I hundre år var bremser på landeveissykler enkle felgbremser, der gummiklosser bremset mot felgen. De siste fem årene har skivebremser tatt over det meste av landeveismarkedet og 100 prosent av det nye grussykkelmarkedet.
Mens terrengsykler i lang tid har kommet med skivebremser og vært foretrukket blant terrengproffene, var det med stor skepsis blant landeveisproffene at dette ble tillatt foran 2016–sesongen.
Deretter gikk det bare noen måneder før det ble midlertidig forbudt, etter mistanke om at det hadde skapt stygge kuttskader på en rytter under Paris–Roubaix.
Siden er det mye som har forandret seg, og nå sykler alle profflag, både på kvinne og herresiden, med skivebremser.
Årsaken er ganske enkel: Skivebremser gir bedre stoppkraft – spesielt på vått føre.
Samtidig frigjør det også plass til større dekk, uten at det går utover sykkelens geometri. For de siste årene, i symbiose med skivebremsens fremvekst, har også brede dekk blitt veldig populære.
Med bredere dekk kan du sykle med lavere dekktrykk, uten at det går noe tregere av den grunn. Det lavere trykket gjør også at du har mer komfort og reduserer sjansene for punktering.
Sammen med skivebremser har du da rett og slett en tryggere og bedre opplevelse på sykkelen.
Til sykkelen er det imidlertid flere forskjellige skivebrems–typer.
En sykkel kan utstyres med hydrauliske, semi-hydrauliske eller mekaniske skivebremser. Men hva er forskjellen på dem, og hva er anbefalt på en gravel– eller landeveissykkel?
Hydrauliske skivebremser
Skal du først ha skivebremser på en landeveissykkel, er det hydrauliske skivebremser vi anbefaler.
Dette er et helt lukket system, der det er et gitt trykk og olje i bremsehendelen, bremseslangen og bremsekaliperen.
Når du trykker inn bremsehendelen øker trykket, og to stempler komprimeres mot bremseskiven. Slipper du hendelen går de to stemplene fra hverandre igjen.
Du må selvsagt bytte bremseklosser når de er slitt, men bortsett fra dette er systemet tilnærmet lik vedlikeholdsfritt.
NÅTID: Hydrauliske skivebremser er etterhvert blitt kompakte, lette og svært effektive.
De ulike girgruppene, SRAM, Campagnolo og Shimano, har alle forskjellige systemer. De utfører jobben på lik måte, men vil oppleves ulikt. Den ene vil derimot ikke være bedre enn den andre.
Det finnes strengt tatt ingen ulemper med hvordan de hydrauliske skivebremsene fungerer, men det er noen praktiske ulemper.
Det krever en viss kunnskap og noe ekstra utstyr å jobbe med hydraulikk, enn det krever å bare kutte en bremsevaier. Selv om det er lengre mellom serviceintervallene enn med mekaniske bremser, er det mange som setter sykkelen inn på et verksted for å få dem justert.
DYR MORO: Skivebremser er litt dyrere enn felgbremser, men vi mener det gir en bedre totalopplevelse. Foto: Jimmy Hansen.
Like fullt, vi har mange mekketips for skivebremser her på siden.
Selve bremsehendelen kan også oppleves noe større og mer klumpete enn vanlige bremsehendler. Men hendlene blir stadig mindre, og Shimanos elektroniske girgrupper har hendler som er tilnærmet like små og nette som de mekaniske.
FØRSTE GENERASJON: Her ser vi første generasjon hydrauliske skivebremser med elektroniske gir. Siden 2015 er både hendler og kalipere blitt mindre.
Semi-hydrauliske skivebremser
Dette er en løsning der selve bremsekaliperen er hydraulisk, mens det er en vaier som trekker i selve kaliperen. Dette gjør at vi får den samme kraftige bremseeffekten som på en hydraulisk skivebrems – gitt at vaieren glir friksjonsløst.
Denne løsningen kan vi ofte se på sykler i mellomprisklassen. Det er bedre enn mekaniske skivebremser, men ikke like effektivt som en hydraulisk skivebrems.
