Samtlige profflag har for lengst tatt i bruk elektroniske gir, og de store girprodusentene lager nå elektroniske gir i alt unntatt lavere prisklasser.
Men trenger vi elektroniske gir, vanlige gir har vel fungert bra i over 70 år? Svaret er like mye ja som det er nei. Det handler like mye om økonomi og kjøpslyst, som det handler om preferanser. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre.
De elektroniske girene krever bare at du trykker på en knapp på bremsehendelen for å gire.
Med mekaniske gir er det kraften du trykker på girspaken som brukes til å flytte kjedet oppover kassetten eller kranken.
Det er ikke alltid like enkelt å dytte kjedet opp et hakk med fingerkraftom du er iskald eller skal spurte. Slitte vaiere og vaierstrømper fulle av søle og grus gjør også mekanisk giring tyngre.
Det igjen betyr at du med elektroniske gir ikke trenger bytte vaiere og strømper, ei heller justere gir. Men på den annen side - når noe går feil - er det unntaksvis du greier løse ting selv på sparket.
På elektroniske gir kan du også velge hva de ulike knappene skal brukes til, ikke alle liker det samme oppsettet.
Shimano og Campagnolo har til nå brukt ledninger, mens de nye elektroniske gruppene er semi-trådløse. SRAM på sin side er 100 prosent trådløst. Uten ledninger blir det lettere å gi sykkelen et rent utseende, nå er det ingenting som vaier (pun intended) i vinden.
STRØKEN: Trådløs giring gir et rent og fint utseende ved styret. Foto: Henrik Alpers.
Dyrt, dyrere og dyrest
Elektroniske gir føles vanvittig deilig, bare lydene av det som skjer er nok til å vekke følelser selv hos ikke-syklister.
Du gjettet riktig, elektroniske gir kommer selvsagt med en pris. Ikke bare er det dyrt, flere steder i verden er det også utilgjengelig.
Praktiske ulemper er selvsagt at du kan gå tom for batteri, noe som heldigvis skjer sjelden. Er du datafob kan gruppene være litt tuklete å sette opp, men dette er allikevel ikke den største ulempen.
Kjøper du en sykkel med elektrisk giring oppleves den kanskje ikke så dyr der og da, men bare vent til noe går i stykker. De dyreste bakskifterne koster 8000 kroner, bare for bakgiret.
En ting du bør ha i bakhodet, er hvor sykkelen skal brukes. Dette gjelder de færreste, men er dette en sykkel du skal reise mye med, eller kanskje ha stående i en leilighet i Spania eller Italia, er ikke elektroniske gir det lureste.
I store deler av Europa har ikke de lokale butikkene reservedeler eller kompetanse om elektroniske gir. Det er bedre i dag enn det var da det kom, men noe helt annet enn i Norge.
Skal du på et større sykkeleventyr, eksempelvis sykle Norge på langs, Europa på tvers eller hva det måtte være, vurder også nøye om elektroniske gir er det lureste.
Du vil aller helst slippe å stå fast fordi girene dine ikke virker, og det er evig langt til neste sykkelbutikk.
Husk også at har du Shimano, må sykkelen tas med inn for å lades.
GRISEDYRT: Ødelegger du en Red-bakskifter fra SRAM, må du ut med 8000 kroner. Foto: Øyvind Aas.
Hva skal jeg velge?
De aller fleste kjøper den sykkelen de har lyst på, og beholder den girgruppen som står på.
Gir handler i all hovedsak om opplevelse - men hvor mye du vil betale for følelsen av å ha noen avansert og eksklusivt må være opp til den enkelte.
Vi kan med sikkerhet si at du ikke vil sykle fortere av en dyrere girgruppe, selv om den opplevde forskjellen er stor.
De målbare forskjellene dreier seg utelukkende om vekt og utseende. Fra den dyreste girgruppen til den rimeligste kan du spare over en kilo i vekt, og det er eventuelt her du vil vinne marginer.
God tur!
