsensoren kan nok enkelte finne nyttig, og hey, det er jo gøy med mye data, men spør du oss er den inntil videre ganske overflødig. Om det derimot skulle komme oppdateringer, som gjør at målingene blir eller kan gjøres mer komplekse, som at den blir kompatibel med andre aerosensorer eller det kommer egne kompletterende sensorer fra Wahoo. Inntil videre klarer jeg godt å kjenne selv om det er mye eller lite motvind, uten at jeg trenger konkrete data for å skrive på Strava «Seig motvind» i dag, når snittfarten har duppet under 30 km/t (*blunkefjes*). 

Skjermen er klar og oversiktlig, og tilskuddet av en stor touchskjerm er velkomment. Via appen er det (om den ikke lugger med tilkoblingen) enkelt å tilpasse oppsettet, og den er enkel i bruk på sykkelsetet også. Navigering og kart holder også bra nivå slik Wahoo-computerne alltid har gjort, men når så mye annet svikter, er det ikke godt nok. 

Scroll videre forbi faktaboksene under for å finne poengvurderinger m.m.

Denne saken er skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

Vis mer