<p>Det er flere grunner til at verdens raskeste og sterkeste syklister bruker lengre stem enn vanlige mosjonister.</p><p>Noen av grunnene skyldes lange tradisjoner, andre skyldes sågar uvitenhet og konservative holdninger: Noen ganger er det også gode grunner for ekstra langt stem. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/corvos_00032803-200/17789890-1-nor-NO/corvos_00032803-200-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Degenkolb og Gilbert" title="HEI TOM: Du vet hva de sier om syklister med langt stem? Foto: Corvos" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEI TOM: Du vet hva de sier om syklister med langt stem? Foto: Corvos</div>            
    
    
    
</div><p>La oss først definere hva som er et langt <a href='https://www.landevei.no/sykkelreparasjoner/hvorfor-skal-jeg-trenge-opptil-tre-verktoey-for-aa-justere-noe-saa-enkelt-som-et-stem' target='_self'>stem.</a> </p><p>På dagens sykler vil alt over 120 mm være spesielt langt. Selvfølgelig vil det være mer normalt med langt stem på sykler i store størrelser, for høye syklister, men stemlengde på over 120 mm vil i de fleste tilfeller regnes som lengre enn det de fleste mosjonister er komfortable med. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/corvos_00021751-083/17789894-1-nor-NO/corvos_00021751-083-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="petacchi" title="LANGE ARMER: Alessandro Petacchi strekker seg ut over sin Specialized i størrelse 54. Foto: Corvos." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGE ARMER: Alessandro Petacchi strekker seg ut over sin Specialized i størrelse 54. Foto: Corvos.</div>            
    
    
    
</div><p>Her er vår liste over gode og mindre gode grunner til at proffene bruker så langt stem. </p><a></a><h4><strong>Fordi de kan</strong></h4><p>Proffene tilbringer over 1000 timer på sykkelen hvert år. I tillegg bruker de flere timer hver uke på å tøye stramme lår- og ryggmuskler og styrke viktig kjernemuskulatur. <a href='https://www.landevei.no/sykkelkultur/livet-paa-landeveien/slik-tilpasser-proffene-sykkelen' target='_self'>Dette gjør at de kan brette seg ned i sittestillinger</a> som vil gi vanlige mosjonister hekseskudd og prolaps før første tråkk er tråkket og<a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/wattmaaler/hvorfor-er-det-saa-bra-for-syklister-aa-trene-med-wattmaaler' target='_self'> første watt produsert. </a></p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/corvos_00026979-028/17789898-1-nor-NO/corvos_00026979-028-crop980.jpg" width="1280" height="852"  style="border: 0px;" alt="Hesjedal" title="AERO ER ALT: Ryder Hesjedal når akkurat fram til styret på sin Trek-sykkel. Foto: Corvos" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AERO ER ALT: Ryder Hesjedal når akkurat fram til styret på sin Trek-sykkel. Foto: Corvos</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Fordi de ønsker å bruke mindre ramme</strong></h4><p>Opp gjennom historien har det vært et par gode grunner til å ha liten ramme. En liten ramme vil være lettere enn en større. Med dagens karbonrammer er forskjellene mellom en størrelse og en annen kun noen få gram. <br>En mindre ramme vil kunne være stivere. Dette kan fortsatt gjelde, men dagens moderne karbonsykler er oftest mer enn stive nok til å stå i mot selv de sterkeste spurternes bjørnekrefter. </p><p>En mindre ramme gir bedre plass under setet til å innta <a href='https://www.landevei.no/sykkelritt/disse-sittestillingene-blir-forbudt-ogsaa-i-norge' target='_self'>supertuck-stilling</a> i utforkjøringene. Dette hadde sin funksjon fram til 1. april i år, men siden da har det å sitte på overrøret for å suse fortere nedover fjellsiden blitt forbudt i sykkelritt. </p><p>En mindre ramme har lavere front, <a href='https://www.landevei.no/sykler/hva-er-stack-og-reach-og-hvorfor-det-er-viktigste-aa-tenke-paa-naar-du-skal-kjoepe-ny-sykkel' target='_self'>det vi kaller stack,</a>  og kan dermed være mer aerodynamisk. Med liten ramme må syklistene kompensere med lengre stem for å få riktig vektfordeling over sykkelen. </p><a></a><h4><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/corvos_00027591-061/17789902-1-nor-NO/corvos_00027591-061-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="PIPPO POZZATO" title="LANGT FRAMME: Filippo Pozzato får plass til ekstra mye fluo bang med 140 mm langt stem. Foto: Corvos" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGT FRAMME: Filippo Pozzato får plass til ekstra mye fluo bang med 140 mm langt stem. Foto: Corvos</div>            
    
    
    
</div></h4><a></a><h4><strong>Fordi dagens rammer er laget for mosjonister</strong></h4><p>Før karbon tok helt over som rammemateriale brukte proffsyklistene spesiallagde metallrammer. Disse ble laget på mål for syklisten. Da fikk proffene lange rammer med lav front, slik de ønsket seg. I disse dager må proffene finne seg i å sykle på en ramme i standard størrelse fra lagets sykkelsponsor. Da sykkelprodusentene tjener penger på å lage sykler som hvermannsen opplever som gode, må proffene finne seg i å finne seg til rette på sykler med amatører i tankene. Dette medfører igjen at proffene ofte vil velge en størrelse mindre enn normalt for å komme så lavt de ønsker. Da må det kompenseres for den kortere lengden med ekstra stemlengde. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/corvos_00028205-061/17789926-1-nor-NO/corvos_00028205-061-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Taylor Phinney" title="EKSTRA LANG: Taylor Phinney med 140 mm lang stem og lovlig kast av flaske. Foto: Corvos." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EKSTRA LANG: Taylor Phinney med 140 mm lang stem og lovlig kast av flaske. Foto: Corvos.</div>            
    
    
    
</div><p>Noen stjerner er så viktige for et lags sykkelsponsor at det i noen tilfeller kan bli laget spesialtilpassede karbonrammer også i dag. Tom Boonen fikk spesiallaget ekstra lave Specalized-sykler for seg. Også Peter Sagan har fått laget sykler med overrørslengden fra en størrelse 58 kombinert med styrerørshøyden fra en 54. </p><a></a><h4><strong>Fordi de vil bli mer aerodynamiske</strong></h4><p>Hovedgrunnen til at proffene ønsker å sitte så lavt med hendene og ha styret så langt foran seg er at de er av den oppfatning at dette skal være mer aerodynamisk. </p><p>Dette er i mange tilfeller en myte. Ofte viser runder i vindtunnel og timer med dyktige sykkeltilpassere at mange syklister kan sykle fortere med hendene noe høyere og noe tettere på kroppen. I stedet for å sykle med strake armer vil man med høyere styre og kort stem bøye albuene og ha ryggen like flatt og vannrett som man oppnår med lavt styre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/corvos_00032302-110/17789952-1-nor-NO/corvos_00032302-110-crop980.jpg" width="1280" height="784"  style="border: 0px;" alt="Jan Ullrich 1997" title="HISTORISK LANGT: Jan Ullrich fikk laget Pinarello-syklene sin på mål, men foretrakk likevel 130 mm langt stem. Her i 1997. Foto: Corvos" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HISTORISK LANGT: Jan Ullrich fikk laget Pinarello-syklene sin på mål, men foretrakk likevel 130 mm langt stem. Her i 1997. Foto: Corvos</div>            
    
    
    
</div><p>Med styret mer foran kroppen enn under den kan man oppnå minst like god aerodynamikk som med lavt styre. Ofte går også vinningen opp i spinningen ved at man spenner deg i nakken for å rekke ned til et lavt styre. Dette medfører uheldig hodeposisjon, som igjen kan økte luftmotstanden. Mange tråkker også mer watt i en noe mer oppreist stilling. </p><p>For mosjonister som ønsker å kopiere sine helter fører ofte et for lavt styre til at man blir sittende mye mer på hendlene enn i selve bukken. Hvis man ikke rekker ned til bukken mens man sykler, hjelper det lite at denne er plasser ekstra lavt. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/corvos_00031250-177/17789930-1-nor-NO/corvos_00031250-177-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Sven erik bystrøm" title="JA, DET ER LANGT JA: Sven Erik Bystrøm har lenger stem enn faren din. Foto: Corvos" /><div class='alternativeImgTextNormal'>JA, DET ER LANGT JA: Sven Erik Bystrøm har lenger stem enn faren din. Foto: Corvos</div>            
    
    
    
</div>


Alle som har sett nøye på proffenes sykler har lagt merke til at mange har ekstremt langt stem. Hvorfor har proffene stemlengder på 130-150 mm, når de fleste sykler kommer levert med 90-120 mm?

