Sykkelrulle test - disse er best i 2023

Mens både Wahoo og Tacx har holdt på designet på sine toppmodeller og i hovedsak bare gjort forbedringer på innmaten, har Elite valgt å bytte både navn og utseende på sin toppmodell.

Og ikke bare kommer Elite Justo med et nytt utseende, men de har selvfølgelig forsøkt å forbedre det som ikke fungerte så bra på den forrige modellen.

Den forrige modellen av rulla ble vurdert til karakter 8/10 høsten 2021, mye grunnet vekt og pris, men også grunnet generelt gode spesifikasjoner.

Den hadde imidlertid en del å gå på i forhold til konkurrentene Wahoo Kickr og Tacx Neo når det kom til ERG-modus, sykkelopplevelse og rent praktisk.

I forhold til Direto XR kommer Justo med flere endringer:

• Forbedret presisjon: +/- 1 prosent nøyaktighet (wattmåling)

• Større svinghjul

• Forbedret ERG-modus

• Nye støttebein

• Nytt håndtak for bæring

• Dobbel Bluetooth-tilkobling

• Automatisk kalibrering

Summen av alt dette skal i teorien gjøre at Elite nærmer seg konkurrentene, spesielt når det kommer til sykkelopplevelse.

Det mest avgjørende vil antagelig være størrelsen på svinghjulet. Fra Direto XR er svinghjulet økt fra 5,1 til 6,2 kilo, en ganske betydelig økning.

Kort forklart vil et større svinghjul bidra til å skape en mer realistisk følelse av motstand i sykkelrulla. Den skaper en "treghet", eksempelvis når du akselererer så vil rulla holde litt igjen så du får beholder moment, og at ikke rulla glipper og tråkket ditt blir "hakkete".

KOMPAKT OG PRAKTISK: Den nye Elite Justo tar lite plass og har praktiske, sammenleggbare bein. Foto: Knut Andreas Lone

I eska

I motsetning til Wahoo Kickr v6 kommer ikke Elite Justo med noen kassett inkludert. Den kommer med boss for Shimano/SRAM 9-11-delt, Shimano 12-delt og SRAM NX 12, mens dersom du har SRAM XD/XDR eller Campagnolo, må du skaffe eget boss.

Det følger også med standard hurtigkobling både for 130 og 135 mm og for gjennomgående hurtigkobling i 142x12mm, men ikke 148x12mm.

Du får også et par ekstra føtter, som er sorte og litt mindre enn de røde som står på sykkelrulla fra før. Disse er mindre fleksible enn de røde, hvis du skulle ønske det.

Du får også med forhjulsstøtte i eska.

FORHJULSSTØTTE INKLUDERT: Elite Justo kommer med noe å plassere forhjulet i. Foto: Knut Andreas Lone

Installasjon

Direto XR hadde en knotete løsning med et lite ergonomisk håndtak, som var vanskelig å holde i. På Justo har en gått over til et kraftig håndtak i kunstig lær som er bevegelig og gjør det mye lettere å løfte rulla rundt.

For å spare plass i eska, kommer svinghjulet på Justo uten noe deksel. Det ligger separat i eska og må monteres før bruk. Dette skrur du enkelt på med to skruer: en fra siden og et fra undersiden av rulla.

Justo har to støttebein som du kan slå inn mot rulla når den ikke er i bruk. Innerst på beina er det en knapp som du presser ned for å kunne svinge det inn på plass.

Ytterst på føttene er det to tennisball-aktige støtter, som du kan justere i høyden, på samme måte som med føttene på Wahoo Kickr. Disse tennisballene er det litt "sprett" i, som gjør at rulla har litt vandring spesielt når du står og skal øke komfortnivået.

NYE FØTTER: Elite har oppgradert føttene og nå kommer Justo med mer fleksibilitet. Foto: Knut Andreas Lone

Rulla kommer uten kassett, så du er nødt til å montere dette selv. Det foregår på samme måte som på et vanlig sykkelhjul. Må du bytte boss er det bare å åpne låsebolten, drar av det medfølgende Shimano-bosset og skyve inn på riktig boss, før du setter på låsebolten igjen.

Adapterne til hurtigkoblingene er tydelig markert og i manualen står det hvilken side de skal settes på.

Med gjennomgående hurtigkobling (som i hovedsak brukes på sykler med skivebrems) bruker du bare den samme hurtigkoblingen som du vanligvis gjør på bakhjulet ditt. Med standard hurtigkobling bruker du den medfølgende hurtigkoblingen fra Elite.

Strømkabelen har solid lengde og plugges i nede, bak på rullen. Den har imidlertid ikke noe mellomledd, så hvis noen skulle være uheldig å dra den med seg i beina når de går forbi, vil den røskes ut.

Justo har ikke fått WiFi-tilkobling slik som Kickr v6, men et adapter til internettkabel, som du kan sette i rulla, skal lanseres etter hvert, slik at du kan få direktetilkobling.

NYTT HÅNDTAK: Det nye håndtaket i kunstig lær gjør det mye enklere å bære rulla rundt. Foto: Knut Andreas Lone

I bruk

Vi har brukt Zwift til å teste rulla, samt Elite-appen, for å ha nyeste programvare på rulla. Vi har testet den på forskjellige typer økter og intensiteter, for å få et så helhetlig vurderingsgrunnlag som mulig. Det vil si at vi har kjørt noen lengre, rolige turer, noen intervalløkter med lengre, jevne intervaller (type terskelintervall), og noen mer eksplosive, harde intervalløkter (sone 4 og 5).

Vi har testet den både med simuleringsmodus og ERG-modus. Simuleringsmodus er altså at en i Zwift får naturlig motstand fra terrenget. Når du møter en motbakke, så øker motstanden fra rulla og du må tråkke til for å holde farten, akkurat slik som ute. ERG-modus er som nevnt tidligere kontinuerlig motstand fra rulla, oftest brukt til intervalløkter.

NYTT SVINGHJUL: Nede bak dekselet skjuler det nye, 6,2 kilo tunge svinghjulet på Elite Justo seg. Foto: Knut Andreas Lone

Tilkoblingen til rulla er uproblematisk, og både ANT+, ANT+ FE-C og Bluetooth-tilkoblingen gjør jobben. Kun én gang har vi opplevd å miste kontakten med rulla, men da måtte vi bare søke etter den og så pare igjen, så var alt fint igjen.

Nytt fra Direto XR er automatisk kalibrering, slik også Wahoo Kickr v6 kom med i høst. Det vil si at rulla kalibrerer seg selv fortløpende, så du trenger ikke foreta deg noe som helst.

Justo er ganske stillegående, men den ligger i snitt noen desibel over Kickr v6, uten at den er brysom av den grunn. Støynivået øker noe når en gir skikkelig gass og kommer opp i litt fart.

Den nye føttene på rulla gir vesentlig mer fleks (sideveis bevegelse) enn på Direto XR og er en kjærkommen forbedring. Rulla står den stødig selv når en spurter eller er oppe og står.

I simulasjonsmodus er rulla responsiv og fin. Hvis du synes den gir mye eller lite motstand i bakker, går det an å justere graden av simulasjon i innstillingene («Trainer Difficulty»).

Rulla kan simulere helt opp til 24 prosent stigning, mest av alle på markedet, dersom du har på 100 prosent på trainer difficulty. Dette er imidlertid noe ingen av oss har bruk for, men er en kul spesifikasjon å skilte med, om ikke annet.

KABLER: Her går strømkabelen inn, samt adapter (som lanseres snart) til internetkabel. Foto: Knut Andreas Lone

ERG-modus

ERG-modusen var en av de tingene vi ikke var helt fornøyd med på Direto XR, og hvor de hadde ganske mye å gå på i forhold til konkurrentene.