SEMI-HYDRAULIKK: TRP Spyre HY/RD er en velfungerende semi-hydraulisk brems. Den er vanlig på cyclocross-sykler i mellomprisklassen.
Vi vil eksempelvis anbefale å gå ned på øvrig utstyrskvalitet for å prioritere hydrauliske skivebremser, heller enn en dyr girskifter med semi-hydrauliske skivebremser.
Om du har en sykkel med mekaniske skivebremser, kan du enkelt oppgradere til semi-hydrauliske skivebremser. Du vil få en bedre og mer presis bremseeffekt, men skal du ha et rent hydraulisk system, må du også bytte de kostbare girhendlene.
En ulempe med semi-hydrauliske bremser, er at selve kaliperne er fiklete å justere. De krever samme kompetansenivå som de hydrauliske kaliperne når de skal repareres.
KLUMPETE: Selve bremsekaliperen på en semi-hydraulisk brems er klumpete. Men bremsehendelen er den samme som på en mekanisk sykkel.
Mekaniske skivebremser, snart historie?
Denne bremsetypen finner du oftest på de rimeligste syklene. Vi mener at det er få gode mekaniske skivebremser på markedet
Dette er en skivebrems med vaiertrekk. Du bruker samme girhendler som på en racer med felgbremser, og en lang vaier går ned til selve bremsekaliperen. På disse bremsekaliperne er det ikke begge bremseklossene som presses mot skiva, kun den ene. Det betyr at du må justere dem oftere.
Bremsekaliperene er ofte enkle, og av en kvalitet som gjør at de etterhvert vil bremse dårlig og ha dårlig retur. De er ofte tunge, og skal de fungere godt må de vedlikeholdes unødvendig ofte.
BRA BREMS: TRP Spyre er en god mekanisk skivebrems. Like fullt spår vi at mekaniske skivebremser er historie om fem år.
Bremsestrømpen går helt ned til navet, og det er større sjanse for å få smuss og drit inn i bremsestrømpen enn på en vanlig felgbrems. Dette vil igjen gjøre at vaieren glir dårlig.
I tillegg er selve mekanismen i kaliperen sårbar for støv, skitt og smuss, som vil gjøre at den blir hard å klemme inn, den vil også ha treg retur, noe som vil føre til at den kan subbe.
Vel, det finnes noen som er helt ok. Men mekaniske skivebremser til sykler fungerer simpelthen ikke spesielt bra i lengden, enten det er racer eller terrengsykler.
FAVORITT: Paul Components Klamper er uhyre enkel å justere, solid og funksjonabel. Men prisen er også høy, og mange velger heller hydrauliske kalipere.
Populære om du sykler jorda rundt
De mer raffinerte, mekaniske skivebremsene ble raskt utkonkurrert av de hydrauliske løsningene.
Men en gruppe syklister sverger fortsatt til mekaniske skivebremser. Dette gjelder de som sykler langturer, altså de som krysser kontinent, sykler jorda rundt eller sykler på steder uten tilgang på verksted eller reservedeler.
Mekaniske skivebremser er nemlig enkelt å reparere selv, og det kan typisk repareres med deler du finner på et lokalt marked. Vi har eksempelvis funnet deler som kan reparere mekaniske skivebremser på et ruralt marked i Zambia - på samme sted finner du ikke akkurat riktig hydraulisk olje.
Mekaniske skivebremser vi mener er bra på dagens marked, er kaliperne fra Paul Components, TRP Spyre eller Avid Juicy 7.
En mekanisk skivebrems fra eksempelvis Paul Components, er laget nettopp med langdistansesykling i tankene.
Disse bremsekaliperne koster mellom 1200 og 2500 kroner per stykk, og totalsummen kan da være nesten like høy som en rimelig sykkel med dårlige, mekaniske skivebremser.
GOD BREMS: Avid BB7 er en god mekanisk skivebrems. Den er også nesten like dyr som hydrauliske skivebremser.