Derfor har proffene så langt stem

<p>Det var merkelige scener da Mathieu van der Poel syklet mot mål på sin Canyon Aeroad i Le Samyn. for den høyre delen av styret var knekt og hang og slang blant karbonfiber, gir-og bremseledninger.</p><p>Da Tim Pettersen kjørte inn til NM-sølv i fjor sommer, knakk karbonstyret på to steder da han jublet over mållinjen. Så hvor farlige er det å bruke karbonstyre, og hvordan forklarer produsentene det inntrufne?</p><p>Kan det virkelig være slik at produsentene lager produkter som er så lette at de kan knekke og dermed forårsake livsfarlige situasjoner, og ha fått kundene med på dette i jakten på å spare noen gram?</p><p>– Om det var slik at karbonstyrer ikke var sikre, ja da ville hvert eneste sykkelmerke og hver eneste sykkelprodusent opptre uansvarlig mot enhver kunde eller proffsyklist, eller andre som bruker produktene deres. Det utvetydige svaret er enkelt: Nei karbonstyrer er overhodet ikke farlig å bruke.</p><p>Det sier Thorsten Lewandowski, kommunikasjonssjef i Canyon, til Landevei. Han avviser blankt at det skulle finnes en eller annen slags konspirasjon om produkter av karbon. I såfall ville eksempelvis Boeing ligget tynt an, flykroppen på en Dreamliner er laget av omtrent 50 prosent karbon.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/thorsten-lewandowski/9208549-1-nor-NO/thorsten-lewandowski-crop980.jpg" width="520" height="320"  style="border: 0px;" alt="thorsten-lewandowski" title="Thorsten Lewandowski, Canyon." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Thorsten Lewandowski, Canyon.</div>            
    
    
    
</div><p>Tilbake til sykkel:</p><p>Canyon, i likhet med hvem som helst av de større merkene på markedet gjennomfører utallige stresstester på alle produkter, karbon som aluminium som stål, for at de skal kunne tåle all tenkelig bruk. Likevel ser vi at karbonprodukter knekker, tilsynelatende uten grunn.</p><p><a href='https://www.landevei.no/proffsykling/mathieu-van-der-poel/van-der-poel-styret-knakk-paa-brosteinen' target='_self'>Mathieu van der Poels ødelagte styre knakk på et brosteinsparti uten at noen vet hvorfor.</a> Canyon så på det som så alvorlig og potensielt farlig at de frarådet videre bruk av sykler med samme <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre' target='_self'>styre.</a></p><p>Men belastningen Van der Poel har utsatt styret for er langt mildere enn det maskinene i et laboratorium utsetter styret for.</p><p>Like fullt så vi det vi som ofte skjer ute på veien – ting går i stykker fordi i den virkelige verden utsettes produkter for belastninger en ikke greier gjenskape i laboratorium.</p><p>Lewandowski vil ikke spekulere i årsaken til at akkurat dette styret knakk, og fasiten må du trolig vente på.</p><p>– R&amp;D-avdelingen jobber sammen med karboneksperter for å finne ut av hvorfor dette skjedde. Inntil vi er hundre prosent sikre på hva som er skjedd vil vi ikke spekulere underveis, og derfor kan vi dessverre ikke si noe mer akkurat nå, sier han.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mathieu-van-der-poel-3/9208553-1-nor-NO/mathieu-van-der-poel-crop980.jpg" width="761" height="480"  style="border: 0px;" alt="mathieu-van-der-poel" title="SKADEN SKJEDD: På dette tidspunktet satt styret til Van der Poel nok sammen til at han kunne holde fast i hendelen. Det varte ikke lenge. Foto: Cor Vos." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKADEN SKJEDD: På dette tidspunktet satt styret til Van der Poel nok sammen til at han kunne holde fast i hendelen. Det varte ikke lenge. Foto: Cor Vos.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Hva skjedde med junioren Tim Pettersens sykkel i NM?</strong></h4><p>Under NM på Ringerike i fjor kom Tim Pettersen alene til mål da han tok sølv. Da han passerte målstreken tok han et resolutt grep om styret, strammet musklene i overkroppen og brølte høyt.</p><p>De få oppmøtte var usikre på om han var rasende for å ha tapt gullet eller jublet over sølvet, men det folk virkelig lurte på var:</p><p>Hva i all verden var det som smalt som et geværskudd?</p><p>Lyden var kjent, og jeg fikk bekreftet mistanken da jeg gikk gjennom bildene, selv om de ikke var knivskarpe i det lyden oppsto.</p><p><a href='https://www.landevei.no/proffsykling/junior/knakk-sykkelstyret-i-vilt-gledesbroel' target='_self'>Styret på hans Trek Madone, et helintegrert aerostyre var knekt på to steder.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tim-pettersen/9208557-1-nor-NO/tim-pettersen-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Tim-pettersen" title="FØR OG ETTER: Tim Pettersen sekundet før og etter styret knekker. Men hva skjedde egentlig i jubelbrølet? Foto: Henrik Alpers." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØR OG ETTER: Tim Pettersen sekundet før og etter styret knekker. Men hva skjedde egentlig i jubelbrølet? Foto: Henrik Alpers.</div>            
    
    
    
</div><p>Kan Pettersen virkelig ha knekt styret på to steder i et brystpresslignende grep? Eller har sykkelen vært behandlet røft i transport, så røft at styret bare ventet på å knekke?</p><p>Trek USA vil ikke uttalle seg om det gjeldende styret, da de ikke har inspisert det selv. På generelt grunnlag sier de:</p><p>«Det er millioner av kunder over hele verden som bruker karbonprodukter hver eneste dag uten at det skjer noe. Vi oppfordrer de som har vært involvert i en velt eller kræsj med karbondeler til å levere utstyret til inspeksjon. Ingen materialer tåler alt.Vi er helt klare på at karbon er et materiale kunder kan ha full tillitt til og som er et svært bra materiale til sykkelbruk, så lenge det blir produsert og testet etter gjeldende standarder».</p><p>«Våre tester av styrene, i tillegg til alle andre karbonprodukter vi lager, er godt innenfor eller overleverer på de retningslinjene som stilles til karbonprodukter. Vi har produsert karbondeler siden tidlig på 90-tallet, og har laget millioner av karbonprodukter uten uhell».</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/knekt-karbonstyre/9208561-1-nor-NO/knekt-karbonstyre-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="knekt-karbonstyre" title="HENGER FORTSATT SAMMEN: Pettersens styre knakk, men hang fortsatt sammen i fibrene. Det er en sentral forskjell på hans og Van der Poels styre. Foto: Henrik Alpers." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HENGER FORTSATT SAMMEN: Pettersens styre knakk, men hang fortsatt sammen i fibrene. Det er en sentral forskjell på hans og Van der Poels styre. Foto: Henrik Alpers.</div>            
    
    
    