Denne modusen gjør at rulla tar kontroll over motstanden. Gjennom forhåndsprogrammerte økter (en finner mange i Zwift eller kan lage selv og legge inn), som du kan tilpasse din FTP (Functional Treshold Power/terskelwatt).

Da kan du kjøre intervaller på en bestemt intensitet, for eksempel 90 prosent av din terskelwatt i 10 minutter, og rulla gir deg automatisk den motstanden – uansett hvilken kadens du har.

Men du må ha bein og krefter til å holde oppe det trøkket så klart.

Én av tingene vi hadde å utsette på Direto XR var at den var veldig sensitiv for fall i kadens (tråkkfrekvens). Ved økning i kadens slapp den mye opp på motstanden når den justerer seg, og kompenserte med å gi på med mye motstand igjen. Da fikk en ujevn rytme og motstand.

På Justo er ERG-modusen vesentlig forbedret, selv om vi opplever litt av det samme her også, men i langt mindre grad. Vi føler likevel fremdeles at modusen er litt for hakkete i forhold til Kickr v6.

Nytt på Justo er også Easy Start i ERG-modus. Hvis du skulle stoppe å tråkke og ta en pause midt i en intervall, vil rulla kutte motstanden og når du begynner på igjen, vil den ta deg gradvis opp igjen til den motstanden den i utgangspunktet hadde. En veldig praktisk funksjon.

Pålitelighet/nøyaktighet

Fra Direto XR er nøyaktigheten på wattmålingen til rulla økt fra +/- 1,5 prosent til +/- 1 prosent. Det er det samme som Kickr v6 har og som flere av de beste wattmålerne på markedet har.

Nøyaktigheten på rulla er viktig både for å kunne ha et pålitelig referansepunkt i treningen din, men også hvis du kjører konkurranser på Zwift.

Vi har sjekket nøyaktigheten på Justo opp mot wattmåleren Favero Assioma Uno, som også har oppgitt nøyaktighet til +/- 1 prosent.

Totalt sett viser Justo en imponerende nøyaktighet. Mens Kickr v6 varierte litt relativt til Favero Assioma Uno, følger Justo kurven deres ganske tett. Kun nyanser skiller.

Når det kommer til snitt på de forskjellige intervallene vi har testet på, ligger Assioma Uno i snitt kun rundt 5 watt over Justo.

Du kan se forskjellene på bildene under (Favero-wattmåleren) er den som har mest svigninger):

Vi kan ikke være helt bastante på at disse målingene er bunnsolide og statistisk signifikante, men viser en klar trend og ikke minst at tallene er stabile. Den automatiske kalibreringen fungerer også åpenbart som den skal.

Det eneste som vi kan "ta" Justo på når det kommer til nøyaktighet er kadensen, som fremdeles svinger en del og ligger i snitt noe under Assioma Uno.

Spesielt når man er ferdig med en intervall sliter Justo med å måle riktig kadens, og målingene hopper veldig en liten stund, før de stabiliserer seg.

Konklusjon

Justo er en klar forbedring fra Direto XR, og man har fått luket bort det meste av utfordringene til forgjengeren.

Den er enkel å installere og enkel å bruke. De nye beina føttene utgjør en klar forskjell når det kommer til komfort og en merker klare sideveis bevegelser når man er oppe og står.

Nøyaktigheten til wattmålingen er imponerende og følger kurven til wattmåleren på sykkelen vår nesten helt nøyaktig. Den nye automatiske kalibreringen fungerer også ypperlig.

BUNNSOLID OPPGRADERING: Elite har gjort mye rett med Justo, som virkelig tar opp konkurransen med Wahoo og Tacx. Foto: Knut Andreas Lone

Følelsen på rulla er like bra som på Wahoo Kickr v6. Den lager hakket mer lyd, men er fremdeles som stille å regne. Easy Start er også veldig praktisk og matcher Kickr v6.

Når det kommer til brukervennligheten får den litt trekk ettersom en må kjøpe ekstra adapter dersom man har 148x12mm gjennomgående aksling på sykkelen. Du kan også få direktetilkobling til nett med den det nye adapteret som kommer, men da også må du åpne lommeboka. Da forsvinner litt av den prisfordelen den har i forhold til konkurrentene.

Hvorfor kjøpe?

Prisen på Justo er gått noe opp i forhold til Direto XR, men det er fremdeles den billigste toppmodellen fra de store leverandørene.

Den har en veiledende pris på 10 990,-, men den selges for et par tusen kroner billigere mange steder. Det vil si at den er det som gir mest for pengene om du er ute etter å gjøre et godt kjøp.

Justo er helt på nivå med Kickr v6 og Neo 2T på mye, men så er det fremdeles litt smårusk som kadensen og ekstra adaptere du eventuelt må kjøpe.

At du må montere deksel på svinghjulet er ikke stress, men med Kickr v6 kan du sette rulla rett på gulvet og dersom du har Shimano 11-delt kan du bare montere sykkelen. siden den kommer med det.

På Justo må du uansett ha egen kassett og eventuelt SRAM XD eller Campagnolo-boss om du har den type drivverk.

Wahoo hadde den aller første direktemonterte sykkelrullen på markedet, da de lanserte den første generasjonen av Kickr i 2012.

Denne høsten er har de som konkurrentene i Zwift og Elite (tester av disse kommer på Landevei.no i løpet av de neste månedene) lansert en ny utgave av sin toppmodell, Wahoo Kickr v6, altså den sjette generasjonen av Kickr.

Den forrige modellen, som ble vurdert til 9/10 av Landevei, kom i 2020, og den nye versjonen bygger i hovedsak på alt fra den forrige, men med noen justeringer.

Dette er nytt på Wahoo Kickr v6:

• Innebygd WiFi-tilkobling (2.4 GHz)

• Automatiske oppdateringer

• ERG Easy Ramp

• Kilometer- og bruksstatistikk (med tanke på videresalg)

Med innebygd WiFi hevder Wahoo at en har betydelig bedre overføringshastighet og stabilitet.

Kickr kommer også med støtte for kombinert ANT+/Bluetooth Smart, og ANT+ FE-C. Innebygd WiFi-tilkobling er et fint tilskudd, som på mange måter kompletterer tilkoblingsmulighetene for Wahoo Kickr v6.

Gjennom WiFi-en vil også Kickr-en holde seg automatisk oppdatert med tanke på programvare.

TRE STØTTEBEIN: Wahoo har holdt på designet fra den første generasjonen Wahoo Kickr hele veien, og det er lite nytt å melde designmessig på v6. Foto: Knut Andreas Lone

Hvorvidt du vil oppleve det som en revolusjon for din egen del, kommer helt an på hvor bra WiFi du har. Om du sitter i en garasje med tykke murvegger, blir det neppe særlig bedre og ANT+ og Bluetooth vil antagelig være et bedre alternativ.

ERG Easy Ramp skal motvirke det som kalles for «spiral of death». Når en bruker ERG-modus vil det si at rulla er låst til én motstand (watt). Dette for å gjøre det enklere å gjennomføre intervaller på en bestemt hastighet. Da vil altså rulla skifte til hardere eller lettere motstand etter forhåndsinnstilte intervaller.

Men dersom du skal opp å stå eller må stoppe å tråkke av en eller annen grunn, kan en havne i «spiral of death» og rett og slett ikke komme opp igjen på den tråkkfrekvensen en ønsker å ligge på. En blir bare sittende og kverne og kjøre styrketråkk.

ERG Easy Ramp skal motvirke dette, og gi deg ti sekunder med gradvis økende belastning, for at du skal kunne komme opp dit du ønsker igjen.

Kilometer- og bruksstatistikk (odometer) er lagt inn for å lettere kunne ettergå hvor mye rulla faktisk er brukt - spesielt med tanke på videresalg. Da kan du som kjøper en Wahoo Kickr v6 brukt faktisk sjekke hvor mange kilometer og timer den er syklet på.

