GRUSSYKKEL: Med en grussykkel åpner mange naturskjønne og bilfri muligheter seg. Les våre tester og guider før du velger deg sykkel! Foto: Knut Andreas Lone
Grussykling er den raskest voksende trenden i sykling, og de siste årene har antall syklister vi møter på grusen i Norge eksplodert.
Mange produsenter har nå et like bredt utvalg av grussykler som landeveissykler. De to sykkeltypene ser ganske like ut, men det er en del forskjeller. Begge har bukkestyre, men den kanskje største forskjellen er at gravelsyklene har vesentlig bredere dekk.
Flere foretrekker dem fordi du kan sykle sånn passe fort på landeveien, samtidig som du kan svinge av inn i marka og sykle bekymringsfritt rundt der.
Test av billige gravelsykler som passer nybegynnere
De siste årene har Landevei testet en rekke rimelige gravelsykler.
White GX LTD fra XXL en sykkel som virkelig imponerer oss. Den koster bare 13 999 kroner, men har en utstyrspakke som er sjeldent god.
I motsetning til de fleste andre sykler i prisklassen har den 10-delt drivverk og kommer i tillegg med hydrauliske skivebremser.
Gavia Terra Comp er enda billigere, men har ikke hydrauliske skivebremser. Den har likevel veldig mye godt for seg, dersom du er helt fersk og vil ha en så billig gravelsykkel som mulig.
Merida Silex 200 er en annen billigere grussykkel som kan brukes både til bikepacking og sykling til og fra kontoret. Den har oppreist sittestilling og koster kun 13 999 kroner.
RIMELIGE VARIANTER: Tre grussykler fra Ridley, Specialized og Cannondale som ble testet i 2023. Foto: Knut Andreas Lone
Vil du ha en sykkel som er et hakk hvassere med tanke på utstyr og vekt, er dette gode alternativer:
Ridley Kanzo A er en sykkel som XXL har skreddersydd for det norske markedet og er en av de billigere syklene med hydrauliske bremser som du kan få tak i her til lands.
Cannondale Topstone 1 er en av de dyreste blant det vi definerer som rimelige gravelsykler, og kommer også med den beste girgruppen av de tre syklene nevnt ovenfor, Shimano GRX800/600.
Fara Gr4 er den nyeste sykkelen til det norske merket, og vekket oppsikt i sykkelmedier verden over grunnet sine massive terrengdekk. Landevei fikk gleden av å være blant de første til å teste sykkelen, og den leverer virkelig varene.
Cannondale SuperX er en aero-gravel, bygget for fart og raske ritt. Den har også stor dekklaring som gjør den ganske allsidig, men brukergruppen er antagelig snever likevel.
Factor Ostro Gravel er en gravelsykkel, men geometrien er veldig nær en landeveissykkel, som den har sin inspirasjon fra. Sykkelen har nemlig tatt de aerodynamiske formene til Ostro VAM og har aerostyre, men har en dekklaring på hele 45 mm og er designet for lynrask grussykling.
Ridley Kanzo Fast er en rask og aerodynamisk gravelsykkel som også kan fungere som en robust landeveissykkel.
Wilier Rave SLR er en lynkvikk og skarp grussykkel med rekordlav vekt og Campagnolos 13-delte Ekar-drivverk. Den har verken skjermfester eller bagasjefester.
3Ts Exploro RaceMax er laget for å være en aerosykkel som både kan brukes med breie grusdekk eller smalere landeveisdekk. Den kan også bruke både 700c og 650b-hjul.
En av de største nyhetene i Norge er Fara AR, en spesialmodell for bikepacking. Vi har testet hva den duger til, enten det er bikepacking, landeveissykling eller lange gravelturer.
Den internasjonale sykkelbransjen er fortsatt ikke enige om hva en gravelsykkel skal og kan være. Tidligere var det et poeng å distansere grussykler fra sykler ment til cyclocross-ritt. Gravelsyklene har oftest vært mer en videreutvikling av komfortracere for landeveissyklende mosjonister enn sykler laget for ambisiøs høyfartssykling.
RACEMAX: 3T Exploro Race Max er en ekstrem aerogravel-sykkel med gigantisk underrør og racerlik geometri. Foto: Henrik Alpers
Canyon Grizler en annen våre favoritter til allsidig sykling. Den er laget som en robust gravelsykkel som kan brukes til bikepacking, men den er likevel kvikk på veien og lettsyklet på fine grusveier.