</div><p>Dessuten, det ville være utenkelig at verdens største merkevare innen sykling, amerikansk for sikkerhets skyld, ville sendt karbonstyrer på markedet som knakk bare du jublet litt. Vi kan også savslutte med å si at Quinn Simmons, Mads Pedersen, Vincenzo Nibali eller Chloe Hosking for den saks skyld, alle kjører på samme eller lignende styrer.</p><p>Hva som hadde skjedd om Pettersen eller Van der Poel hadde hatt aluminiumsstyrer vet vi ikke. Det vi dog vet, er at styrene de eventuelt ville hatt var helt runde - ikke aerostyrer.</p><a></a><h4><strong>Hva tåler de – hva tåler de ikke?</strong></h4><p><a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre/coefficient-race-handlebar-gjoer-det-ulovlige-lovlig' target='_self'>Karbonstyrer</a>, eller egentlig alt av deler av karbon, er laget for å tåle uhorvelig stor belastning i en gitt retning. Et dagsaktuelt eksempel er kanskje skistaver – de tåler vill staking men knekker så fort de er borti en skiløper i en spurt.</p><p>Det samme er det med et styre. Det er laget for å tåle all den belastningen en sykkelrytter kan utsette det for i et ritt, men det er også det. Et styre er ikke laget for at du skal miste sykkelen i bakken, det er ikke laget for at du skal kunne stramme skruer på stemet uten nøyaktighet, og det er ikke laget for å bli kastet rundt i en bag på en flyplass.</p><p>Det er laget for å tåle belastningen under sykling. Og ettersom det skal være lett, vil en droppe og forsterke karbondeler til å tåle også mishandling.</p><p>Og her kommer problemstillingen: For mens produsentene er fullt klar over hvordan karbondeler skal behandles, vet ikke alltid forbrukeren hva karbondeler tåler, eller hvordan de skal behandles.</p><p>– Vi kan ikke svare for samtlige syklister, men vi kan forklare kundene hvordan de bruker og vedlikeholder utstyret. Syklene våre leveres med momentnøkkel, karbonpasta og lettfattelige bruksanvisninger som forklarer hvordan ikke bare karbon skal behandles, men også andre deler, sier Lewandowski i Canyon.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/karbonstyre-canyon/9208569-1-nor-NO/karbonstyre-canyon-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="karbonstyre-canyon" title="NITIDIG: Canyon røngtenskanner samtlige karbondeler de lager, før mekanikere med lang utdanning monterer produktene. Forbrukere kan derimot være uvørne med karbonprodukter. Foto: Canyon." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NITIDIG: Canyon røngtenskanner samtlige karbondeler de lager, før mekanikere med lang utdanning monterer produktene. Forbrukere kan derimot være uvørne med karbonprodukter. Foto: Canyon.</div>            
    
    
    
</div><p>Trolig er det dette som har skjedd med sykkelen til Pettersen, eller Van der Poel for den saks skyld. En mekaniker kan ha mistet sykkelen i bakken og tenkt at «skitt au», eller skruer kan ha blitt dratt til for hardt.</p><p>Eller en kan ha vært så uheldig at det har skjedd en feil i produksjonen, slik at styret ikke akkurat det ene styret tålte den belastningen det skulle tålt – med et potensielt farlig resultat.</p><p>Men når vi spør Lewandowski hva som er den vanligste årsaken til at forbrukere gjerne selv er ansvarlig for at karbonprodukter går i stykker, vil han ikke svare på det.</p><p>– Det er mange potensielle årsaker til at ting går i stykker, men uten konkrete eksempler vil alt bare bli spekulasjoner. Det er på en måte det motsatte av hva vi som tyske petimetere står for, sier han.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/karbonstyre-2/9208596-1-nor-NO/karbonstyre-crop980.jpg" width="980" height="667"  style="border: 0px;" alt="karbonstyre" title="UTSATT: Aerostyre med clamp-on tempobøyle. Strammer du bøylen mer enn angitt moment, kan du i verste fall skade styret slik at det knekker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTSATT: Aerostyre med clamp-on tempobøyle. Strammer du bøylen mer enn angitt moment, kan du i verste fall skade styret slik at det knekker.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Kan vi oppsummere på et vis?</strong></p><p>Før vi oppsummerer – rammer og deler av andre materialer, slik som stål, magnesium eller aluminium går også i stykker. Det er bare ikke alltid det knekker. Landeveis utstyrsredaktør Øyvind Aas, er trygg på at det ikke er karbonstyret som er problemet i seg selv, <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre/er-karbonstyre-farlig-paa-en-racersykkel' target='_self'>uhellene er utløst av helt andre årsaker. </a></p><p>Når et karbonstyre knekker, er det i hovedsak to ting som forårsaker uhellet. I nesten samtlige tilfeller er skaden forårsaket av et bakenforliggende uhell. Ofte vet ikke en gang syklisten at hen har påført sykkelen en skade som kan føre til et mer omfattende uhell.</p><p>Karbondeler som knekker er ofte forårsaket av feil montering, eller manglende bruk av momentnøkkel – begge deler havner innunder uhellskategorien.</p><p>Det andre, og heldigvis langt sjeldnere, er produksjonsfeil.</p><p>I de to eksemplene nevnt over, har vi altså ingen detaljert fasit. Men dramatikken blir selvsagt høyere når noe knekker enn bøyer seg, og karbondeler som går i stykker er ekstra dramatiske på sosiale medier.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/karkbonproduksjon/9208604-1-nor-NO/karkbonproduksjon-crop980.jpg" width="980" height="497"  style="border: 0px;" alt="karkbonproduksjon" title="FEIL: Når karbonprodukter knekker skyldes det oftest brukerfeil, produksjonsfeil står kun for en liten del av uhellene. Foto: Carbon Fibre Composites." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FEIL: Når karbonprodukter knekker skyldes det oftest brukerfeil, produksjonsfeil står kun for en liten del av uhellene. Foto: Carbon Fibre Composites.</div>            
    
    
    
</div>


Mathieu van der Poel knakk et karbonstyre tilsynelatende uten grunn, og under NM knakk et styre i et jubelbrøl. Er karbonstyrer virkelig så skjøre på landeveissykler?


Hva skjer når et karbonstyre knekker?