ENKEL Å BÆRE: Et solid og stort håndtak, som holder rulla helt stabilt, gjør den enkel å flytte rundt. Foto: Knut Andreas Lone

I esken

Som forrige generasjon kommer også den nye med kassett. Det er en Shimano 11-delt kassett med 11-28 utveksling. Kassetten er allerede montert på rulla.

Dersom du har en sykkel med 12-delt drivverk, Campagnolo eller SRAM XD/R, må du ha et eget boss (freehub) for dette, som kjøpes separat.

Det følger med standard hurtigkobling for både 130 og 135mm og for gjennomgående hurtigkobling i 142/148x12mm.

ALT DU TRENGER: Standard hurtigkobling, føtter i forskjellige størrelser, samt adaptere for hurtigkoblingene. Foto: Knut Andreas Lone

I tillegg følger det med to ekstra sett "føtter" til rulla. Wahoo Kickr står på det de kaller for «Axis Feet» og de har tre forskjellige størrelser.

De har forskjellig stivhet, og de som står på er beregnet for en ryttervekt på mellom 63 og 81 kg, så følger det med et par for lavere vekt og et for høyere.

Det er også med strømkabler for både europeisk og britisk stikkontakt.

Installasjon

Når du har fått Wahoo Kickr v6 ut av eska, løfter du den bare i håndtaket og plasserer den der hvor du skal sykle. Den har grei tyngde, men et solid og stabiliserende håndtak, så det går ganske greit å bære den med seg.

Rulla har to føtter, som du åpner ved å presse ned en knapp og så skyver du foten ut. Har du ujevnt gulv, kan du justere høyden på dem, slik at rulla står stødig.

STABIL: Føttene på Wahoo Kickr v6 sitter godt mot gulvet og er justerbare i høyden. Foto: Knut Andreas Lone

Sentralt på støttebeinet må du justere til riktig hjuldimensjon (700c for en landeveissykkel). Der skrur du bare ut bolten som holder staget på plass, finner riktig hjuldimensjon (de forskjellige dimensjonene står skrevet på støttebeinet) og skrur bolten inn igjen.

Rulla kommer med kassetten montert, så dersom du har Shimano 11-delt er det eneste du trenger å gjøre å sette på sykkelen, finne riktig hurtigkobling og adapter, så er du klar.

Tester har Sram AXS 12-delt på sin sykkelen, så vi måtte av med kassett og boss, og sette på et Sram XDR-boss. Vi skrur av låsebolten med en 14mm skiftenøkkel, drar Shimano-bosset enkelt av og skyver på Sram-bosset.

Med riktig boss og kassett på, er det bare å finne riktig adapter. Vi har 142x12mm gjennomgående hurtigkobling på sykkelen, og størrelsen på adapterne står skrevet utenpå. Adapterne settes bare på hver side av åpningen til hurtigkoblingen. Det er illustrert med piler på adapterne, hvilken vei de skal settes.

KAN SLÅS SAMMEN: Føttene på Kickr v6 kan skyves inn, slik at den tar mindre plass og kan lagres. Foto: Knut Andreas Lone

Med gjennomgående hurtigkobling (som brukes på sykler med skivebrems) bruker du bare den samme hurtigkoblingen som du vanligvis gjør på bakhjulet ditt. Med standard hurtigkobling bruker du den medfølgende hurtigkoblingen fra Wahoo.

Strømkabelen kobler man til bakenden av rulla, hvor det er en liten kabel den festes i. Strømkabelen har god lengde, så du er ikke avhengig av å ha et strømuttak kjempenært.

I bruk

Vi har brukt Zwift for å teste rulla, samt koblet den til Wahoo-appen, for å koble oss til WiFi.

Vi har testet rulla på forskjellige typer økter og intensiteter, for å få et så helhetlig vurderingsgrunnlag som mulig. Det vil si at vi har kjørt noen lengre, rolige turer, noen intervalløkter med lengre, jevne intervaller (type terskelintervall), og noen mer eksplosive, harde intervalløkter (sone 4 og 5).

SYKKELEN MONTERT: Testers Canyon Ultimate montert på Wahoo Kickr v6. Foto: Knut Andreas Lone

Vi har også testet den både med simuleringsmodus og ERG-modus. Simuleringsmodus er altså at en i Zwift får naturlig motstand fra terrenget. Når du møter en motbakke, så øker motstanden fra rulla og du må tråkke til for å holde farten, akkurat slik som ute. ERG-modus er som nevnt tidligere kontinuerlig motstand fra rulla, oftest brukt til intervalløkter.

Det er uproblematisk å koble seg til både PC og telefon/app. De forskjellige tilkoblingsmulighetene (WiFi, ANT+/ANT+ FE-C, Bluetooth) fungerer alle bra og er stabile. Det er vanskelige å merke noe om den ene eller andre er bedre.

Har du WiFi som du vet har bra og stabil rekkevidde, kan WiFi være en fordel når du skal kjøre konkurranser, så du reduserer sjansen for korte dropouts, og får umiddelbar respons på bevegelsene dine.

Rulla har automatisk og kontinuerlig kalibrering, så det er ikke noe en trenger å tenke på.

STILLEGÅENDE: Motoren som gir motstand på Wahoo Kickr v6 gjør lite ut av seg lydmessig. Foto: Knut Andreas Lone

Kickr v6 er som den forrige generasjonen utrolig stillegående. Sykler du jevnt det samme tempoet, er støynivået det samme hele tiden, og det er minimalt.

Gir du litt gass, merker du at den lager litt mer lyd fra seg, men ikke i nærheten av plagsomt. Hvis det er noe som kan karakteriseres som støy, opplever vi gjerne det meste fra eget drivverk, dersom en har veldig skjev kjedelinje eller lignende.

Er du oppe og står på sykkelen gir støttebeina noe fleksibilitet (sideveis bevegelse), som gjør at en får litt ekstra variasjon. De kunne nok kanskje gjerne gitt enda mer etter, for å nærme seg utendørsopplevelsen enda mer, men det er mer enn levelig. Rulla står dønn solid på beina, uansett hvor hardt en drar til.

I simulasjonsmodus er rulla responsiv og fin. Hvis du synes den gir mye eller lite motstand i bakker, går det an å justere graden av simulasjon i innstillingene («Trainer Difficulty»).

ERG-modus

ERG-modus er for veldig mange aktive syklister kanskje den viktigste funksjonen på en sykkelrulle.

Har du mål om å være i god form til våren og utesyklingen starter opp igjen, legger du nok inn en del intervalløkter gjennom vinteren. Her har ERG-modus blitt elementært for mange.

I Zwift finner man mange forhåndsprogrammerte økter, som du kan tilpasse deg ved å oppgi din FTP (Functional Treshold Power/terskelwatt). Da tar rulla over kontrollen på motstanden og varierer den etter de forskjellige intervallene.

Noen smartruller har tradisjonelt vært veldig sensitive i denne modusen. Eksempelvis med enten fall eller økning i kadens. Ved økning har den gjerne sluppet for mye opp på motstanden når den justerer seg, og den har kompensert igjen med å gi på med mye motstand igjen. Da får man ujevn rytme og motstand.

SAMMENSLÅTT: Her er det bare å løfte rulla rett opp og flytte den, om det trengs eller om du skal ha den med til oppvarming på ritt. Foto: Knut Andreas Lone

Det samme den andre veien, hvor man ved et fall i kadens, gjerne fordi man vil opp å stå, får alt for mye motstand og må tråkke skikkelig til for å komme tilbake i komfortabelt lage.

Som vi nevnte i innledningen om hva som er nytt med Wahoo Kickr v6, er ERG Easy Ramp en nøkkel her, om du får fall i kadensen. Funksjonen fungerer akkurat slik den skal, og gjør det så behagelig som mulig å komme tilbake til gitt motstand.