Skal dekket på en gravelsykkel være steinhardt eller mykt? Vi forklarer deg hva som er riktig dekktrykk på grusracere, samt den enkle vitenskapen bak. Vi tar for oss både slangeløse dekk og vanlige dekk i denne saken.
Test av gravelsykkel med demper
Noen grussykler, slik som den spesielle BMC URS LT har ekstra demping innebygd. Det skal øke komforten enda mer, samtidig som du kan kjøre røffere terreng.
Skal du kjøre røffere terreng, trenger du gjerne også bredere dekk, kanskje også med litt knaster.
DEMPING: På BMC URS LT One er det innebygd demping i gaffelen.
Hvilket utstyr trenger jeg til gravelsykling?
Du trenger ikke voldsomt med utstyr for å komme i gang med gravel. Vi skal ta deg gjennom det aller viktigste.
Dette utstyret trenger du
1. Sykkel
Sykkel er selvsagt det elementære. Det er for lengst kommet egne gravel-sykler, men både landeveissykler og cyclocross-sykler brukes ofte til grussykling.
Felles for gravelsykler er at de har større dekklaring og bredere dekk, for mer komfort og bedre grep. De har bukkestyre, men litt mindre aggressiv posisjon, for at du skal tåle de lange, tøffe turene bedre. Vi sier også at syklene er mer stabile - sykkelen skyter ikke til siden ved hver minste bevegelse, slik en landeveissykkel gjør.
Dette gjør at gravel-syklene er mer allsidige enn landeveissyklene. Du kan selvsagt også sykle landevei med dem, og med mindre du er over middels erfaren vil du ikke oppleve de som tregere enn en racer.
Og som nevnt: Det er ingenting i veien for å bruke landeveissykkelen din. Bruker du 32 mm dekk er disse knapt tregere enn 25 mm dekk, samtidig som du får mer komfort og grep. Bruker du tubeless (slangeløst) blir forskjellen enda mindre, samtidig som du kan kjøre lavere trykk, som er mer fordelaktig på grusen.
2. Dekk
Skal du dra eventyret ekstra langt blir selvfølgelig dekkvalg ekstra viktig. En landeveissykkel med 32 mm dekk har selvsagt begrensninger på hvor den kan brukes.
Skal du for eksempel sykle over vidda, hvor det varierer mellom grusvei, traktorvei og natursti, krever det brede, solide dekk.
Sykler du i all slags terreng og vær, bør det gjerne være litt knaster på dekkene også, så de sitter litt bedre på veien.
Men tar du eksempelvis majoriteten av veiene i Nordmarka, holder det i massevis med 32-35 mm dekk uten noe mønster. Ellers anbefaler vi som nevnt 40 mm brede dekk.
3. Sko og pedaler
Igjen: Landeveisoppskriften funker altså her, om man sykler på generelt velholdte grusveier.
Men - det er absolutt best å bruke SPD-pedaler og terrengsko. Terrengsko er laget for å kunne gå med - i tillegg til at de er enklere å klikke inn og ut av.
Det være en fordel å finne mer komfortable sko. Du skal tasse rundt, kanskje sette opp et telt eller gå over et stiparti.
4. Klær
Førsteprioritet er selvsagt en god bukse. Det er røffere underlag i mark og skog, du beveger deg gjerne mer på setet, og du bør ha noe som tar godt i mot støyen.
Utover det kan du egentlig gjøre hva du vil. Det er utrolig forfriskende å bare hive på seg en t-skjorte og dure av gårde.
Hvis vi kan anbefale at det er én ting du har, kjøp det vi kaller «gravel-shorts». Dette er som en vanlig sykkelbukse, men den har gjerne lommer på lårene for lett tilgjengelighet til mat eller mobil, samt lommer på ryggen. Det gjør det litt enklere å bare sykle i en t-skjorte.
Så må du selvfølgelig ha klær som sørger for at du kan håndtere hva enn for vær du velger å sykle i.
5. Vesker
Om du bare har en vanlig shorts, løser du problemet med lagringsplass med en veske på sykkelen, gjerne en styreveske. Da har du alt innenfor rekkevidde under hele turen. Husk at stil er ikke så viktig på gravel, så da er det helt aksepabelt med en veske hengende fra styret.
Har du en stor nok styreveske kan du egentlig ha alt du trenger i den. Alt fra mat, telefon, bankkort, klær, og kamera kanskje?