<p>Fra tid til annen ser vi at karbondeler knekker tvert av, tilsynelatende uten grunn. Betyr det at det er farlig med karbonstyrer, og at en risikerer å kræsje i grøfta bare fordi en kjørte i et hull i asfalten?</p><p>Øyvind Aas er Landeveis utstyrsredaktør, og ingen i Norge har testet flere sykler og mer utstyr enn ham.</p><p>Hvorfor knakk <a href='https://www.landevei.no/proffsykling/mathieu-van-der-poel/van-der-poel-styret-knakk-paa-brosteinen' target='_self'>Van der Poels styre tilsynelatende rett av</a>? Og hva mener Aas selv om karbonstyrer, kan de være farlige?</p><p>– Nei. Det er ekstremt sjelden vi ser brudd på karbonstyrer i terrenget eller på landeveien. Det er 100000 karbonstyrer der ute som holder det de lover. <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre/hva-skjer-naar-et-karbonstyre-knekker' target='_self'>Men når noe brekker, som vi har sett eksempel på her,</a> så får det gjerne litt ekstra oppmerksomhet. Årsaken til det er frykten om at karbon knekker i stedet for å bøye seg slik aluminium gjør.</p><p><em>– Men sier du virkelig at det ikke er farlig at et styre knekker?</em></p><p>– Det er så klart kjempefarlig at et styre knekker i fart. Men et styre knekker ikke uten at det er noe galt med selve styret, før det blir utsatt for belastningen som gjorde at det knakk. Det kan være produksjonsfeil slik at det antydes at det er med akkurat dette styret, eller det kan være helt andre ting.</p><p><em>– Om det ikke er produksjonsfeil, hva slags mekaniske skader kan en syklist ha påført et styre som gjør at det knekker?</em></p><p>– Du kan for eksempel ha fått en sprekk i styret ved en velt eller et tidligere fall. Du kan ha fått en svakhet på et punkt ved å stramme et stem for hardt. Vi har sett at karbonstyrer knekker der bremsehendlene er festet på et terrengstyre, eller på et landeveisstyre for den saks skyld.</p><p><strong>Les også: </strong><a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/hva-er-karbon-og-hvorfor-er-syklister-saa-gale-etter-det-sorte-gullet' target='_self'>Hva er karbon - og hvorfor er vi så gale etter det sorte gullet?</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/karbonstyre-knekk/9207368-1-nor-NO/karbonstyre-knekk-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="karbonstyre-knekk" title="REISESKADE: Karbonstyrer kan fort få en smell når sykkelen skal ut og fly. Vær nøye når du pakker sykkelen før reise. Foto: Kristoffer Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>REISESKADE: Karbonstyrer kan fort få en smell når sykkelen skal ut og fly. Vær nøye når du pakker sykkelen før reise. Foto: Kristoffer Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p>– <em>Enkelte spekulerer i at Canyon har brukt uoriginale hendelfester som gjorde at styret til Mathieu van der Poel knakk. Hva tror du er årsaken, kan uoriginalt <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr' target='_self'>sykkelutstyr</a> virkelig forårsake slik skade?</em></p><p>– I dagens nye styrer finner vi masse hull der ledninger skal gå inn og ut, så sjansen for svakheter er større. Når det i tillegg er «flatklemte» aerostyrer må de lages ekstra kraftige for å være gode nok. Vi kan si at jo mer hjørner og fasonger på styret jo større farer vil det være for svakheter. Et rundt rør er i utgangspunktet en veldig solid konstruksjon. Flate aeroprofiler vil kunne være mer utsatt for brudd. </p><p><em>– Tenker du i så måte at dette er en produksjonsfeil?</em></p><p>– Det er vanskelig å si, men det kan selvsagt hende at det er gjort en for dårlig jobb i produksjonen. Men selv om Canyon er en stor produsent er det tryggere med de store produsentene som har god kvalitetskontroll, og jeg kan ikke si det er trygt med typiske kinastyrer. Men når det knekker på denne måten er det per definisjon en konstruksjonsfeil, for de er jo laget for å <em>ikke</em> knekke.</p><p><em>– Så om det ikke er en produksjonsfeil, da skyldes skaden en ytre påvirkning?</em></p><p>– Det kan fort være at en mekaniker har gjort noe. Om vi setter det på spissen, han har mistet en tung skiftenøkkel på et svakt punkt på styret, styret kan ha fått en kakk under lasting inn i bilen, han kan ha strammet hendelen for hardt eller han kan ha vridd hendelen på plass og dermed skåret noen spor i styret. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/karbonstyre/9207376-1-nor-NO/karbonstyre-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="karbonstyre" title="TESTING - TESTING: Et karbonstyre er akkurat like trygt som et alu-styre. Begge deler kan fint gå i stykker av ulike årsaker. Foto: Øyvind Aas." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TESTING - TESTING: Et karbonstyre er akkurat like trygt som et alu-styre. Begge deler kan fint gå i stykker av ulike årsaker. Foto: Øyvind Aas.</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Men skal ikke et karbonstyre tåle dette?</em></p><p>– I ytterste konsekvens kan slike skader skje, ja, om du er maks uheldig med hvor du slipper en skiftenøkkel. Men det blir veldig spekulativt. Det er fortsatt gjeldende det jeg sa i det første svaret mitt, det er ekstremt sjelden det skjer.</p><p><em>– Er dagens styrer for skjøre da?</em></p><p>– Jo lettere ting er, jo mindre tåler det. Nå vil en ha skivebremssykler ned på 6,8 kilo, og da begynner produsentene å tyne vekten på deler mer. Før var det veldig greit å nå en vekt på 6,8 kilo, og proffene har jo ofte hatt aluminiumsstyrer tidligere for å få sykkelen <em>opp</em> i lovlig vekt og for å unngå at det knekker ved velt. Da slipper man hele problemstillingen. </p><p><em>– <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre/specialized-lanserer-superlette-karbonstyrer-paa-255-gram' target='_self'>Så dagens styrer er for lette</a>?</em></p><p>– Karbon kan lages mye tryggere enn alt annet, fly, romferger og helikopterrotorer lages av karbon, men det fordrer at det lages riktig, og at kvalitetskontrollen er god. Husk at de bruker karbonstyrer i alt av grener i terrengsykling, inkludert utforsykling. Da lander de hardt etter ti meters hopp med fem meter fall og de dundrer ned steinrøysa.</p><p>– <em>Den skaden som vi så på Van der Poels sykkel, kan det skje med aluminiumsstyrer?</em></p><p>– Det er sjelden, men det kan skje. Jeg har eksempelvis knekt et aluminiumsstyre selv, som knakk i bremsefestet pga korrosjon etter svette da jeg brukte sykkelen på rulla. Men under vanlige forutsetninger skjer det ikke, da vil aluminiumsstyret heller bøye seg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/karbonstyre-knekt/9207380-1-nor-NO/karbonstyre-knekt-crop980.jpg" width="620" height="465"  style="border: 0px;" alt="karbonstyre-knekt" title="SER STYGT UT: Karbon knekker, aluminium bøyer seg. Det gjør at det oppleves som et skumlere materiale å bruke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SER STYGT UT: Karbon knekker, aluminium bøyer seg. Det gjør at det oppleves som et skumlere materiale å bruke.</div>            
    
    
    
</div><p>– <em>En vanlig lakmustest er jo å se til ekspertens eget utstyr. Hva slags styrer har du på dine egne sykler, aluminium eller karbon?</em></p><p>– Jeg har alustyrer på <a href='https://www.landevei.no/sykler/landeveissykler/cannondale-caad-9-den-siste-sykkelen-produsert-i-usa' target='_self'>en av mine racersykler</a>, og karbonstyre på <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/birken/her-er-sykkelen-til-bukkebirken' target='_self'>blandeveissykkelen</a>. Det er litt tilfeldig, men alu er billigere og vektforskjellen er liten. På alle mine terrengsykler har jeg hattkarbonstyre de siste ti årene. Jeg har ingen kvaler med å bruke karbonstyre på mine terrengsykler, eller noen sykler.</p><p><em>– Hva om vi tar for oss rammen, eller andre karbondeler?</em></p><p>– Lette karbondeler tåler relativt sett mer enn lette aluminiumsdeler, for det er lettere å lage lette karbondeler. Jeg føler meg tryggere på karbonrammer enn metallrammer. En karbonramme på 900 gram kan tåle mye mer enn en aluramme på 1200 gram. Det siste er i nedre sjikt av hvor lett en klarer å lage en aluramme, mens en karbonramme på 900 gram er helt vanlig og dermed med litt ekstra margin innebygget. </p><p>– <em>Om vi skal oppsummere, hva er farligst av alu- og karbonstyrer?</em></p><p>– I den grad noen av dem er farlige, er karbonstyrer farligere da de kan knekke helt av. Men en annen problemstilling du <em>kan</em> ha med karbonstyrer er velt. Om du tryner og styret knekker må du vente på reservesykkel og i verste fall er du ute av rittet. Derfor kan det være smart å bruke alustyrer i rittsammenheng om en har muligheten.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mathieu-van-der-poel-2/9207415-1-nor-NO/mathieu-van-der-poel-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="mathieu-van-der-poel" title="KARBON TIL ALT: Karbonstyrer brukes også i rundbane terreng og utfor, uten problemer. Foto: Cor Vos." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KARBON TIL ALT: Karbonstyrer brukes også i rundbane terreng og utfor, uten problemer. Foto: Cor Vos.</div>            
    
    
    
</div>


Karbonstyrer er lette, aerodynamiske, stilige og dyre, men av og til knekker de. Betyr det at de er farlige? Landeveis ekspert Øyvind Aas svarer. 