Når vi skal variere mellom å sitte og stå, kan vi fint sakke av på tråkkfrekvensen og reise oss, uten at rulla gjør noe byks på motstanden, og det er også greit å komme seg opp igjen på behagelig frekvens når man setter seg ned igjen på setet.

Når vi kjører intervaller er motstanden jevn og god, slik vi ønsker at den skal være.

Pålitelighet/nøyaktighet

Skal du kjøre både intervaller og konkurranser på rulla og på Zwift, er nøyaktigheten til rulla viktig. Man ønsker så pålitelige tall som mulig.

Wahoo oppgir at Kickr v6 har en nøyaktighet på +/- 1 prosent, som er på høyde med de beste wattmålerne på markedet.

Vi har sjekket enkelte av intervalløktene våre på rulla opp mot wattmåleren Favero Assioma Uno, for å sjekke om det er store variasjoner i tallene. Favero Assioma Uno-pedalene har også en oppgitt nøyaktighet på +/- 1 prosent.

Som du ser under, så ligger Kickr v6 i hovedsak en del over wattpedalene fra Favero. At de ligger noe nærmere hverandre på 2 minutters intervall kan være tilfeldig på dagen, med tanke på kalibrering og temperatur.

Hvorvidt det betyr hvilken som er mest nøyaktig, er ikke noe vi skal konkludere rundt. Men det vi ser aller mest på er om det tallene fra Kickr v6 er stabile og uten store variasjoner.

Når vi ser på kurvene fra de forskjellige wattmålerne, ser vi også at de er jevne og samsvarer med variasjoner i kraft og kadens.

Vi hadde hverken problemer med tallene fra kraft eller kadens under testperioden, og tallene var jevne og fine, og samsvarte med foregående intervalløkter.

Konklusjon

I all hovedsak er det lite nytt med Wahoo Kickr v6, men lite nytt er ofte godt nytt, er det ikke det man sier?

Den har beholdt alle de gode tingene fra den forrige versjonen og gjort noen små justeringer. ERG Easy Ramp er et veldig gledelig tilskudd.

Totalt sett har rulla en veldig god følelse, som er realistisk. Vi kan sitte veldig lenge og sykle, uten å føle noe ubehag og tråkket på sykkelen føles bra.

Den er stillegående og stabil, og har stabile datamålinger. Det gjør den til et pålitelig referansepunkt i treningen.

Hvorfor kjøpe?

Som det meste annet i øyeblikket, har prisen på Wahoo Kickr v6 nå også steget. Den ligger på 13 990 veiledende, men i skrivende stund, i starten av desember 2022, har prisen variert noe den siste månedene i følge med Black Friday og andre tilbud.

Men det er uten tvil en dyr sykkelrulle, og sammen med Tacx Neo 2T deler den status som den beste (og dyreste) rulla på markedet.

Én ting den ikke har, som Tacx Neo 2T har, er elektromagnetisk design, som gjør det mulig å simulere nedoverbakker og brostein/gravel.

Du får flere billigere ruller, blant annet Wahoos egen Kickr Core og Elite Direto XR, som ikke gjør seg bort.

Hovedforskjellen er nok Kickr v6 overlegne kjørefølelse, samt hakket hvassere kvalifikasjoner (blant annet ERG-modus/Easy Ramp). Den er også noe mer praktisk enn de andre på markedet, med tanke på bæring og sammenslåing.

Elite har også lansert en ny toppmodell, Justo, mens Zwift har kommet med Hub, som i øyeblikket er markedets billigste direktemonterte rulle (rundt 5 500 kroner). Det kommer tester av begge disse på Landevei.no i løpet av de neste månedene.

Saris, også kjent i bransjen som Cyclops, har laget ruller i årevis. De var tidligere også selskapet som stod bak Powertap. 

Den nye H3-rulla er en forbedring av H2-rulla vi testet i fjor. Det er spesielt to områder som Saris har forbedret - lydnivået er redusert og kjølingen har blitt bedre. Begge er ting vi klart setter pris på. 

Saris-rulla er stor og tung. Den veier drøye 21 kilo. Den har heldigvis støttebein som klappes inn og et solid bærehåndtak. Et triks når du bærer rulla er å passe på at kassetten peker bort fra kneet og låret ditt. Da sparer du deg fra olje på klærne og kutt i kneet. 

De utfellbare støttebeina kan også justeres i høyden på samme måte som føttene på en vaskemaskin. Under rulla gjemmer det seg en forhjulsstøtte, og under denne igjen gjemmer det seg en skivebrems-blokker. Fint av Saris at alt kan settes sammen til en enhet. Også fint å inkludere skivebremsblokkern slik at vi unngår å klemme sammen bakbremsen. 

RETT PÅ: Det er enkelt å montere sykkelen på rulla.

Montering

Å få sykkelen på H3-rulla er forbilledlig enkelt. Du må montere riktig adapter til den akslingen du har på sykkelen. Alle adaptere følger med i boksen og du trenger bare en skiftenøkkel, Knipex eller fastnøkkel. Og du må montere en kassett. Ut av boksen tar H3-rulla 10- og 11-delte kassetter med Shimano-standard. Ved bruk av 10-delt kassett må du legge en liten ring innerst på bosset.

En fordel med H3-rulla sammenlignet med for eksempel Tacx Neo er at akslingshullet i baknavet på rulla er borret stort nok til at du kan træ din egen hjulaksling rett gjennom. Du trenger ikke å surre med adaptere som tilpasser en 9 mm stikkakse til 12mm hull i sykkelramma. Dette gjør at du også kan bruke sykler med RAT-kobling uten problemer. 

Det er heller ingen plassproblemer med skivebremskaliperen, eller med trange bakrammer. Du kan beholde bremsekaliperen på sykkelen, noe som ofte ikke går på Tacx Neo. Bruker du standard 9mm hurtigkobling må du bruke din egen stikkakse. 

SMART DETALJ: Den medfølgende plast-spaceren holder bremseklossene fra hverandre.

Saris H3 er kompatibel med alle vanlige akslinger vi har på landeveis-, grus-, terrengsykler. Du kan også bytte boss på den slik at du kan bruke SRAMs XD eller XDR-boss, hvis du har 11, eller 12-delt terrengsykkelgruppe, eller 12-delt landeveisgruppe fra SRAM. 

Med bakramma festet i rulla kan du velge å bruke den tynne forhjulsstøtten, eller du kan la være. H3-rulla er konstruert slik at baknavet ikke står noe særlig høyere enn det gjør på sykler til vanlig. Dette gjør det også lettere å komme seg på sykkelsetet når du skal begynne å sykle.

Forhjulsstøtten er i hardplast og ikke noe du ønsker å bruke rett på parkett-gulv. Mer enn å løfte forhjulet holder den det rett frem, i hvert fall hvis du har et gulv med litt friksjon i. Dekksporet i støtten er dessverre for smalt for alle dekk større enn 25 mm. Men med større dekk vil du ikke trenge den heller. 

STORT HULL: Saris H3 har hull til 12mm aksling tvers gjennom.

I bruk

I bruk er det helt klart at rulla er stillegående. Støy fra drivverk og vifte er mer fremtredende enn rulla. Bortsett fra når du stopper å trå med lite, eller ingen motstand på rulla. I forhold til Cyclops H2 har Saris redusert lydnivået fra drøye 70 decibel til 59. Dette er en stor forskjell som gjør at H3 er en av mest stillegående rullene på markedet. 

Bosset i navet på rulla lager dog en ganske høylydt summelyd når du slutter å trå uten motstand. Dette er gjerne forbundet med kvalitet på nav på utesykler, men kanskje ikke ideelt hvis du ønsker å klemme inn en økt mens barna sover. Rulla er faktisk mest stillegående når du holder beina i gang og har bra med motstand på. 

