Sykkeldekk er en relativt billig investering, som du kan få svært mye igjen for, enten det er på gravel eller landevei. Da gjelder det å velge riktig dekk til din sykkel og ditt bruk, for at opplevelsen skal bli optimal.
Forskjellen fra et dårlig til et bra dekk på din racersykkel eller grussykkel, kan få sykkelen til å føles helt ny. Samtidig er det både vekt og tid å spare på riktig dekkvalg.
Det er for eksempel ikke slik at det er smale dekk som er raskest, så du kan øke størrelsen på dekkene dine til din type bruk, og fremdeles sykle like raskt og øke komforten.
Fremveksten av gravel- og grussykler har også gjort at det er blitt større variasjon i størrelser og mønster på dekk til sykler med bukkestyre.
Vi skal ta deg igjennom variablene som er viktige når du skal velge dekk.
Hvor brede dekk skal jeg ha?
For rundt ti år siden var det en etablert sannhet at dersom du skulle sykle virkelig fort, måtte du ha så smale dekk som overhodet mulig.
Derfor var det ikke utenkelig at ryttere stilte opp med både 21 og 19 millimeter brede dekk i ritt som Trondheim-Oslo. Slik er det ikke lenger. Du skal jobbe ganske hardt bare for å finne noen som selger dekk i disse størrelsene.
Etter hvert som man forsket mer på det, viste det seg at det bredere dekk hadde minst like fort som smale dekk. Samtidig øker punketeringssikkerheten med bredere dekk, i tillegg til at de har bedre komfort.
BREDE DEKK: For ti år siden var ikke brede dekk en greie, nå bruker «alle» det.
I dag selges den gjennomsnittlige raceren med enten 25 eller 26 millimeter, enkelte kommer med 28.
Med den økende populariteten til grussykling, har også produsentene begynt å tilpasse syklene sine etter dette bruksmønsteret.
Flere og flere toppracere kommer nå med så mye som 32 millimeter dekklaring. Rene grussykler kommer med opp til 47 millimeter dekklaring.
Hvor brede dekk du bør har varierer ut ifra hvilken type sykling du bedriver.
Her kan du lese hvor mye du taper på å bytte fra 25 mm til 32 mm dekk!
Clincher, tubeless eller tubular?
I dag er det tre forskjellige dekktyper på markedet. Vi tar en kort oppsummering av hvordan de funker.
Clincher: Dette er det vanlige, tradisjonelle dekket. Kanttråd-dekk, på godt norsk. Det er et vanlig sykkeldekk med slange inni.
Tubular: Dette er den eldste dekkformen i sykling. Limedekk eller pariserdekk, på godt norsk. Der omslutter dekket slangen, som er sydd inn i det pølseformede dekket. Dekket limes fast på sykkelhjulmet, som må være spesiallaget for tubular.
Tubeless: Navnet er litt selvforklarende. Dette er dekk uten slange. Slangeløst, på godt norsk. Her må du også ha dekk spesielt designet for dekkene, for både dekket og felgringen på hjulene skal være lufttette. Dekkene fylles opp med latexguffe (som ekspanderer under trykk) for å tette eventuelle småhull.
GUFFE: For at tubeless-dekkene skal holde seg tette, må du fylle dem med latexguffe.
Men hvilke av dekktypene skal du velge?
Clincher er det lettvinte valget. Det er ikke noe gris, og er slangen punktert tar du den ut og bytter/lapper den, og setter inn en fungerende en. Er dekket utslitt, bytter du det ut.
Ulempene er at rullemotstaden er høyere, det er tyngre og det er mindre punkteringssikkert. Men det er snakk om marginalt alle parametrene.
Tubular gir bedre kontakt med underlaget og du opplever en bedre kontroll på sykkelen. Det er også mer punkteringssikkert og du kan kjøre på lavere dekktrykk (mer komfort) uten at det går utover rullemotstanden.
Det er dog noen ulemper. Dekket må limes riktig, ellers kan det være farlig å bruke. Limingen kan være grisete og krever litt erfaring for å få ordentlig til.
LIMEDEKK: Tubulardekk var lenge standarden i sykling, og inntil noen få år siden i proffsykling, men nå bruker flere og flere profflag tubeless i stedet.
Punkterer du må som regel dekket kastes, og tubulardekk er dyre. Punkterer du på tur må du også ha med et nytt dekk, for å erstatte det punkterte. Det er upraktisk.
Tubeless er den dekktypen som flere og flere velger, og fra fabrikk kommer flere og flere hjulsett som tubeless-ready. Tubeless er relativt nytt på landeveien, men er blitt brukt i terrengsyking i to tiår.
Dekket er litt tykkere, grovere og tyngre enn clincher og tubular. Fordelene er at de er mer punkterringssikre, og latexguffen tetter små punkteringer underveis på turen, uten at du mister dekktrykk.
Slangeløse dekk er de som har lavest rullemotstand, og dermed kan du også ha lavere dekktrykk, som gir økt komfort og bedre grep.
TUBELESS: Latex-guffe inne i sykkeldekket sørget for å tette små punkteringer.
Ulempene er at de er kronglete å montere. Du må også fylle på med fersk guffe minst én gang i løpet av sesongen. Og med guffen kan det også bli litt grisete, og det kan oppleves mer masete dersom du varierer mellom forskjellige dekkstørrelser.
Skulle du få et større hull i tubeless, er det heldigvis og faktisk enkelt å lappe dem.
Her kan du sette deg mer inn i de forskjellige dekktypene som finnes!
Hvor mye lufttrykk skal jeg ha i sykkeldekkene?
Det er mange faktorer som spiller inn når du skal velge riktig dekktrykk. Vekta di, bredden på dekkene og faktisk spiller også været en rolle.
Mange sverger nok til høyt lufttrykk og tenker heller for mye enn for lite. Og mye luft er helt sikkert raskest! Svaret er nok nei.
I denne artikkelen gir vi deg en innføring i det viktigste om dekktrykk, samt en tabell som gjør det enkelt å vite hvor mye luft du skal ha i dekkene dine.
Hvor mye lufttrykk skal jeg ha på gravelsykkel?
Gravelsykling (grussykling) er den nye trenden "alle" har slengt seg på.
Når det kommer til denne typen sykling, er forutsetningene for dekktrykk litt annerledes og litt mer komplisert enn på landeveien.
Mens landeveien består av asfalt (stort sett bra, av og til dårlig), handler det mest om komfort og rullemotstand.
På gravel er underlaget mer varierende, alt fra grov grus og steinete underlag, til fin og løs grus. Ikke bare hvor mye trykk du har i dekkene, men også hvor mye trykk i hvilke type dekk har noe å si.
I denne artikkelen guider vi deg gjennom hele sulamitten av dekktrykk til gravelsykkel!