Er karbonstyre farlig på en racersykkel?

<p>Både proffer og amatører har ristet på hodet etter at det internasjonale sykkelforbundet, UCI, fortalte at de kom til å slå hardt ned på ryttere som benytter seg av de aerodynamiske sittestillingene «puppy paws» eller «super tuck».</p><p>I regelen de viser til står det skrevet at rytterne til enhver tid skal ha kontroll på sykkelen, noe de mener at sittestillingene umuliggjør. Like fullt finnes det flere styrer på markedet som gjør «puppy paws» lovlig, sittestillingen der rytterne hviler albuene på styreflaten uten å holde fast i styret.</p><p>Ett av styrene er <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre/vil-dette-styret-sette-rekorder-paa-trondheim-oslo' target='_self'>Speeco Aero Breakaway Bar</a>, et styre vi trolig vil se i Trondheim-Oslo. Nå melder også <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre/naa-kommer-enve-med-spesiallagde-karbonstyrer-til-gravel' target='_self'>styre</a>-og <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr' target='_self'>utstyrsprodusenten</a> Coefficient seg på i konkurransen om syklistenes gunst.</p><p>Det nye styret Coefficient Road Race Handlebar er laget for at du skal kunne innta en svært aggressiv og areodynamisk sittestilling, uten at det bryter med <a href='https://www.landevei.no/sykkelkultur/hva-er-uci-og-hva-har-uci-aa-si-for-deg' target='_self'>UCI</a>s regelverk. Styret gir rytteren en tilnærmet lik sittestilling som om en <a href='https://www.landevei.no/proffsykling/nytt-uci-forbud-naa-faar-du-ikke-gjoere-dette-lenger' target='_self'>hadde hvilt albuene på styreflaten </a>– for her er det et håndtak å holde i rett foran innfestingen av stemet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/coefficient-styre-aero/9067304-1-nor-NO/coefficient-styre-aero-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="coefficient-styre-aero" title="DISKRÉ: Coefficients styre ser først annerledes ut når du ser det ovenfra. Fra andre vinkler ser det ut som et hvilket som helst styre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DISKRÉ: Coefficients styre ser først annerledes ut når du ser det ovenfra. Fra andre vinkler ser det ut som et hvilket som helst styre.</div>            
    
    
    
</div><p>Forlengelsen i fronten av styret inneholder også et Garmin/Wahoo-feste, slik at du slipper å tråle internett etter obskure tredjepartsprodusenter.</p><p>Styret har intern vaierføring, men kan ikke lede strømper eller ledninger inn i et stem.</p><p>Styret leveres i bredder fra 40 til 46 cm – men legg merke til at styrene er to centimeter smalere ved hendlene enn de er målt i bukken. Et 44 cm styre veier i følge produsenten 320 gram, verken lett eller tungt for et karbonstyre.</p><p>Det er det samme her som om du skulle valgt et Speeco-styre, du må betale noe mer enn om du velger hyllevare i butikken.</p><p>Prisen på styret er i <a href='https://coefficientcycling.eu/collections' target='_self'>skrivende stund 379 britiske pund</a>.  </p>


Det internasjonale sykkelforbundet har gjort det forbudt å bruke de mest aerodynamiske sittestillingene. 

Coefficient Race Handlebar gjør det ulovlige lovlig

Dette styret gjør forbudte sittestillinger «lovlig»

<p>Selv om vi har fått både integrerte styrer og gravel-styrer de siste årene, har det ikke skjedd spesielt mye med selve fasongen på bukkestyrene.</p><p>Et evig problem med moderne landeveisstyrer har vært å kunne sette seg i en virkelig aerodynamisk posisjon, noe det nederlandske custom-selskapet Speeco nå mener å ha løst.</p><p>Deres nye Speeco Aero Breakaway Bar minner mistenkelig mye om tempobøyler du klipser på et vanlig landeveisstyre, bare at dette er selve styret. Dette gjør kort forklart at du kan ligge i tempostilling på et (u)vanlig bukkestyre.</p><p>Flere proffsyklister har de seneste årene tatt til orde for å bruke langt smalere styrer enn anbefalt. <a href='https://www.landevei.no/proffsykling/syklister/jeg-er-vokst-opp-i-en-akademisk-familie-der-idrett-ble-sett-paa-som-tidssloesing' target='_self'>Evighetsmaskinen Adam Hanse</a>n brukte for eksempel 36 cm brede styrer, mens en tradisjonel bike-fit ville ment han skulle brukt 24 eller 44 cm brede styrer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/speeco-styre-rytter/8608468-1-nor-NO/speeco-styre-rytter-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Speeco-styre-rytter" title="TEMPOSTILLING: Jan-Willem van Schip demonstrerer for dypt du kan ligge med det nye styret. Foto: Speeco." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TEMPOSTILLING: Jan-Willem van Schip demonstrerer for dypt du kan ligge med det nye styret. Foto: Speeco.</div>            
    
    
    
</div><p>Den store fordelen er selvsagt aerodynamisk, ettersom en blir smalere, ulempen er dårligere kontroll på sykkelen, i tillegg til at mange opplevere at de ikke får åpnet brystet og pustet skikkelig dypt om styret blir for smalt. Adam Hansen på sin side var helt klar på en av fordelene, det ble lettere å ligge dypt, med armene i 90 graders posisjon, for å være så aerodynamisk som mulig.</p><p>En svakhet han kunne melde om var midlertid at han ikke hadde noe sted å hvile albuene, og det er dette Speecos styre i hovedsak løser for vanlige <a href='https://www.landevei.no/sykler' target='_self'>landeveissykler</a>.</p><p>Når du ser på fasongen til styret er det lett å tenke at dette vil forandre sykkelens egenskaper vesentlig. Men hendlene vil befinne seg på akkurat samme sted som med et vanlig styreoppsett. Som du ser av bildene er stemet forkortet ned til et minimum, og de centimeterne som er tatt derfra er brukt til å forlenge styret fra hendlene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/speeco-merge/8608472-1-nor-NO/speeco-merge-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="speeco" title="AGGRESSIVT: Stemet har 17 grader negativ helling. Foto: Speeco." /><div class='alternativeImgTextNormal'>AGGRESSIVT: Stemet har 17 grader negativ helling. Foto: Speeco.</div>            
    
    
    
