Fra 1909 til 2012 har førti italienere vunnet sekstisju av de nittifem Giro d'Italia som har vært arrangert. Vi presenterer ti av disse rytterne, i kronologisk rekkefølge.
Tekst: Kjetil Haaland | Foto: Cor Vos
 |
| Ganna: Bein som trestammer. Og sorte sokker! (Foto: Wikimedia commons) |
Luigi Ganna (1883-1957) vant det aller første Giro d'Italia. Da hadde rittet 8 etapper, og det var 2448 km langt. På spørsmål om hva han følte etter å ha vunnet en slik utrolig utholdenhetsprøve skal han ha svart "jeg har vondt i rævva".
Suksess var det, så La Gazzetta dello Sport utvidet rittet med to etapper og 500 km i 1910.
Ganna vant også Milano-Sanremo, og senere hadde han sitt eget sykkelmerke. En av veiens giganter. Etapperitt før første verdenskrig var for de tøffeste av de tøffe. Sultne var de også, mange av dem.
 |
| Girardengo: Pent kneppet, men det er nok ikke Rapha. (Foto: Wikimedia commons) |
Constante Girardengo (1893-1978). 2 Giro, 3 Lombardia, 6 Milano-Sanremo, 9 italienske mesterskap, og den første verdensmester i 1927 på biltestbanen vi i dag kjenner som Nordschleife på Nurburgring. Den første
campionissimo. Karrieren hans startet før første verdenskrig, men de fleste av seirene hans kom etter, og det til tross for at han såvidt overlevde spanskesyken i krigsårene. Mer populær enn Mussolini, og sistnevnte var fryktelig populær i Italia på 1920-tallet. Ville ikke bli gammel, og holdt på til 1936, da han var 43, lenge etter at nestemann på vår liste hadde stjålet rampelyset.
 |
| Binda: Eget museum, eget dameritt, egen rem. |
Alfredo Binda (1902-1986) vant til Girardengos og publikums store forbløffelse Giroen i 1925 og også tre år på rad fra 1927 til 29. Da ba arrangørene ham allernådigst om å kjøre det der treukersrittet de har i Frankrike i stedet, siden forutsigbarhet ikke selger sportsaviser. Binda hadde nese for forretninger, så da ingen av de fremforhandlede kompensasjonspenger kom brøt han like godt hele Touren. Han var den første som vant en femte Giro, i 1933. Han ble også verdensmester tre ganger, italiensk mester fire ganger, og førstemann til Sanremo to ganger, like god på flatene som i fjellene. Senere var han trener for både Bartali og Coppi, og hadde forretninger innen sykkeldeler. I dag gir Bindas legendariske tåremmer høye stilpoeng om du bruker en til å feste reservepariserdekket ditt under sadelen, og Elisa Longo Borghini som sykler for norske Hitec Products er årets vinner av endagsrittet Trofeo Alfredo Binda.
 |
| Bartali: Skjortesnipper trenger vi ikke, men hvorfor gikk brystlommer av moten, egentlig? |
Gino Bartali (1914-2000).
Gino den fromme. Jernmannen. En boksers ansikt. En ødelagt stemme. Kameratene skal ha gravd ham ned i snøen, slik guttunger gjør. Sterkt religiøs antifascist. Var motstandsmann under krigen, og bidro til å redde hundrevis av jøder fra å bli sendt i konsentrasjonsleir, men det ble ikke alminnelig kjent før etter hans død.
Bartali vant Giroen i 1936, 1937 og 1946, Tour de France to ganger (den ene gangen reddet han ikke Italia fra borgerkrig, men det er en god historie), Sanremo fire ganger, Lombardiet to ganger og var italiensk mester fire ganger. Det medieskapte rivaleriet med nestemann på listen bergtok nasjonen.
 |
| Coppi: Il Campionissimo |
Fausto Coppi (1919-1960). Fem Giro d'Italia (1940, 47, 49, 52 og 53). Han fikk tid til å være krigsfange mellom de to første. Videre to Tour de France, fem Lombardiet, fire italienske mesterskap, tre Sanremo, Paris-Roubaix, en regnbuetrøye, en timesrekord som sto i flere tiår, og en hvitkledd dame. Det siste skulle han, ateisten, ikke funnet på midt under den siste Giroen han vant. Dette mente iallefall det i all hovedsak strengt katolske publikum, og vendte ham ryggen.
