Er en billig kopi-ramme fra Kina like trygg som en merkevare?

For nesten alt vi finner av karbon i et felt er laget i Kina. Og om det ikke er det, er ikke det et kvalitetsstempel. Det er i Kina og Østen så godt som all kompetanse på karbon finnes.

Mange diskuterer karbondeler og hva de faktisk tåler. Under Tour de France 2019 så vi eksempelvis en Pinarello-ramme knekke tvert av, som om den ikke skulle tåle noen verdens ting. Tåler virkelig ikke en ramme til flere titallstusen kroner en velt?

Uten å konkludere det ene eller det andre, karbonrammer, setepinner eller styrer i karbon, eller karbonhjul for den saks skyld, er laget for å tåle enorme belastninger til den tiltenkte bruken.

Dette innebærer sykling i høy fart, både på asfalt og brostein. Det innebærer spurting, å treffe hull i asfalten i høy fart,. All denne belastningen tåler de nevnte delene, med langt større sikkerhetsmargin enn vi greier å simulere uten maskiner . 

Så hva skjer egentlig når en ramme knekker i to i Tour de France? Hva med alle de veltene vi selv har sett med rimelige sykler, uten at de knekker? Hva med de billige hjulene til en i klubben, han eller hun som kjører i enhver fortauskant, hvorfor knekker ikke de? Er ikke dette et bevis på at rimelige karbondeler bestilt rett fra Kina er minst like bra som det proffene bruker?

Karbondeler, uansett kvalitet, kan knekke. Om sykler eller deler blir utsatt for krefter i en retning de ikke er ment å tåle, knekker de. Dette gjelder billig og dyrt.

Men det du kan være 100 prosent sikker på, er at om du belaster en fake og en ekte ramme for de samme kreftene, vil ikke kopirammen tåle på kangt nær like mye. Setter du et dyrt styre fra en stor produsent i en jigg og sammenligner den med det billigste karbonstyre du finner på nett, vil de rimeligste produktene knekke farlig fort. Det tyske magasinet Bike, med stor ressurstilgang, har konkludert dette igjen og igjen. 

Og en piratkopi vil ryke lenge før originalen, selv om originalen knakk i Tour de France.

Men hva er «kinakarbon»?

Kinakarbon er noe helt annet enn produkter av karbonfiber med opphav i Kina. Kinakarbon er en en negativ merkelapp vi skal forklare nå. Men produkter av karbon laget i Kina omfatter det meste av spekteret fra high-end til livsfarlig søppel. Vi tar nå for oss kategoriene bransjen operer med, listet fra mest til minst anseelse. Oversikt med bilder finner du nedenfor.

For kategori 1-3 er det et reelt kjent merke som står for spesifikasjon, distribusjon og kvalitetskontroll. Da spiller det liten rolle for forbruker om produktet er laget i Wisconsin, Italia eller Kina.

Kategori 4 dekkes opp av de kinesiske fabrikantenes garantier, service og rykte. Nå i internettalderen er ryktet for service og pålitelighet noe av det viktigste man har. Disse produktene kan være vel så gode som 1-3, selv om en oftest vil finne kvalitetsforskjeller i detaljene. 

Produkter fra kategori 5 og 6 er det vi omtaler som «kinakarbon». Dette er produkter som bærer den negative og lite flatterende tittelen, og dette er produkter du klart bør styre unna. De har ukjent produsent, ukjent kvalitet og vi vet ikke hvilke snarveier som er tatt.

Du kan sykle på en slik sykkel, men det betyr ikke dermed at det er trygt, eller at det vil tåle like mye som et ordentlig produkt.

1. Merkevarer: En ramme eller et produkt utviklet av sykkelmerket selv. Produktet, design og form er bekostet av merket selv, og produsert eksklusivt for dette merket etter deres kvalitetskrav og tester.  Disse produktene blir svært sjelden/ aldri tilgjengelige for andre produsenter, men deler av rammene kan ofte bli det. Eksempler på slike merker kan være BMC, Specialized, Cannondale eller Pinarello, i tillegg til flere andre.

2. Merkevarer: En ramme eller et produkt utviklet av sykkelmerket selv, i tett samarbeid med kinesiske ingeniører på fabrikken, siden produsert eksklusivt for merket i en periode. Senere kan fabrikken selge produktet til andre merker med andre navn. Hard Rocx, White og Diamant/Nakamura har hatt modeller i denne kategorien.

3. Katalogvarer: Om Landevei skulle laget sin egen sykkel, ville vi trolig havnet her med vår ramme. Vi titter i katalogen til ulike fabrikker, og finner en ramme som passer det vi vil ha av vekt, komfort, design eller andre egenskaper. Vi bestiller x antall rammer, lakkerer dem i vårt design, setter på de delene vi mener er riktig og selger dem som «Landeveissykkelen».  Mange norske sykkelmerker befinner seg i denne kategorien.

4. Fabrikkvarer: En forbruker kjøper en ramme fra en av de anerkjente fabrikkene som Light Bicyles eller Nextie. Rammen eller produktet sendes direkte fra fabrikk i Kina. Disse rammen kan godt være utviklet under kategori 2, eller de kan være et frittstående produkt. Dette trenger ikke ha noe å si for kvaliteten.

5. Alibaba-karbon: Billig, lett og med ukjent opphav, bestilt på samme måte som kategori 4, men fra ukjent fabrikk. Kan være direkte farlig, eller det kan være greit nok. Er det testet? Har utvikleren peiling? Det vet du aldri.

6. Fake: Rammer og deler som utgir seg for å være ekte kategori 1 deler, men som er juks. Det beste eksempelet på dette er trolig Pinarellorammer til 5000 kroner, gjerne kalt «Chinarello». Dette kan være svart arbeid på fabrikken, det kan være b-varer som skal kastes, eller det kan være laget i en bakgård ingen noensinne vil finne. Produsentene sliter med å finne de illegale aktørene, og produktene er like ulovlige som de er farlige. Denne rammen er  identisk originalen, men 100 prosent fake.