</div><p>Resultatet er at du nå har en flere centimeter lengre overflate å hvile underarmene på. I praksis kan du legge deg i tempostilling, på et styre som faktisk er godkjent av UCI. Hvileflaten vil gi syklisten 4-6 centimeter lengre flate å kunne hvile på enn et vanlig styre, alt avhengig av hvor lang reach du har på <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelstyre/specialized-lanserer-superlette-karbonstyrer-paa-255-gram' target='_self'>styret</a> ditt.</p><p>Den store fordelen er selvsagt at du nå har en fordypet og lang hvileflate til armene.</p><p>Vi vil anta at hjelperyttere og fartsholdere på de flate etappene vil ta i bruk styret, mens klatrere og spurtere trolig vil styre unna. Styret blir nemlig i smaleste laget for annet enn om du skal ligge alene i front, og trolig vil det ikke være like vridningsstivt som et konvensjonelt styre.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-12-04-kl.-10.29.04/8608476-1-nor-NO/skjermbilde-2020-12-04-kl.-10.29.04-crop980.png" width="980" height="578"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2020-12-04 kl. 10.29.04" title="INTEGRERT: Med i prisen får du et integrert feste til Wahoo Bolt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INTEGRERT: Med i prisen får du et integrert feste til Wahoo Bolt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Kun som customstyre</h4><p>Speeco er en nederlands customprodusent som lager komponenter primært til triatleter eller <a href='https://www.landevei.no/proffsykling/andreas-leknessund' target='_self'>temposykler.</a> Du har trolig sett tempostyrene deres i Tour de France, skjønt da uten logo.</p><p>«ABB»-styret er utviklet i samarbeid med Roompot-Charles proffen Jan-Willem van Schip, som til daglig bruker et japansk banestyre som bare er 32 cm bredt. Når du selv bestiller et styre velger du både styrebredde-og dybde, i tillegg til lengde på «hornene».</p><p>I tillegg kan du velge hvor mye «flare», eller utoverbøy om du vil, på styret. Da får du en litt mer normal sittestilling når du er i bukken.</p><p>Prisen på styrene er selvsagt noe høy. Med mindre det er svært spesielle behov ved bestilling koster styret 1500 euro, med et depositum på 500 euro. Leveringstiden vil variere fra 4-12 uker.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/speeco-tempo/8608480-1-nor-NO/speeco-tempo-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="speeco-tempo" title="SOM VIST PÅ TV: Speeco er til nå best kjent for å lage custom tempostyrer til proffene, selvsagt med kamuflert logo." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOM VIST PÅ TV: Speeco er til nå best kjent for å lage custom tempostyrer til proffene, selvsagt med kamuflert logo.</div>            
    
    
    
</div>


«The Speeco Aero Breakaway Bar» er et av de merkeligste styrene vi har sett, men trolig også det som kan sette rekorder på norske turritt.

Vil dette styret sette rekorder på Trondheim-Oslo?

<p>Enve er kjent for å være både dyrt og deilig, og karbonproduktene deres selger naturlig nok godt i Norge. </p><p>De har laget tempo-og landeveisstyrer helt siden oppstarten, og kommer nå med et styre mer tilpasset dagens sykling.</p><p>Det er lenge siden landeveissyklister utelukkende syklet på asfalt, og selv om rittsykling fortsatt er fortsatt populært, er det sykling på både grus og asfalt som preger dagens trender.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/enve-ar-styre-underfra/8557585-1-nor-NO/enve-ar-styre-underfra-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Enve-ar-styre-underfra" title="INTEGRERT: Strømper og vaiere kan ledes både internt og eksternt på styret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INTEGRERT: Strømper og vaiere kan ledes både internt og eksternt på styret.</div>            
    
    
    
</div><p>Enves nyeste styre heter AR, forkortelse for <a href='https://www.landevei.no/sykkelturer/grus' target='_self'>All Road, eller «blandevei»</a> på norsk om du vil. Det er delte meninger om hva som gjør et styre godt til grussykling, men det er klar enighet om at det skal være bredere i bukken enn det er ved hendlene.</p><p>Enve følger denne normen, i tillegg til alt annet du kan forvente av dyrt <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr' target='_self'>utstyr</a> i 2020. Enve er særdeles opptatt av aerodynamikk, men i dette tilfellet betyr den aerodynamiske fordelen mer enn at du bare kan sykle noen hundredeler fortere på mila.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/enve-ar-styre-flare-2/8557597-1-nor-NO/enve-ar-styre-flare-crop980.jpg" width="980" height="359"  style="border: 0px;" alt="enve-ar-styre-flare" title="BREDT: Styret har 46mm «flare», altså det er 4,6 centimeter bredere i bukken enn ved hendlene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BREDT: Styret har 46mm «flare», altså det er 4,6 centimeter bredere i bukken enn ved hendlene.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi har absolutt null dekning for å verifisere Enves aeropåstander, men formen på styret er helt flat, og enve melder at de har laget styret mer fleksibelt enn landeveisstyret, slik at det skal være mer behagelig på grus. Dette er noe lignende som <a href='https://www.landevei.no/sykler/gravel/test-av-canyon-grail-cf-slx-8.0-di2' target='_self'>Canyon har gjort på sin dobbeldekker-sykkel Grail, </a>men uten å ha vurdert Enves styre - formen ser ut til å være langt mer vibrasjonsdempende.</p><p>Akkurat vibrasjonsdemping kan vi godt tåle i et nytt styre.</p><p>Videre er styret selvsagt laget for både intern og ekstern vaierføring. Det er laget innvendige spor til både mekaniske og elektriske gir, og det er i tillegg et stort hull i midten av styret der det festes til stemet, om du ønsker å lede vaiere og ledninger gjennom styrerøret. Det er ikke mange sykler som har denne løsningen i dag, men tar du en titt på krossykkelen <a href='https://www.landevei.no/sykler/cx/test-ridley-x-night-sl' target='_self'>Ridley X-Night SL finner du denne løsningen.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/enve-ar-handlebar-over/8557639-1-nor-NO/enve-ar-handlebar-over-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Enve-ar-handlebar-over" title="FLATT OG BREDT: Styret er så godt som helt flatt på toppen, før det blir bredere i bukken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLATT OG BREDT: Styret er så godt som helt flatt på toppen, før det blir bredere i bukken.</div>            
    
    
    
</div><p>I tillegg er det store spor på undersiden av styret, for deg som foretrekker en god, gammeldags ruting av vaierne.</p><p>La oss titte kort på styrebredden før vi avslytter. Styret er 2,3 centimeter bredere i bukken på hver side - altså styret som er 42 cm bredt er 46,6 centimeter bredt i bukken.</p><p>Styre-og sykkelprodusentene mener at jo bredere bukken er jo bedre kontroll vil du ha på dårlig underlag. Vi er ikke uenig i påstanden, men når bukken blir bredere sitter du også dypere - for dypt for mange.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/enve-ar-styre/8557643-1-nor-NO/enve-ar-styre-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="enve-ar-styre" title="GRUNNT: Med en dropp/dybde på 127 mm er det ikke for langt ned til bukken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRUNNT: Med en dropp/dybde på 127 mm er det ikke for langt ned til bukken.</div>            
    
    
    
</div><p>Styret veier 248 gram i størrelse 42 cm, noe som må kunne defineres som i den lette delen av skalaen. </p><p>Enve AR Handlebar kommer i fem størrelser, 38, 40, 42, 44 og 46 cm bredde.</p><p>Styret har en reach/lengde på 76 mm, og en drop/dybde på 127 mm. Styret vil være i salg hos Enve-forhandlere. Med en pris på 375 dollar, må du regne med å lette deg for 3999 kroner her hjemme.</p>


Enve lanserer nå et nytt, råflott styre til grussykler, og det er ikke rent lite av superegenskaper karbonprodusenten fra Utah lover i sin markedsføring.