Motstanden i Saris H3 er jevn og naturlig. Rulla er relativt rask til å justere motstanden opp og ned når vi bruker den i ERG-mode på Zwift, altså i en innstilling der Zwift dikterer hvor mye motstand skal yte for at vi skal tråkke på effekten oppgitt i et treningsprogram. 

I økter der watten og motstanden varieres hyppig - f.eks en 30/15-intervall eller tilsvarende så justerer rulla seg raskt til den nye motstanden. I hvert fall så lenge du har litt frekvens på beina. 

Der H3 sliter litt mer er når Zwift dikterer en veksling mellom høy og lav tråkkfrekvens, som fra 110 til 60. Her opplever vi at det er vanskelig å komme ned i tråkkfrekvens da rulla ikke gir oss den motstanden vi trenger. Dette gjelder dog kun i ERG-modus. 

Dikterer du motstanden selv, eller sykler i Zwift uten ERG-modus justeres belastningen raskt opp og ned ettersom terrenget endres, eller vi trykker på knappen på computeren på styret. 

TYNN: Forhjulsstøtten er kun en centimeter tjukk. Du trenger den ikke hvis du har 25 mm dekk eller større.

Saris oppgir at rullen kan simulere bakker på opptil 20 prosent og gi opptil 2 000 watt motstand. Dette holder for de aller fleste. Vi nådde ikke rullas yttergrenser under testingen. 

Saris oppgir at H3-rulla er nøyaktig til +/- 2 prosent når det kommer til wattmåling. Vi sammenlignet med Rotor 2Inpower-måleren i kranken på sykkelen og så at watten matchet ganske nøyaktig hele veien. Rulla er verken snill eller slem når det kommer til å oppgi watt. Den virker å være nøyaktig. For Zwift-brukere er dette ikke alltid positivt, kanskje. 

Saris H3 gir ikke bare watt og fart, den teller også tråkkfrekvens uten ekstern måler. Du kan velge å koble den med sykkelcomputeren din, hvis den er smartrulle-kompatibel, med Apple TV, med mobilen, med Ipaden eller andre enheter som tar inn Blåtann smart eller ANt+-signaler. Ønsker du å koble den opp til en PC eller Mac må du oftest bruke en liten Blåtann-dongle i tillegg. 

At den sender kadens-informarsjon i samme Blåtann-smart-fil som effekt er nyttig hvis du bruker Apple-TV, da denne bare kan ta i mot to Blåtann-signaler i tillegg til sin egen fjernkontroll. Det betyr at du også kan pare et pulsmålerbelte til Apple-TV-boksen hvis du har et slikt med Blåtann smart. I motsetning til forgjengeren Cyclops H2 kan du fint kalibrere H3-rulla med en såkalt roll-out i Zwift. 

Inne i Zwift-verdenen gir ikke Saris H3 alt det topprulla Tacx Neo og Neo 2 gjør. H3 mangler både motor for nedoversimulering og ristefunksjon for simulering av brostein og grus. Dette er også funksjoner Tacx Neo er alene om.

SOLID: Saris H3 står stødig, i hvert fall hvis du justerer føttene bedre enn på bildet.

Har du aldri prøvd en Tacx Neo vil du ikke savne dette og du vil ikke miste feltet i nedoverbakkene på Zwift heller. Selve sykkelfølelsen er på høyde med, eller kanskje til og med bedre enn Tacx Neo. Her kommer det lettspinnende 9 kilo tunge svinghjulet til Saris til god nytte. 

En fin funksjon med Saris H3 er at den også kan brukes uten strøm og uten en tilkoblet computer. Da vil den fungere som en gammeldags progressiv rulle som gir deg mer motstand desto tyngre gir og høyere fart du holder på tråkket. Dette er fint hvis du ønsker å bruke rulla til oppvarming før ritt, eller kanskje skal trene på hytta uten strøm.

Konklusjon

Saris H3 er en kompakt og stabil smart-rulle som er lett å flytte på, tross høy vekt. Den har super sykkelfølelse, og presis effekt-måling. Den er enkel og rask å koble opp med de fleste plattformer og gir deg både watt og kadens på samme Blåtann-signal. Oppgraderingene fra forrige generasjon har gjort en allerede god rulle enda litt bedre. 

Elite sin toppmodell, Direto XR-T, kan ifølge produsenten produsere den høyeste motstanden av toppmodellene. Simulert stigningsprosent er også tett på å være best.

Den er også den letteste og billigste sammenlignet med Wahoo og Tacx. Men holder den mål?

Elite kom inn i markedet for direktemonterte smartruller tilbake i 2016, da de lanserte Drivo, som i dag er helt ute av sortimentet.

Direto-modellen kom det påfølgende året, og har siden båret merkelappen som toppmodellen til det italienske merket.

Det finnes to varianter av Direto, en som heter XR, og en som heter XR-T. Modellen vi tester er XR-T, men den eneste forskjellen er at den kommer uten kassett.

I forhold til den forrige modellen er vekten på svinghjulet økt fra 4,2 kg til 5,1 kg, altså med mer enn 20 prosent. Dette skal bidra til å skape en mer realistisk følelse, en følelse av at man har moment fremover. 

TYNGRE: Svinghjulet på den nyeste utgaven av Direto XR er blitt tyngre, og gir mer moment.

Totalvekten på Direto XR er på 15,5 kilo, som er seks kilo mindre enn både Wahoo Kickr og Tacx Neo.

Stigningsprosenten rullen kan simulere er også økt fra 18 til 24 prosent, mens den kan gi 2 300 watt motstand på 40 kilometer i timen.

Elite oppgir at Direto XR har wattmåling med nøyaktighet til 1,5 prosent.

Det følger med adaptere for gjennomgående hurtigkobling for 12x142mm og 12x148mm, samt 130 til 135mm standard hurtigkobling.

MEDFØLGER: De nødvendige adapterne til forskjellige hurtigkoblinger, samt forhjulsstøtte.

Denne modellen leveres altså uten kassett, men er inkludert forhjulsstøtte.

Installasjon

Når det kommer til utpakking er Elite Direto XR kanskje den beste og enkleste på markedet. Den kommer i en ganske stor pappeske, men etter å ha åpnet den, er det omtrent bare å løfte den ut.

Direto XR er relativt høy. 10 centimeter høyere enn Tacx Neo (når den er slått opp) og 15 centimeter høyere enn Wahoo Kickr. Men med tanke på at støttebeina er sammenleggbare, er den likevel ganske kompakt.

Store deler av konstruksjonen er imidlertid i hardplast. Det er vektbesparende, og har nok ikke veldig mye å si for levetiden på rulla, men til å være en toppmodell føles det i overkant billig.

IKKE OPTIMALT: Det er ikke et håndtak, men kan fungere som det. Det er imidlertid ikke helt enkelt å løfte eller flytte Direto XR.

Det er ikke noe spesifikt designet håndtak på Direto XR, men den har at hulrom på nakken, som man fint kan løfte den etter. Det er imidlertid ikke noe godt grep, og fronten på rollen stuper fremover, når man løfter den fra gulvet.

Får å få ut støttebeina må du løfte rulla bakover og støtte den på den bakre delen, mens du åpner skruene som holder fast beina. Deretter drar du beina ut mot siden til de stopper i et hakk, og så skrur du boltene fast igjen. Boltene åpnes og festes enkelt med å skru på et hjul i hardplast.

Under støttebeina er det også mulighet for å heve eller senke dem, slik at rulla står beint og stabilt.

Vi har SRAM AXS-drivverk på vår testsykkel og måtte dermed bytte boss. Her er det enkelt og greit bare å løse bolten ytterst på akslingen, fjerne den, dra ut bosset, og sette inn det riktige.