6. Reservedeler
For det er noe som er ganske viktig når du skal på graveltur. Du sykler gjerne på utilgjengelige steder, langt ute i skogen, og da kan du ikke bare hoppe på en buss, om uhellet er ute.
Vi har laget en enkel liste til deg, så du vet hva du skal ha med deg:
En gang var all sykling gravelsykling, for asfalterte veier var ikke noe som fantes ennå. Så når var det egentlig gravelsykling versjon 2.0 kom til verden? Her er vår raske oppsummering av gravelsykkelens historie.
Tips til nybegynnere
Er du helt fersk som gravelsyklist har vi et par tips for at du skal komme best mulig i gang med syklingen.
1. Klatre sittende
Mens vi på landeveien gjerne er vant med å reise oss så fort det kommer en motbakke, for å riste løs litt i beina og avlaste rumpa, er det nødvendigvis ikke der du bør reise deg på gravel.
Det er løsere underlag og reiser du deg, spinner gjerne og mister moment. På gravel er det aller mest effektiv å ta motbakkene sittende, så reiser du deg fra setet i litt slakere terreng.
2. Drikke og mat
Er du vant med å sykle i områdene utenfor storbyen, er det som regel alltid en butikk eller bensinstasjon i nærheten, hvor du kan bunkre opp med vann og drikke.
Slik er det ikke alltid på grusveiene. Noen sjekker påfyllingsmuligheter på forhånd, og andre igjen fyller styrevesken med barer, bananer og nøtter til hele turen.
3. Vær forberedt
Henger litt sammen med punktet over, men sørg for å være godt forberedt. Det er ofte mange veier på kryss og tvers, du er langt fra sivilisasjon og du kan rote deg borte. Da kan fort veien hjem bli lenger enn på landeveien.
Derfor gjelder det å vite hvor du er og skal, ha rikelig med næring og reservedeler, i tilfelle uhellet er ute.
4. Smil og vær glad
Gravel er frihet, moro og sykkelglede. Smil og hils på de du møter ute på veien, og ikke vær redd for å prate med andre syklister du møter.
Hva er gravel?
Grussykling er overhodet ikke noe nytt, verken for deg eller proffsyklister. I Norge har allemannsretten latt oss sykle på grusveier lenge, men i utlandet har ikke gravel skutt fart før de siste årene.
Gravel betyr selvsagt grus, men gravel-sykling har likevel en ganske bred definisjon. Uttrykket og kategorien stammer fra USA, hvor det spesielt i Midt-Vesten er endeløse «dirt roads», eller grusveier om du vil, å bryne seg på.
Essensen handler selvsagt om selve underlaget, men det kan være alt fra hardpakket grus til steinete og grovere vei. Det kan være på skogsveier, på smale stier i en åsside, mellom åkere eller på vidda.
Men i like stor grad handler grussykling om tankesett. Gravel er alt fra tur, bikepacking til konkurranse, og handler i stor grad om hva man selv velger hva det skal være. For mange er gravel tilbakelent og uformelt.
Og for mange er nettopp det viktig, at det ikke er noen regler eller standard for gravel. Vi kan grovt forenklet si at gravel-sykling i dag er der snowboard var til å begynne med. En liten rebell av en gren, som sakte men sikkert blir kommersialisert og formalisert.
Tre gode grunner til å begynne med gravel
1. Eventyr og natur
Selv om gravel er blitt en konkurransegren, og det kanskje spesielt i USA blomstrer opp mange store ritt, handler de mest om eventyret.
Gravel er gjerne langt og hardt, men med skiftende underlag og omgivelser, og det er opplevelsen av sykling og det sosiale det handler om.
Da Maurice Garin vant den første utgaven av Tour de France i 1903 var veiene i hovedsak grusveier. Gravel er på mange måter tilbake til røttene.
Det er selvsagt mange slående naturopplevelser på landeveissykkelen, men akkurat der opererer landevei og gravel i to forskjellige kategorier.
Landevei er kultur - gravel er natur.
Tar vi for eksempel en av våre absolutte favoritturer, Gjøvik-Oslo, vil du kunne klare å gjennomføre denne på landeveissykkel, men det vil nok ikke bli veldig trivelig. På gravelsykkel og med bredere dekk er dette imidlertid en drøm.
På grusen trenger du i svært liten grad bry deg om trafikken, og det er både tryggere og mer avslappende. Gravel er rustikk. Du sykler gjerne på avsides veier, et godt stykke unna sivilisasjonen, og det er deg, sykkelen, selskapet ditt og naturen det handler om. Du kan nå mer utilgjengelige og svunne steder.