Nå kommer Enve med spesiallagde karbonstyrer til gravel

<p>Før vi tar en nærmere titt på de nye styrene og setepinnene i denne saken, kort historie om Specialized og Roval.</p><p>Roval har frem til disse styrene ble lansert vært navnet på Specializeds eget hjulmerke. Hjulene har kun vært solgt i begrenset omfang, og ikke hatt høyere status enn at de som kjøper en Specialized-sykkel med Roval-hjul gjerne har lagt ut hjulene for salg – aldri så bra de har måttet være.</p><p>Det er først de siste tre, kanskje fire årene, at Roval har begynt å få anerkjennelse i miljøet, selv om hjulsettene har vunnet både verdensmesterskap og <a href='https://www.landevei.no/proffsykling/tour-de-france/julian-alaphilippe-infridde-forventningene' target='_self'>Tour de France-etapper.</a></p><p>Roval satser nå alt på å bli et selvstendig merke for alt av <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr' target='_self'>sykkelutstyr</a>, som syklister skal kjøpe uavhengig om de har en Specialized-sykkel eller ikke.</p><p>Og for å komme dit lanserer de nå to nye produktserier, styrer og setepinner. Det kommer garantert til å komme mer i fremtiden også, men la oss først se på de helintegrerte karbonstyrene.</p><p>«Alpinist» er navnet på det nye styret, forøvrig samme navn som markedsavdelingen har gitt de l<a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/sykkelhjul/specialized-lanserer-to-nye-roval-hjulsett-for-dekk-og-slange' target='_self'>ette klatrehjulene lansert i våres.</a></p><p>Dette er altså et styre støpt i ett stykke, og de eneste metalldelene er titanskruene som fester stemet til styrerøret.</p><p>Eller vent, vi finner en liten metallbit til foran på styret, det lille skruehullet der en kan kjøpe spesiallagde computerholdere til styrene.</p><p>Styrene har intern vaierføring, som er kompatibel med både mekaniske og elektroniske grupper, og som selvsagt håndterer mekaniske bremser så vel som hydrauliske skivebremser.</p><p>Mens integrerte styrer tidligere var en mare, simpelthen fordi styreformene ofte var en form som de færreste likte, er denne styreformen veldig tradisjonell i sin form, med en litt grunnere dybde og litt kortere lengde enn proffene kanskje foretrekker, de må heller gå opp på stemlengde om de ønsker.  </p><p>Styret har 125 mm drop og 75 mm reach, og dette gjelder uansett hvilken stemlengde eller styrebredde du foretrekker.</p><p>Styrene kommer i 40, 42 eller 44 centimeter bredde, målt center/center.</p><p>Styret i 40 cm bredde kommer med 80, 90 eller 100 mm stemlengde, styret på 42 cm kommer med 90, 100, 110 og 120 mm stemlengde menst styret på 44 cm leveres i 110, 120 og 130 mm stemlengde.</p><p>Gode nyheter for deg som har noen ekstra kilo på baken, styrene er testet og godkjent for ryttere opp til 125 kilo.</p><a></a><h4>Nye setepinner</h4><p>I tillegg til de nye styrene lanserer Roval også to nye setepinner, en superlett pinne på 136 gram samt en tyngre setepinne med masse vibrasjonsdemping, perfekt til deg som sykler like mye asfalt som grus.</p><p>Den lette pinnen blir selvsagt hetende Alpinist den også, mens den vibrasjonsdempende pinnen, forøvrig samme som vi finner på flere Diverge-modeller, vil bære navnet Terra. Denne pinnen skal i følge Roval ha så mye som 18 mm fleks.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Specialized Alpinist styre</h3>
<div class="factbox">
<p>Produkteneer klare for salg i Norge hos alle landets Specialized-forhandlere.</p>
<p>· Styre/ stem: 5499 kroner</p>
<p>· Alpinist pinne: 2199 kroner</p>
<p>· Terra pinne: 2299 kroner</p>
</div>
</div>


De nye og helintegrerte styrene blir lansert under merkevaren Roval, og kommer i flere bredder og stemlengder. Men trenger vi egentlig enda flere karbonstyrer av denne typen?


Specialized lanserer superlette karbonstyrer på 255 gram

<p><strong>Hva:</strong> Rennbügel – bukkestyre i fullkarbon</p><p><strong>Pris:</strong> ca. 3750,-</p><p><strong>Importør:</strong> <a href='https://www.topbikes.no/' target='_self'>Topbikes</a></p><p><strong>Nett:</strong> <a href='https://lightweight.info/' target='_self'>Lightweight</a></p><p><strong>Pluss:</strong> superlett og stivt</p><p><strong>Minus:</strong> passer best for spurterne blant oss, dyrt som vanlig</p><p>...</p><p>Husker du fremdeles hvordan det var da julenissen kom på besøk da du var liten? Du så litt skremt, men mest forventningsfult på han fremmede fyren som var ikledd en stor rød frakk og svært hvitt skjegg. Du skjønte aldri hvorfor ikke fattern var til stede da julenissen kom innom dere, men det var ikke så viktig der og da fordi sekken julenissen hadde tatt med seg lovte gavedryss.</p><p>Nå, noen år senere, tror du kanskje ikke like fullt på julenissen som du gjorde den gangen du var liten, men spenningen og gleden når du pakker opp gaver på julaften er den samme. Særlig når du mange uker i forveien har gått rundt og fortalt til alle hvor mye du ønsker deg tysk karbon til (h)jul! Når du til og med har ordlagt deg på samme måte som oss, har du mest sannsynlig siktet deg inn på Lightweight sitt bukkestyre Rennbügel.</p><p>Velvitende om at julefesten ikke er langt unna, har Landevei testet den tyske karbonprodusentens styre slik at også julenissen skjønner alvoret med første punkt på ønskelista di. Og for å ta fasiten først: Lightweight sitt bukkestyre er faktisk den ideelle julegaven til alle landeveissyklister som har en liten Alexander Kristoff i seg og som ønsker å ha noen eksklusive detaljer på sykkelen sin.</p><p><strong>HARDE FAKTA</strong></p><p>Det er ikke uten grunn at Lightweight har kalt bukkestyret sitt for Rennbügel, noe som kan oversettes med konkurransebøyle. Med en drop på 136 millimeter (avstand målt mellom topprør og underrør) tilhører Rennbügel fremdeles kategorien kompaktstyrer som har sitt primære bruksområde i konkurranser. Den forholdsvis korte reachen (avstand mellom fremste og bakerst mulige håndposisjon på styret) på 79 millimeter gjør at du inntar en aerodynamisk og aggresiv posisjon på sykkelen uansett hvor på styrets bukk du måtte ta. Styret har klassisk bøy, en geometri som de fleste proffer sverger til. Og selv om en av dem (Adam Hansen) ville himlet med øynene, testet Landevei Rennbügel i sin fulle bredde, dvs. en 440 millimeter utgave. Med 170 gram i denne størrelsen er tyskernes fullkarbonstyre som forventet blant de letteste på markedet. Dessverre står også prisen for bukkestyret på rundt 3750 kroner i kjent stil med Lightweight sin høyprisfilosofi.</p><p><strong>STIVHET OG RESPONS</strong></p><p>De aller fleste syklister vil fremheve to egenskaper ved et racerstyre som har avgjørende betydning: stivhet og respons. Begge egenskaper forenes til vår tilfredsstillelse i Lightweight sin Rennbügel. Vi la umiddelbart merke til styrets gode respons på våre styremanøvere og ble imponert over hvor nøyaktig hver bevegelse ble videreformidlet til forhjulet. Det at Lightweight bruker High Modular karbonfibre til å lage styret, gjør Rennbügel ikke bare meget lett, men også kvikk i reaksjonen. Logisk når masse betyr treghet.</p><p>Også når det gjelder stivhet er det ingenting å utsette på Lightweights bukkestyre. Selv når vi river og røsker på Rennbügel på noen innlagte spurter underveis på langturen vår, kjenner vi fint lite bevegelse i styret. Styrets stivhet går imidlertid på bekostning av komforten. I følge Lightweights egen anmeldelse demper Rennbügel alle slags vibrasjoner, noe den faktisk ikke gjør. Som vi sa innledningsvis er dette bukkestyret en ”konkurransebøyle” som er laget for toppfart, ikke for kaffeturer. Dette inntrykket blir enda mer forsterket gjennom det faktum at styret ikke har noe ovalt topprør. Hendene våre famler derfor forgjeves etter hvile når det går oppover. De som foretrekker litt volum i toppen av styret blir skuffet her. Liker du derimot å gripe rundt en tynt, rundt rør vil du føle deg godt ivaretatt. Rennbügel er kanskje spurternes og ikke klatrernes valg?</p><p><strong>KARBON VS. ALUMINIUM</strong></p><p>Det er ingen hemmelighet at idretten vår er langt fra ufarlig. Velt er en del av gamet og mange foretrekker derfor et noe mer robust aluminiumsstyre fremfor lignende varianter i karbon. Når det gjelder egen sikkerhet må hver og en ta sitt eget valg og følge egne preferanser. Faktum er imidlertid at dagens karbonfabrikater er langt mer stabile enn første generasjons karbonstyrer. Rennbügel er da intet unntak. I tillegg må det nevnes at Lightweight sitt bukkestyre kjennes godt i hendene, også når det er kaldt som i disse dager. Årsaken til dette er at karbon ikke absorberer kulde i like stor grad som aluminium. Styrets ergonomi (spesielt i bredden 440 millimeter) er fremragende og til syvende og sist resultat av formbarheten til karbon. Ergonomien gir uttelling særlig på lange turer. Vi gir helt klart tommelen opp for karbon.</p><p>Om julenissen tar med seg Rennbügel til deg i år, avhenger vel strengt tatt bare av om du har vært snill gutt eller jente i 2014!</p><p>PS. Lightweight tilbyr nå også matchende styretape til Rennbügel. ”Handband” tapen finnes i enten svart eller hvit og koster ca. kr 160,- stykket.</p>


I år bør du be julenissen legge handleturen innom Lightweight.