Adapterne til gjennomgående hurtigkoblinger er enkle å bare sette inn på hver sin side av akslingen. På kassett-siden er den ytterste delen av akslingen gjenget, så man skrur på den minste koppen. Den blir holdt på plass av gjengene, men henger løst og i litt vinkel, som skapte litt irritasjon og hodebry ved monteringen av sykkelen.

STØTTEBEIN: Skru opp plastknotten, sett støttebeinet i posisjon og stram plastknotten igjen.

Noen ganger traff hurtigkoblingen den og kom seg ikke ordentlig videre, eller så låste koppen seg litt i vinkel, og man måtte røske ut igjen hurtigkoblingen.

Med en lengde på 2,5 meter på strømkabelen er man godt dekket. Inngangen til den ligger på venstre side foran, hverken veldig intuitivt eller synlig plassert.

I bruk

Klarer man å unngå knot med hurtigkoblingen, er det altså veldig raskt å komme i gang med Direto XR. Ut med støttebeina, juster høyden, sett på sykkelen og voila, du er klar.

Vi har brukt Zwift som plattform under testingen. Inne i programmet går tilkoblingen raskt, både med ANT+ og Bluetooth.

Vi opplever imidlertid noen forskjeller i hvordan rullen presterer og oppfører seg med de forskjellige tilkoblingsmetodene.

STÅR STØDIG: Direto XR er stabil og beveger seg ikke rundt, selv om man spurter.

Først og fremst fikk vi kun muligheten til å kalibrere rullen med Bluetooth som tilkoblingsmetode.

Deretter måtte vi prøve og feile litt, for å få den beste opplevelsen med ERG-modus. Det er altså innstillingen hvor rullen styrer motstanden baserte på forhåndsstrukturerte økter.

Med Bluetooth som tilkobling opplevde vi først og fremst at kadensen hoppet sporadisk. Alt fra 40 til 120 i tråkkfrekvens i korte perioder. Direto XR har ingen sensorer for å måle tråkkfrekvens, men baserer seg på en algoritme.

Måten vi fikk best flyt på øktene med bruk av ERG-modus var ved å spesifikt velge den Bluetooth-tilkoblingen som var merket med «PWR», altså kraftmåleren i Direto XR, som «Power Source», mens som «Controllable Device» valgte vi Bluetooth-tilkoblingen til «Direto XR S9».

Når vi valgte sistnevnte også som «Power Source», opplevde vi at motstanden var veldig varierende, og vi slet med å finne rytmen.

SAMMENSLÅTT: Man må under Direto XR for å løsne og feste beina, men sammenslått tar den relativt liten plass.

Selv om det ble vesentlig bedre med riktige innstillinger, følte vi ikke at ERG-modusen fungerte optimalt. Den var ikke den beste til å innrette seg etter kadensen din. Ved enkelte tilfeller, når man forsøkte å dra opp kadensen litt, brukte den for lang tid på å oppfatte det. Da økte watten fordi motstanden ikke gikk ned raskt nok, og rulla overkompenserte gjerne med å slippe for mye opp, og man havnet ut av rytmen. Det ble litt for hakkete i blant.

En ting som er viktig å merke seg, er at på Direto XR fungerer ERG-modus aller best om man er på lave gir (det minste drevet foran og relativt høyt på kassetten bak). Dersom man er på storeskiva vil du fort ligge over der du skal, og rullen klarer ikke å justere inn dette.

Under bruk av simulasjonsmodus på Zwift kommer rullen aller mest til sin rett. Endringene i terrenget er veldig merkbare, og den justerer seg raskt. Den er helt strålende til å kjøre naturlig intervaller med. Gi gass og spurte over bakketopper, og gampe litt på flatene.

Når man spurter føles det veldig realistisk. Motstanden er jevn og man har en god følelse av moment fremover. Rullen står også veldig stødig når man spurter maks. Forhjulsstøtten er ikke like stabil. Den er bare av hardplast, uten noen silikon eller gummibelegg under, så med mindre man har en matte under, sklir denne trolig litt.

VIFTE: Det er mye teknologi i smartrullene. En liten vifte holder det avkjølt.

For å virkelig få føle stigningsprosenten rullen kan produsere, må man huske på å justere «Trainer Difficulty» til max. Den er satt til 50 prosent som standard på Zwift.

Både under spurting, intervaller på ERG-modus og i mer bedagelig tempo, har den et veldig behagelig støynivå. Den lager kanskje hakket mer støy enn Wahoo Kickr, men det er minimalt. Våre enkle målinger gjort med desibelmålingsapp på telefonen, viste rundt fem desibel høyere når man la litt press på den.

Konklusjon

Med en pris som er rundt 1 500 kroner lavere enn både Wahoo Kickr og Tacx Neo 2T, er Direto XR et iøynefallende prospekt, dersom man skal kjøpe seg en direktemontert smartrulle.

Og den er et godt kjøp også, men det er noen ting som trekker litt ned, og som man bør tenke litt over.

Rullen er sammenleggbar og tar liten plass, og er enkel å flytte, selv om den har en suboptimal håndtaksløsning. Kickr og Neo 2T har også mer praktiske løsninger for å løsne ut støttebeina.

Det som kanskje trekker aller mest ned er opplevelsen med ERG-modus. Når den fungerer, så fungerer den veldig bra, men den fungerte dårlig for ofte, og var et irritasjonsmoment som ødela flyten i intervallene.

Samtidig er den utrolig bra når det kommer til simulasjonsmodus. Den tar variasjonene og justerer motstanden lynraskt, og du føler du kriger med terrenget som ute. Med 2 300 watt i maks motstand og høy simulasjon av stigningsprosent, er den helt overlegen.

Den er litt mer støyende enn Wahoo Kickr, og Kickr føles også hakket mer virkelighetsnær, men har du ikke testet dem begge, er dette neppe noe du legger merke til. Dersom du ønsker å spare prisdifferansen opp til Kickr og Neo 2T, er den et godt kjøp, tross sine små mangler.

Wahoo har lenge vært med å sette standarden for smartruller, og er en pionér når det kommer til direktemonterte ruller.

Den aller første utgaven av Kickr ble lansert så langt tilbake som 2012, og utgaven vi har testet er den femte, som kom i august 2020.

Høsten 2022 kom Wahoo med en ny utgave med enkelte endringer. På testens utgave og den nye utgaven er det noen forskjeller, men hovedtrekkene er de samme. Den nye utgaven selges for 13 990,-, mens 2020-utgaven er omtrent 2 000,- kroner billigere.

Kickr V5 som den heter, har ingen store forandringer fra den foregående utgaven, kun noen små justeringer.

Den største forandringen er utvilsomt det som kalles for «Axis Feet». De skal sørge for at du har litt mer sideveis bevegelse, i et forsøk på å gjenskape følelsen av å sykle utendørs. Ifølge Wahoo skal de gi opp til fem prosent mer bevegelse.

Føttene består av en del i hardplast og en i gummi. Delen i hardplast kommer i tre forskjellige størrelser, som man velger ut ifra hvor mye man veier eller hvor mye sideveis bevegelse man ønsker.

Føttene er også justerbare, noe som gjør at man kan heve og senke rulla slik at sykkelen blir stående rett.

NYE BEIN: «Axis Feet» er litt som sugekopper, og står stødig, men hvor mye sideveis bevegelse gir de egentlig rom for?

Rulla kommer også med «zero-calibration». Det vil si at man ikke lenger trenger å kjøre såkalte «spin down», for at rulla skal kalibrere seg, for den gjør det automatisk selv. En av fordelene med dette er at det gjør juksing på for eksempel Zwift vanskeligere, da man ikke kan manipulere kalibreringen.

Rulla skal også ha bedre nøyaktighet enn tidligere utgaver, som hadde to prosent nøyaktighet, mens Kickr V5 skal ha én prosent.

I tillegg er det også en utgang for å koble til en nettverkskabel, slik at man reduserer sannsynligheten for at man sliter med tilkoblingen og signalet under virtuelle ritt.

