Så mye luft skal du ha i dekket når du sykler gravel

Om du ikke har lyst til å lese kunnskapen som ligger bak dekktrykket du skal velge (det er helt greit, for det er ikke nødvendigvis sexy innhold), kan du scrolle deg ned til tabellen lengre ned i saken. Der får du den umiddlebare fasiten på ditt perfekte utgangspunkt. 

Men før vi gyver løs på fagkunnskapen, vi skal fortelle litt mer om rullemotstand, dekkbredde, dekktype og sykkelstil. 

For mens det på landeveissykler er små forskjeller på dekktype, er det langt større forskjeller på graveldekk. På en landeveissykkel er det slik at enten sitter vi dønn fast i asfalten, eller så velter vi. 

Slik er det ikke på grussykler, der gjør det slettes ingenting med litt drifting. 

La oss begynne med litt basiskunnskap - du finner mye av den samme kunnskapen i vår store artikkel om dekktrykk til landeveissykler. 

Kort om rullemotstand

Jo høyere trykk, jo fortere vil jeg rulle, ikke sant? Definitivt ikke. Når et dekk ruller på grusen foregår det en kontinuerlig deformering av dekket mot underlaget. Jo bedre et dekk kan folde seg over ujevnheter i underlaget, jo mindre rullemotstand.

Hvorfor?

Et dekk med for høyt trykk vil simpelthen gjøre mikroskopiske sprett rett opp og over ujevnhetene, heller enn å rulle over. Det vil altså bevege seg i en annen retning enn fartsretningen, og dette gjelder altså hver minste sten dekket treffer på tur. Og det er jo noen millioner småstein vi skal rulle over. 

Men hvorfor er det så mange som likevel har høyere dekktrykk enn det som gir minst rullemotstand?

Rullemotstand er selvsagt ikke alt. Dekktrykket som gir optimal rullemotstand når du ruller, er ikke nødvendigvis mest effektiv når du tråkker til litt hardt, særlig når det er snakk om litt kraftigere akselerasjoner. 

Da kan sykkelen fort oppleves litt svampete, eller som den henger igjen i underlaget. Det gjør den vitterlig også. Det dekktrykket som er optimalt ved jevn sykling, er altså ikke nødvendigvis det mest effektive ved ujevn sykling. 

Kort om ulike dekktyper

Bedre dekk er laget av mer føyelige materialer, og de vil dermed gi deg mindre rullemotstand. De dyreste dekkene er laget av den beste dekkstammen og den beste gummien, der begge deler folder seg mot underlaget. 

Dette gir mindre rullemotstand i seg selv, om vi sammenligner dem direkte med et rimelig dekk. I billige dekk brukes det ofte mye gummi i dekkstammen, for det er enklere enn å bruke mer føyelige materialer - som eksempelvis bomull eller nylon. 

Dekk som har ekstra punkteringsbeskyttelse eller mye mønster, vil også ha høyere rullemotstand. Et dekk som er laget av bomull, med kun en tynn gummifilm malt oppå, vil være det som gir aller mest rullemotstand. 

Men det dekket vil ikke sitte særlig godt på underlaget, og du vil punktere i løpet av få meter. 

Så hva velger du? Vel - nå snakker vi om dekktrykk - og hvordan du skal lære deg litt om et godt dekktrykk for din kjørestil og vekt - slik at du kan eksperimentere videre. Bare forhold deg til dekket som sitter på, så prøver du heller et annet dekk når de er slitt ut. 

Kort om dekkbredde

Det er kanskje litt kontraintuitivt om en ikke er kjent med fysikken i et dekk, men jo større volum dekket har, jo mindre lufttrykk trenger du. Et smalt landeveisdekk på 23 mm har ofte 2-3 ganger så høyt dekktrykk som et grusdekk på 40 mm bredde. 

Men hva er egentlig fordelen eller ulempen med lavere dekktrykk? Vel, det er stort sett bare fordeler. Dekket folder seg bedre mot underlaget, det er nå en ting. Det er mer komfortabelt, det er nå en annen ting. I tillegg gir det også bedre grep. Lavere dekktrykk gjør at dekkets avtrykk mot underlaget blir bredere - ikke lengre og smalere. 

Dette gir altså bedre grep, uten at det går ut over rullemotstanden. 

Men hvor bredt er passe bredt? Til grussykling i Norge anbefaler vi dekk mellom 32 og 45 mm bredde. 

Hva med tubeless?

Du kan lese alt om tubeless-dekk i denne artikkelen.

Slangeløse dekk, eller tubeless-dekk om du vil, har mange fordeler. Den gyldne kombinasjonen av lavere dekktrykk, mer komfort, mindre rullemotstand og så godt som null punktering er virkelig vinn-vinn. 

Særlig er punkteringsargumentet en vinner. 

Optimalt for meg - suboptimalt for deg

På landeveissykler er det ganske lite rom for individuelle preferanser i dekktrykk, men på gravelsykler kan det være større forskjeller. 

Noen liker knallharde dekk som spretter på grusen, mens andre liker lavt dekktrykk der gummien nærmest folder seg rundt hver minste småstein. 

Grusen du sykler på rundt Oslo er ganske fin, mens grusveiene på steder med lite biltrafikk kan være ganske grov. Dette gjør at vi ofte velger forskjellig dekktrykk, selv om dekkbredden kanskje er lik.

Hva som er riktig dekktrykk avhenger av både kjørestil og dekktype. Teknisk gode og godt trente syklister ofrer gjerne litt grep på løs grus, for følelsen av en mer responsiv og lettrullende sykkel. 

De er slettes ikke redde om sykkelen drifter litt i svingene når det er tørr løsgrus oppå den harde grusen, men dette er ikke for alle. 

Mindre øvede syklister foretrekker ofte litt mer grep og trygghet i svinger, og må kanskje sykle med litt mer rullemotstand. 

Hva med kroppsvekt?

Selvsagt spiller vekten på den enkelte syklist en hel del, men også her er det individuelle forskjeller. Kjørestil, vektfordeling på sykkelen, dekktype, dekkbrede og ja.. egentlig alt vi har vært innom ovenfor spiller inn på valgt dekktrykk. 

Men fortvil ikke - vi er nå kommet til vår famøse tabell for dekktrykk!

Slik leser du tabellen

Ettersom de aller fleste grussykler nå kommer satt opp slangeløst - eller er tenkt satt opp slangeløst - er tabellen laget for slangeløst oppsett. 

Denne tabellen gir deg et veldig godt utgangspunkt for dekktrykk på gravelsykkelen din - og så er det bare å jobbe seg videre derfra.

Om du ønsker å sykle med dekk og slange, legger du simpelthen på 10 psi når du pumper opp. 

Da er det bare å sette i gang å pumpe - god tur!

God tur!