TYSK JULEDRØM I KARBON

<p>Italienske 3T holdes av mange som en ledende produsent av sykkelkomponenter. Spesielt når det gjelder styre og stem har det tradisjonsrike merket mange tilhengere ute i sykkelverden. Ergonova, Ergosum og Rotundo er alle modellnavn som får utstyrsnerden til å nikke anerkjennende. Vi har testet en av 3Ts siste tilskudd til styreutvalget, Tornova. </p><p>Om du allerede er kjent med 3T’s produktserie vil du raskt gjenkjenne formen på Tornova. Geometrien er nemlig akkurat den samme som på søstermodellen Rotundo. Det er dermed en såkalt «klassisk bøy» det er snakk om her. Dette er en styreform som svært få sykler selges med i våre dager, men fremdeles er det proffenes soleklare favoritt. Hva er så poenget med å ha to styrer med samme geometri tenker du kanskje? Forskjellen ligger i formen på styrets topprør. Dette er ovalt, slik vi finner på 3Ts eget Ergonova styre. Tornova er følgelig en fusjon mellom to allerede eksisterende styrer produsert av 3T selv. </p><p>Hvilke styrer man liker avhenger selvsagt i stor grad av individuelle preferanser, men vi synes 3T Tornova fremstår som et meget allsidig alternativ. De litt tykkere grepene på toppen gjør, etter vår mening, underverker for klatrekomforten. Det føles rett og slett bra å holde rundt toppen av Tornova-styret. Særlig for oss med litt store hender er dette noe man setter ekstra pris på. Ellers er designerte kanaler til kablene på undersiden av styret en annen fin detalj vi merker oss. Dette gjør at styretapen blir liggende perfekt, uten en bul ut på styrets underside. </p><p>For mange er det svært viktig å ha et stivt styre, og Tornova skuffer ikke her heller. Her er det ingenting som svikter, selv når vi røsker alt vi har i styret under en knallhard skiltspurt. Karbonstyrer tar en stadig større markedsandel, men aluminium er fortsatt proffenes foretrukne materiale. Går du i bakken er nemlig oddsen for at alu-styret går i stykker langt lavere. </p><p>En annen funksjon 3T skal ha skryt for er utformingen av bukken. Denne er nemlig vinklet to grader utover, hvilket medfører at styret er omtrent én centimeter bredere i bukken enn oppe på hoodsene. Dermed får du et litt bredere grep i spurten og utforkjøringene enn når du sitter på "hoodsene". </p><p>Vi har altså testet styret i aluminiumsutgaven, som går under navnet «Pro». Oppgitt vekt er på 285 gram, for 40cm bredt styre, noe som stemmer bra for vårt testeksemplar i samme bredde. Du får også styret i både «team» og «ltd» utgaver, produsert i karbon, med vekt på henholdsvis 215 og 195 gram (oppgitt vekt i 42 cm bredde), dog til en betydelig dyrere penge. Er du på vektkjøret går du likevel uansett for en av karbonutgavene.<br>749,- for aluminiumsutgaven synes vi er bra valuta for penga, dette er et styre du kan ha i mange år. </p><p>3T Tornova Pro</p><p>Importør: EnergySport</p><p>Pris: 749,-</p><p>+: Meget stivt, gir mange gode håndposisjoner, smarte detaljer. </p><p>-: Klassisk bøy er ikke for alle, ikke superlett. </p>


Lykkes 3T når de mikser to av sine mest populære styrer? 

MIKSMASTER

<p><strong>Montering</strong><br>Den er lang. 225 cm er en god del lengre enn Dedas standardtape, som er akkurat lang nok til et dypt  "belgisk" 44 cm bredt styre. Jeg viklet den litt tettere enn den vanlige 1/3-overlappingen, mest fordi det er så mye lengde å gå på. I pakken følger illustrerte instruksjoner, pene endeplugger, avslutningstape, og ferdigkuttede stykker til å dekke området ved girbremsehendlene (som på italiensk heter det herlig korte og beskrivende comandi). En så tykk tape som dette blir en heftig klump om man prøver seg med 8-tall forbi der. Instruksjonene sier at man ikke skal strekke tapen, men litt må den allikevel strekkes om det skal bli pent. Det er som alltid ellers smart å avslutte med elektrikertape og så legge på den medfølgende avslutningstapen ubelastet. Gjør man ikke det har den en tendens til å slippe, og det er ikke stilig.</p><p><strong>I bruk</strong><br>Femtimersturer på dårlig asfalt, vaskebrettgrusvei, "fin" veiarbeidspukkstein, og i skikkelig møkkavær: Testeren tenker ikke over den, bortsett fra å la seg overraske av at den er hvit som ny etter en kattevask. Her er det ingen følelse av glatthet, men heller ingen følelse av at det er vanskelig å flytte posisjon på styret fordi tapen føles klebrig. Passe altså.<br>Hendene mine er langsmale, et sted mellom L og XL i de fleste sykkel- og skihansker. Den ekstra styrediameteren tapen gir sammenliknet med ett lag av nevnte Dedatape, som det har gått med mange pakker av de siste årene, er velkommen. DSP 3,2 mm er ikke fullt så tykk tykk som et dobbelt lag Deda, men den demper minst like godt.<br>Er hendende dine små kan styrediameteren føles for stor med denne tapen. Her spiller også personlige preferanser inn.<br><strong>Vedlikehold</strong><br>Dybdevask tar man med litt isopropanol, f.eks. "Blårens" på en klut. Ikke skrubb den, det ødelegger overflaten og skitten blir sittende. Man risikerer faktisk å ha en styretape som ser hvit ut, i stedet for å se ut som at den har vært hvit en gang, når man må skifte wirer og strømper.</p><p><strong>Oppsummert</strong><br>+ Meget komfortabel og støtdempende<br>+ Enkelt renhold.<br>+ Holder seg pen over tid<br>+ Mer enn lang nok til alle styrer<br>- Begrenset fargeutvalg<br>- Høy pris<br>- Kan føles for fet for ryttere med små hender.<br><strong>Varianter</strong><br>Lizard Skins DSP kommer også i 2,5 og 1,8 mm tykkelse. De har andre overflateteksturer enn 3,2 mm-varianten, og dette kan ha noe å si for grepsfølelsen. Fargeutvalget er størst i 2,5 mm, og inkluderer Celeste som Juan Antonio Flecha savnet i april.</p>


Noen ryttere har store hender eller bare liker dobbel styretape. Noen får numne hender ettersom timene går i rulla. Noen liker sin styretape hvit, men få klarer å holde den hvit, hvilket gir minus i stilboka. Lizard Skins foreslår en alt i ett-løsning med sin nye Roubaix-utprøvde DSP 3.2 mm Durasoft Polymer Bar Tape.

Sykkelstyre