MEDFØLGER: To ekstra størrelser av støttebeina, hurtigkoblingsadapter og skivebrems-spacer.

Rulla leveres med en 11-delt Shimano-kassett. Det følger med adaptere for gjennomgående hurtigkobling for 12x142mm og 12x148mm, samt 130 til 135mm standard hurtigkobling.

Støtte til forhjulet følger ikke med.

Rent praktisk

I rent volum er Kickr V5 den mest kompakte rullen i testen, og den som føles mest robust.

Store deler av konstruksjonen er i stål, som gjør at den veier 21,5 kilo, tross det lave volumet.

Skal du løfte og flytte rulla, er dette svært enkelt, med et håndtak montert mot toppen av rullen. Håndtaket er ergonomisk utformet, og posisjonert slik at rullen er perfekt vektet når man løfter den. Dermed er det bare å løfte den rett opp.

SOLID HÅNDTAK: Det er bare å løfte Kickr rett opp fra bakken, og den flyttes enkelt.

Støttebeina er også sammenleggbare. Men presser ned en bolt, og deretter skyver man beina enten inn eller ut.

Ønsker man å sette terrengsykkelen på rulla, er det også lett å justere, og gjøres på det midtre støttebeinet. Et stag er festet fra den øvre delen og til støttebeinet, og et stort hjul løsner bolten som holder staget på plass.

På det venstre og høyre støttebeinet kan man altså velge mellom tre forskjellige «Axis Feet». Disse føttene er også enkelt justerbare, ved å dreie dem slik at de enten går opp eller ned, til man finner riktig høyde.

ENKELT Å SETTE OPP: Man presser ned den blå knappen for å kunne slå inn eller ut støttebeinet.

Vi har SRAM AXS-drivverk på vår testsykkel og måtte dermed bytte boss. Med mindre man har ti tommeltotter bør dette gå relativt greit for de fleste. Et enkelt Google-søk gir deg instruksene, som er enkle å følge.

Adapterne til gjennomgående hurtigkobling, er formet som små kopper med hull i, og settes bare enkelt på hver side av akslingen. Det følger også med en liten spacer du kan sette i skivebremsen din, så du ikke skulle være uheldig å skyve den ut av posisjon ved å trykke inn bremsen.

Strømkabelen setter man enkelt i bakenden på rulla, og det er god lengde på kabelen.

I bruk

Vi har brukt Zwift som plattform under testingen. Inne i programmet går tilkoblingen til Kickr V5 sømløst. ANT+ er raskest, men det er bare snakk om maks et par sekunder raskere enn Bluetooth.

Ettersom den ikke trenger noen kalibrering, er det bare å velge økt og løype og så er man i gang. Det første som er åpenbart er hvor stillegående den er. Det er i grunn ikke den som lager støy, det er drivverket.

SVINGHJUL: 7,2 kg tungt gir Kickrs svinghjul rikelig med moment, for å gjenskape følelsen av å sykle utendørs.

Når vi girer opp, reiser oss og spurter, er det heller ikke noen endring i støynivået. Noen enkle målinger med en desibel-app viste sjeldent støynivå over 60 desibel, uansett intensitet. Den gir heller ikke fra seg noe særlig til vibrasjoner, som er veldig praktisk dersom du bor over noen.

Når det gjelder de nye støttebeina, som skal gi mer sideveis bevegelse, er de ikke like effektivt som vi hadde håpet. Man burde merket det aller mest når man står og tråkker, men bevegelsen er minimal. Man merker at det er litt kompresjon i støttebeinet man lener sykkelen mot, ettersom den andre siden løfter seg litt fra bakken, men det er snakk om så lite at man ikke får noe følelse av sideveis bevegelse i sykkelen.

Vi brukte ERG-modus til å kjøre intervaller. Da tar rullen over styringen over motstanden, og justerer den automatisk etter forhåndslagde økter. Fordelen med ERG-modus er at man kan kjøre veldig nøyaktige intervalløkter, med høy kvalitet. I praksis vil det si at den holder en bestemt watt, og motstanden vil automatisk øke eller synke i takt med tråkkfrekvensen din.

I Wahoo Fitness-appen kan man skru av og på noe som heter «ERG Power Smoothing». Det har ingen praktisk funksjon, men er for estetikerne der ute. Den jevner ut kurven på watten, slik at du ikke får en graf med veldig mange punkter.

TIL FLERE STØRRELSER: Skulle du ønske å sette noe annet enn landeveissykkelen på rulla, er det fullt mulig og enkelt.

Vi opplevde ERG-modusen som veldig pålitelig. Motstanden var jevn, og rullen agerte raskt. Når watten økte inn i en intervall, økte motstanden også godt innenfor hva som er akseptabelt. Det samme gjaldt ut av intervallene, når watten skulle ned igjen.

Det eneste vi hadde å utsette på ERG-modus var at kadensmåleren gikk litt av skaftet i blant, og viste altfor høy kadens i korte perioder, gjerne når motstanden var lav.

Under simulasjonsmodus, som vil si at rulla justerer motstanden etter terreng, for å gjenskape følelsen man har av å sykle ute, opplevde vi det samme. Inn i bakkene økte motstanden raskt, og justerte seg merkbart etter terrenget.

Rullen kan gi 2200 watt motstand i 40 kilometer i timen, og kan simulere stigning opp til 20 prosent. Når man sykler i Zwift, er det en innstilling som justerer dette, «Trainer Difficulty». Den er på 50 prosent som standard, som vil si at man får en snillere stigning, omtrent halvparten av det som er oppgitt. For å føle rullens fulle simulasjonseffekt, bør man sette denne på maks. Det gjør dog at turen blir tøffere. 10 prosent stigning og oppover er like tungt på rulla, som ute.

KOMPAKT: Sammenslått tar Kickr liten plass og er enkel å flytte eller frakte med seg.

Når vi gir ordentlig gass og spurter, er det aldri noe problemer med å ha nok motstand, og motstanden er jevn og fin.

Oppsummert

Det er ikke de store endringene, men Wahoo leverer en smartrulle som har noen små justeringer og forbedringer fra den forrige modellen.

Det er ingenting som er revolusjonerende, men Kickr er like konkurransedyktig som tidligere. Vi elsker hvor stillegående den er, hvor kompakt og praktisk den er, og hvor realistisk følelse den gir.

Den er enkel å koble til, og den automatiske kalibreringen er den beste forbedringen. Du kan bare hoppe rett inn i et ritt eller en økt, og med kontinuerlig kalibrering vil du slippe å bekymre deg for at eksterne faktorer (varme, kulde, luftfuktighet) påvirker kalibreringen.

De nye støttebeina har en viss funksjon, men den er minimal og man hadde ikke savnet den, hadde rullen kommet uten. Det er ikke avgjørende for inntrykket og opplevelsen.

Skulle Wahoo virkelig slått i bordet med tanke på oppgraderinger måtte det vært et motordrevet svinghjul, som kan simulere utforkjøringer.

Elite sin Rizer er det aller første produktet på markedet som både simulerer stigningsprosent og som muliggjør svinging på virtuelle plattformer.

Med en solid smartrulle i tillegg vil det si at man i teorien skal komme så nær som mulig en realistisk sykkelfølelse.

Elite har allerede et solid sortiment smartruller, tradisjonelle ruller og rulletilbehør.

Landevei har også testet deres toppmodell av interaktive smartuller, Direto XR. Rizer skal være en foreløpig komplettering av økosystemet til den italienske produsenten.

Sykkelen festes i Rizer-en slik man fester et hjul, og kan da heve og senke sykkelen din. Den kan simulere opp til 20 prosent stigning og 10 prosent utfor.

Gaffelen er festet i en del som kan beveges i alle retning, slik at du ikke får spenn i gaffel eller sykkel, og risikerer å ødelegge den.