2. Fokus på opplevelser
På grusen kan du kan høre deg selv tenke og puste, fuglene som kvitrer eller elgen som roper, og du kan snakke med turpartneren din uten å måtte rope halvparten av tiden.
Du kan selvsagt sykle raskt på grus også, men sykler du eksempelvis i Nordmarka, sykler du en god del saktere enn på landeveien. Det skyldes både underlag, stigningsprosent og svinger. Grusveier er ikke laget for å kjøre eller sykle fort - kun komme seg frem.
Mens landeveissykling ofte handler om fart og KOM eller QOM på Strava, er sosialt og moro to nøkkelord i gravel-miljøet. Mens landeveissykling er forknytt i tradisjoner og konvensjoner, gjør gravel bare sin egen greie, uten noen påtvungne etiketter.
3. Mindre utstyrspress
Mange som er landeveissyklister sykler også gravel, og tar gjerne med stil og sveis fra landeveien. Men på gravel er det som sier du må ha lange sokker eller den og den trøya.
På gravelsykkelen er det litt kult å være hipster, så her ser vi stiler på hele skalaen. Vil du sykle i t-skjorte og ankelsokker, bestefarssjkjorte, hawaii-skjorte, konsert-t-skjorter fra 1988 - værsågod - suit yourselv. Vi møter til stadighet gravel-syklister i marka, som åpenbart kjører en zero f**ks given-stil.
Ikke tenk noe på at du må ha en dyr gravelsykkel heller. Billig funker veldig bra.
Til slutt - du kan fint bruke landeveissykkelen din til å sykle gravel. Sett på så brede dekk som det er plass til på sykkelen din, og så kan du håndtere det aller meste av grus i Norge.
Dette forventer vi av en gravelsykkel
Vi forventer at dagens grussykler har plass til minst 40 mm brede dekk. Dette gir rom for å bruke gode piggdekk om vinteren, i tillegg til at 40 mm grusdekk er å anbefale på ganske grove grusveier I tillegg er dette dekkbredden du bør ha når du sykler med bagasje.
Av de rimeligste gravelsyklene er det de norske kjedenes husmerker som ofte byr på mest sykkel for pengene. Intersport og G-Sport sin Diamant AR Tiagraoverbeviste oss med gode kjøreegenskaper og gjennomtenkt oppsett da vi testet den.
Disse rimelige grussyklene er også supre som pendle- og sykle-til-jobben-sykler. De tillater også flotte omveier gjennom Marka til eller fra kontoret.
Videre ønsker vi at en grussykkel har et godt spenn i girutvalget. Altså, vi vil gjerne ha både lette og ganske tunge gir. Skal du sykle mest på grus og med bagasje, er det viktigst med lette gir. Ønsker du å bruke sykkelen som en landeveissykkel og gjerne delta på fellestreninger på veien, bør du ha tyngre gir.
Nordmarka har et av de tetteste nettverkene av grusveier i verden, og antallet serveringssteder i skogen er stort. Her får du full oversikt over de flotteste turene, for alt fra for barnefamilier til de absolutt sterkeste.
BRA REKKEVIDDE: En stor kassett gjør en gravelsykkel enda mer allsidig. Foto: Knut Andreas Lone
Ønsker du at sykkelen kan brukes både til landeveissykling og bratt grussykling med bagasje, vil du nok ønske deg et drivverk med todelt krank. Er det kun en krankskive bør du kjøpe en sykkel med terrengkassett - altså at du har både tunge og lette gir.
Det finnes gravelsykler både med den vanlige racersykkelhjulstørrelsen som kalles 700c og med de litt mindre hjulene som kalles 650b. Grussykler med 650b-hjul har gjerne enda større dekklaring enn syklene beregnet på 700c-hjul.
På noen sykler kan du bruke begge de forskjellige hjulstørrelsene for ekstra allsidighet.
Utviklingen av grussykler de siste årene har påvirket utviklingen av landeveissykler og cyclocross-sykler. De fleste landeveissykler som lages i dag vil ha plass til 32 mm breie dekk - noe som gjør at overgangen mellom landeveissykler og grussykler kan være noe flytende.
Cyclocross-sykler har på sin side fått mer lik geometri som gravelsykler, samt større dekklaring også de.
Alle våre tester av gravelsykler
Allerede abonnent?
Landevei er Norges største og beste sykkelnettsted
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
69 kr/md i 12 md*
129 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
