Sykkelstyrer gjør akkurat den samme jobben i dag som før krigen. Du hviler hendene enten oppå girhendlene slik at du har kontroll over gir og bremser, eller hviler dem på styreflaten i lange klatringer. Når det skal gå skikkelig fort, «setter vi oss i bukken».
Vanlige landeveisstyrer kommer i bredder fra 34-48 centimeter, der bredden gjerne måles c-c, eller center-center. Dette betyr at styrebredden måles fra senter til senter, på enden av styret.
Tradisjonelle landeveisstyrer kommer i utallige fasonger, og kjært barn har mange navn. Når de ulike styreformene navngis, refererer vi nesten alltid til hva slags fasong styret har i bukken - sett fra siden. Vi har klassiske styrer der selve bukken er helt flat, og vi har mer moderne styreformer ofte omtalt som «shallow», med kortere avstand fra toppen til bunnen av styret.
Felles for alle styrene er at de gjør den samme jobben. Når du skal velge styre handler alt om personlig preferanse - det ene er ikke bedre enn det andre. Styrets form er fast - men justeringen av gir-og bremsehendler er individuelt.
Hvor bredt styre skal jeg velge, enten det er gravel eller vanlig?
En gammel tommelfingerregel sier at du skal begynne med et styre som er cirka like bredt som skuldrene. Den regelen kan vi begrave her og nå - om du likevel vil følge den kan du jo først prøve å finne ut hvor på skuldrene du skal måle.
Styrebredde handler langt mer om personlige preferanser, enn hva som er korrekt i følge en mal.
Men hva ville vi gjort? Ikke gjør det verre enn at du begynner med det styret du har på sykkelen - videre kan du prøve et styre som er både bredere og smalere, samt ulike styrefasonger.
Noen syklister har sterke preferanser på styrefasong, og har samme styre gjennom hele karrieren. Andre igjen kunne ikke brydd seg mindre.
Karbon eller aluminium?
Karbon er lett, stivt og dyrt - aluminium er rimelig og litt tyngre. Rent praktisk spiller det ingen rolle hvilket materiale styret ditt er laget av, selv om karbon gjerne gir litt mer skryterettigheter.
Et karbonstyre kan fint koste, hold deg fast - opp til 10000 kroner, mens et aluminumsstyre med samme fasong kan koste 699 kroner.
Heldigvis får du også rimelige karbonstyrer. Legg forsåvidt fra deg bekymringen over at et karbonstyre knekker sånn helt uten videre, eller at det er farlig.
Integrert styre
Dette er bukkestyrer der styre og stem er støpt sammen til en enkeltdel. Uansett hva slags fasong styret har - er «integrert styre» kategoribeskrivelsen.
Den store fordelen med integrerte styrer er selvsagt at du får et elegant utseende på sykkelen, ulempen er at du ikke kan justere styret i akkurat den vinkelen du vil ha.
Slike styrer er svindyre, og de vil heller ikke utgjøre noen som helst forskjell i prestasjon. Er det verdt å bruke 5-10000 på et slikt styre? Tja, du får se på det litt som fete felger på en Tesla.
Integrerte styrer har gjerne innvendig kabelføring, altså går både bremseslanger, vaiere eller ledninger om du har elektriske gir - inni styret. Dette gir et mer ryddig utseende, enn om vaiere og strømper henger og slenger utenfor.
De kan være mer krevende å sette opp, og mange setter bort jobben til en mekaniker.
I dag leveres de fleste sykler over et visst utstyrsnivå med integrerte styrer.
I ETT STYKKE: Integrerte styrer er normen på dyre sykler, om noen år trolig også på rimelige sykler. Foto: Ridley Belgium.
Gravelstyre
Styrene som monteres på gravelsykler er ofte to centimeter bredere enn de ville vært på en vanlig landeveissykkel, men dette er ikke den eneste forskjellen. De har gjerne «flare», eller utoverbøy på norsk.
Dette betyr at styret er bredere i bukken enn det er oppe ved bremsehendlene.
Teorien er at med et bredere styre har du bedre kontroll over sykkelen, noe som er viktig siden du ikke har like god styring på grusen som asfalten.
Du finner også vanlige styrer med utoverbøy, men gravelstyrene har kort forklart mer, mye mer.
Et landeveisstyre kan typisk ha to centimeter flare. Altså er et landeveisstyre som er 44 cm bredt 44 cm målt i bukken, og da 42 cm målt ved hendlene. Et gravelstyre kan fint være 50 cm i bukken og 42 cm ved hendlene.
UTOVERBØY: Specialized Crux har et styre med fire centimeter utoverbøy - altså det er fire centimeter bredere i bukken enn oppå selve styret. Foto: Specialized.
Om du kjøper et gravelstyre som er laget av karbon, er det gjerne laget for å være litt fleksibelt, eller støtdempende om du vil. Dette er knapt merkbart når du sykler, men etter en langtur har du ofte merkbart mindre vondt i hender og skuldre.
Gravelstyrer av aluminium kan ha litt større og flatere diameter oppe ved hendlene, for at det skal være mer komfortabelt å holde i. Du mister kanskje litt av det faste grepet en foretrekker på asfalten.
Tempobøyle
Det er få temporitt på terminlisten, og de aller færreste kjøper temposykkel for å delta i klubbmesterskapet.
Mange kjøper da et tempostyre som du kan skru på et vanlig styre, vi kaller det bare tempobøyle, på engelsk sier vi «clip on bars».
Har du et landeveisstyre som har rundt tverrsnitt, kan du bruke så godt som hva som helst av slike styrer. Har du et styre med flyvingeform eller noe annet, kan mulighetene være færre.
RIMELIG LØSNING: En tempobøyle er en rimelig løsning, heller enn å kjøpe en temposykkel. Foto: Redshift.