RIZER: Dette er Elites nyeste rulletilbehør, Rizer, som simulerer stigning og muliggjør svinging på Zwift.

Den kommuniserer med enhetene dine via Bluetooth og ANT+ FE-C. Det finnes også en egen app, som bare heter Rizer (du finner den i App Store og Play Store).

Mens Wahoo sin Kickr Climb, som simulerer stigning, bare er kompatibel med Wahoos egne ruller, er Rizer kompatibel med de aller fleste smartruller. Vi har imidlertid testet den sammen med Elites egen Direto XR.

Maksimal brukervekt på Rizer er oppgitt til å være 120 kilo.

Rent praktisk

Rizer er en ganske massiv enhet, og kommer i en stor eske. Med en vekt på 13,6 kilo er den bare drøyt to kilo lettere enn Direto XR-rullen.

Vekten er imidlertid kurant med tanke på stabilitet, ettersom du slipper å bekymre deg veldig for at den skal bevege seg under økten din.

Konstruksjonen er forholdsvis enkel. Det er en stamme av stål med fire føtter, mens en sylinder i aluminium beskytter den innvendige heve- og senke-mekaniskmen.

STABILE FØTTER: Føttene har grep under og kan enkelt justeres ved å dreies rundt.

Føttene på Rizer er justerbare, slik at man får den til å stå beint og stabilt dersom du har ujevnt underlag.

På motsatt side av gaffelen er det et håndtak som gjør det enkelt å flytte og bære enheten med seg.

Ut fra enheten er det en kabel som man fester til en massiv transformator, som har en kabel videre til støpselet.

I motsetning til Kickr Climb er det ingen fjernkontroll til å styre enheten med.

Til sykkelfestet medfølger det tre forskjellige adaptere til gjennomgående hurtigkobling (for sykler med skivebrems), samt en hurtigkobling. Adapterne er i størrelsene 12x100, 15x100 og 15x110.

På toppen av sylinderen er det tre knapper, som man manuelt kan styre enheten med. Det er en for opp, en for ned og en for å låse den.

ENKEL BÆRING: Med et håndtak i solid, syntetisk lær kan Rizer enkelt flyttes.

Dersom du låser den vil det si at den er i simulasjonsmodus, altså den følger terrenget på for eksempel Zwift. Dersom du deaktiverer den, må du selv bestemme stigningsprosenten. Dette gjør du enten manuelt via knappene eller via Rizer-appen.

I bruk

Rizer er mer eller mindre en plug and play-enhet. Når du har funnet det riktige adapteret til din sykkel, er det bare å feste den til sykkelen, sette kabelen i støpselet og du er straks i gang.

Med Elite sin Upgrado-app sørger du for at programvaren er den nyeste, og Rizer kobles enkelt til både egen app og Zwift.

Pass dog på at sykkelen din ikke har noen deler som havner i skvis med rullen under senking og heving, som for eksempel bremsekaliper.

Som nevnt er det to forskjellige moduser: simulasjon og manuell. Dersom du ønsker en jevn stigningsprosent, så velger du manuell, og setter prosenten til det du ønsker.

FULL EFFEKT: Her er Rizer satt på 20 prosent stigning.

Velger du simulasjon vil stigningsprosenten endre seg kontinuerlig. Sykler du i Zwift vil programmet automatisk halvere effekten av stigningsprosenten. Det vil si at ti prosent på Zwift i realiteten er fem prosent på Rizer.

Dette kan du imidlertid overstyre i Rizer-appen, og setter du den på maks vil ti prosent være nettopp det.

To gjennomgående stag i plattformen heve- og senkemekanismen er festet til gjør at den beveger seg bakover eller fremover når den går opp eller ned, og at beina ikke løfter seg fra bakken.

Når vi setter i gang å sykle føles det hele umiddelbart veldig lett og ledig. Det er ikke en aha-opplevelse, men det er utvilsomt bedre enn de standarde, fastlåste løsningene.

Du sitter mye mindre stivt med overkroppen og får litt mer bevegelse, noe som gjør at det er mer behagelig å sykle, og definitivt hakket mer realistisk.

SVING: Slik ser det ut når du svinger med Rizer.

Spesielt når vi sto og tråkket var det veldig godt med litt bevegelse i styret.

Zwift er foreløpig den eneste virtuelle plattformen hvor du kan svinge. Vi gjør det første forsøket, og for å flytte avataren din på Zwift må du enkelt å greit svinge styret ditt mot en side.

Avataren reagerer ganske sporenstreks, og flytter seg til venstre i veibanen. Dersom du sykler ritt på Zwift er dette gull. Da slipper du å vente på at algoritmene skal flytte deg ut i vinden når du for eksempel skal angripe.

Så kan man selvfølgelig være litt pessimistisk og si at det ikke er intuitivt å svinge på rattet. For vår del var imidlertid ikke dette noe vi tenkte på, og vi svingte instinktivt dersom vi ville flytte oss på den virtuelle veien.

MANUELL STYRING: Tre knapper som kan styre Rizer.

Selv om du kan bevege deg rundt fritt, har likevel Zwift en standardlinje som den velger for deg, så du vil skli tilbake til den posisjonen Zwift har valgt etter en liten stund, og du må eventuelt svinge på nytt om du vil flytte deg.

Når det kommer til selve simulasjonen av stigningsprosent er den svært responsiv, og man føler forandringene i terreng godt.

Er det små, jevne forandringer kjenner man at enheten hever eller senker seg sakte, mens det kommer en "bzzzz"-lyd når det brått blir bratt, og den løfter seg raskt (men jevnt) opp.

At man får simulert stigningsprosenten gir en økt følelse av realisme, samtidig som det gjør det enklere og mer behagelig å komme seg litt opp av sadelen og trå.

ENKEL MONTERING: Finn riktig adapter, og så er det bare å feste sykkelen like sømløst som du gjør med hjulet ditt.

I tillegg gjør det også at man får fordelt presset på underlivet litt. Sittende i den samme, statiske posisjonen, kan det bli mye belastning på underlivet og et visst ubehag.

Med litt helning blir presset litt annerledes og man får litt avlastning.

Vi trivde best med å ha rundt 50 prosent av maks effekt på stigningssimulasjonen. Den er som sagt veldig responsiv, og det kan nesten bli litt som en berg- og dalbane i blant, med full effekt.

Dessuten er det ikke så digg å sitte og tråkke i ti prosent nedover på rullen.

Med 50 prosent effekt følte vi skiftene i terreng var veldig jevne og behagelige, og vi fikk det mer enn bratt nok.

EGEN APP: I Elites egen Rizer-app kan du enkelte justere stigning, eller sette den i simulasjonsmodus.

Dersom du ønsker det ekstremt er det selvsagt bare å kjøre på, men ti prosent og mer stigning blir litt masete, og man må lene seg godt over styret for å få riktig balanse.

Oppsummert

Vi likte Rizer veldig godt, og finner strengt tatt ingenting å utsette på hvordan den presterer. Den ser ut til å være veldig gjennomtenkt, og det er strengt tatt ingenting som lugger ved opplevelsen.

Den økte både følelsen av realisme og komfort, og den gjør økten på rullen bedre. Ved effekten av stigning vi likte best var alt jevnt og fint, og vi kjente stigningsforandringene godt.

Men trenger du den egentlig? Vel, vi klarer oss fint uten, det er vi helt sikre på. For det som er å utsette på den, er prisen.

8 000 kroner er en veldig stor investering, og mange sykler gjerne på smartruller som ligger i samme prissjiktet. Det er ingen tvil om at dette er luksustilbehør.

Dersom du allerede synes økter på rullen er tungt, kommer ikke Rizer til å revolusjonere det inntrykket.

For de som bruker flere hundre timer hvert år på trening eller konkurranse på Zwift kan det utvilsomt være en solid investering.