Rådyre aerohjelmer – rimelige oppgraderinger

For det som tidligere ville vært å regne som tempohjelmer, har nå gjort sitt inntog i fellesstarter. I så måte følger den trenden på samme måte som at rammedesign fra temposykler de seneste årene i større og større grad har preget dyre landeveissykler, og det samme når det gjelder trøyer og klær. 

Mye av det vi ser på det økende antallet ekstreme aerohjelmer, så vi også på de tidlige utgavene av aerohjelmer: Større overflate og begrenset antall ventilasjonshull. Men skruen er strammet, designet justert og mer vitenskap og testing ligger bak.

En skulle kanskje tro at mange hull og veier for luften å gå gjennom hjelmen, var det optimale. For selv om en på andre områder av sykkelsporten prøver å redusere frontarealet og dermed CdA, er det annerledes med hjelmer. CdA betyr «coefficient of aerodynamic», og forteller oss objektivt om hvor mye luftmotstand et produkt møter. Men med hjelmer er det mer sammensatt enn andre produkter. Det viktigste er å skape en helhet med rytteren, og sørge for at luften som treffer hjelmen, ikke blir turbulent over hjelmen og videre i overgangen til resten av kroppen til rytteren. I og med at skuldrene og bredden på syklister er vanskelig å gjøre noe med, hjelper det ikke at hjelmen er så smal og liten som mulig, da kan en heller blåse opp volumet på hjelmen for å ta kontroll over luftstrømmen, da hodet og hjelmen er ett av de stedene hvor den treffer veldig direkte.

Det gjør at aerohjelmene er designet med en høyere front, med store luftinntak rundt senter på hjelmen. Hvor og hvordan luftinntakene er plassert varierer fra produsent til produsent, men mange har ett større inntak midt i hjelmen. Med en høy front, dype kanaler gjennom hjelmen og uttak bak, prøver en å få skapt en venturi-effekt, altså at når luften treffer inntaket og akselererer den gjennom hjelmen. Hjelmene er også mer avrundet i formen, og trekker sammen i en smalere avslutning bakerst. De store og dype ventilasjonshullene er også med på å redusere frontarealet og trykket mot hjelmen.

MASSIV: Med visiret på dekker Poc Procen Air store deler av ansiktet. Foto: Kristoffer H. Kippernes

INN HER: Lufta strømmer gjennom hjelmen i ett større og ett mindre luftinntak sentrert på hjelmen. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Og hvor raske er de? Det er ikke bare for profflagene det er blitt viktig med vindtunneltesting for å sjekke hva som sparer watt og hvor mye. Produsentene tester naturligvis også møysommelig, og internasjonale sykkelnettsteder har for lengst kastet seg på trenden. Så hvor mye sparer du? Noen håndfast fasit er det ikke på dette, da det alltid vil være individuelle variasjoner med tanke på kroppsbygning og sittestilling, men i tester med konstante variabler, er det snakk om opp mot 15 watt forskjell på de raskeste og de tregeste hjelmene målt i 40 km/t. Over en lang distanse er det altså snakk om en ganske betydelig besparelse, og gitt at hjelmene presterer relativt stabilt også i høyere fart, vil besparelsen også være eksponensiell. 

Hva betyr disse hjelmene for meg og deg, som forbrukere og amatører? La oss si du sparer 10-15 watt i forhold til hjelmen du allerede har. Da vil en investering på rundt 4 000 kroner være langt mer levelig enn å oppdragere til et nytt hjulsett til 15 000 kroner. Ser vi på de nye modellene fra eksempelvis Specialized, Trek, Factor, Canyon eller Pinarello, er gjerne den gjennomsnittlige besparelsen på forbedringer på forrige generasjons rammedesign fra 5 til 8 watt. Disse ramme-og sykkelprisene er alt fra 60 000 til 160 000 kroner. En god aerohjelm kan være en ganske effektiv og lønnsom investering, med andre ord.

Samtidig visker den ut skillet mellom fellesstart- og tempohjelm. Og nå som vi har fått velodromer her til lands: Til banesykling også. Det er en fordel for oss. Ettersom flere og flere antagelig kommer til å kaste seg på dette toget, så kan det være med på å minske eller eliminere behovet for å ha begge deler, og i det minste sørge for at vi trenger færre hjelmer for å drive med trening og konkurranse. Aerohjelmene vi har hatt til testing er raske og overraskende komfortable, og kan sykles i mer eller mindre året rundt. Ja, de er ikke like ventilerende som hjelmer av mer tradisjonelt design, men de har likefullt så sofistikert design og lav vekt, at det er levelig.

Ulempene? De er utvilsomt dyre. Og det åpenbare: Designene er ganske radikale og oppsiktsvekkende, og vi kan skjønne at det ikke er alle som vil kle seg opp som Star Wars-figurer når de skal på treningstur. 

De to testene våre finner du her 👇🏻 (saken fortsetter under)

LES OGSÅ

Poc Procen Air: Ikke bare lynrask

Heller ikke denne aerohjelmen er verdens vakreste, men den har et skikkelig ess i ermet. I flere uavhengige tester er den målt til å være den raskeste. Vi har testet Poc Procen Air.

Rå hjelm med mange detaljer å bli glad i

Kask Nirvana har et av de mest oppsiktsvekkende utseendene av moderne hjelmer. Men legger du estetikken til side, er det mye positivt.

Watt pr. krone?

To av de mest ekstreme hjelmene som har dukket opp er Poc Procen Air og Kask Nirvana, som Landevei har testet. Begge disse koster godt over 4 000 kroner, men er også av de som gjør det best i aerodynamiske tester. Gir de verdi for pengene? Om intensjonen er å sykle raskest mulig, helt klart.

Hva med alternativene? Kask sin Utopia er ifølge deres egne tester kun 6 watt tregere enn Nirvana, og koster 1 100 kroner mindre. Specialized Evade 3 koster 3 600 kroner veiledende, altså 15 prosent mindre. Den er også kun 10 gram tyngre enn Nirvana og 80 gram lettere enn Procen Air med visir.

Sweet Tucker 2Vi koster 2 800 kroner, Abus Gamechanger 2.0 og Scott Candence Plus 2 899 kroner, Met Manta 3 000 kroner og Trek Ballista 3 400 kroner, for å nevne noen andre. Du ikke trenger blåse like mye penger på som Nirvana og Procen Air.

Met Manta Mips

Specialized S-Works Evade 3

Sweet Falconer Aero 2Vi