Coppis kallenavn var
hegren. Han var keitete på landjorden, men på Bianchien (Coppi og Bianchi er nærmest synonymer) steg han oppover og oppover. Det sies at han fikk 46x18 til å se lett ut opp Stelviopasset i 1953. Coppi skal bare ha brukt bomben, amfetamin, når det var nødvendig, men det var i følge ham selv nødvendig nesten hele tiden.
På en kombinert ritt- og jakttur i Burkina Faso sent i 1959 pådro Coppi og franskmannen Raphaël Géminiani seg malaria. Hjemme igjen fikk Geminiani korrekt behandling, og Coppis leger fikk beskjed, men man hørte ikke på franskmenn i Italia på den tiden, og Coppi døde to dager etter nyttår.
 |
| Purung: Gimondi i den pene Salvarano-trøya, med brystlommer. |
Felice Gimondi (Født 1942). Kan sees for Bianchi-Campagnolo i Jørgen Leths eminente Girofilm
Stjernerne og Vannbærerne. Han jobber for Bianchi fremdeles, 70 som han har blitt. Vant Giroen i 1967, 67 og 76, og har rekorden i antall pallplasseringer i rittet med ni. Har som en av de få også vunnet Tour de France (han kom inn som reserve på Salvaranos lag i 1965 og vant likegodt hele greia. Instant folkehelt), og Vuelta de España. Har tatt to Lombardiet, Sanremo, Paris-Roubaix, regnbuetrøya, og to italienske mesterskap. Man kan jo undres over hvor mye han ville vunnet om det ikke var for en viss Eddy Merckx.
 |
| Saronni: Strammer Bindaremmene i startbua før en tempoetappe |
Giuseppe Saronni (Født 1957).
Goodwood rifle-shot var kallenavnet han fikk da han tok regnbuetrøya i 1982. Rask sprint, ja! Vant Giroen i 1979 og 83, totalt 24 etapper, og var erkefienden til Francesco Moser (som vi får skrive om en annen gang). Har vært italiensk mester, vunnet Lombardiet, Sanremo,
og Fleche Wallone.
I dag styrer Saronni Lampre-laget med streng hånd.
 |
| 101: Har vært ute for Pavel Tonkov i Dolomittene. Piraten gjør morgenrituale, 1998. |
Marco Pantani (1970-2004) krasjet i 1996 ut av Milano-Torino. Hematokrittnivået hans ble målt til over 60%. Han var en fantastisk klatrer med sjørøverskaut og ørering og et naturlig lavt nivå av røde blodlegemer, hvilket var en stor fordel på det EPO-infiserte nittitallet. I 1998 lagde han hakkemat av Pavel Tonkov i fjellene, vant Giroen, ble superhelt, parkerte Jan Ullrich på Galibier i Touren og vant den også, og ble Gud. Han lå an til å vinne Giroen i 1999 også, men så målte hematokritnivået hans over 50% og da var det på hodet ut av rittet. Senere så vi enkelte blaff av det han var elsket for, men det gikk raskt nedover med ham, også mentalt. Han døde av en overdose kokain på valentinsdagen.
 |
| Takk for meg! En oppstaset Gilberto Simoni skal akkurat til å finne en knagg å henge doningen på, 2010. |
Gilberto Simoni (Født 1971).
Gibo vant Giroen i 2001 og 2003. I 2002 ble han kastet ut av rittet på grunn av spor av kokain i en dopingprøve. Han ble frikjent for doping i ettertid men da var det jo for sent. Hvordan det gikk i 2004 leser du om nedenfor, og i 2005 var Paolo Savoldelli bare for rask utfor. Oppover var det få som kunne følge Gilberto Simoni.
 |
| 2004: Damiano Cunego stikker av med hele Giroen. Bak sitter lagkamerat Gilberto Simoni i rosa og tenker: Drittunge! |
Damiano Cunego (Født 1981).
Den lille prinsen. Vant 22 år gammel Giroen for nesen på lagkamerat Simoni, og alle så for seg en ny stor liten treukersmann. Cunego bestemte seg imidlertid for å slå inn på den smale sti, og har siden vunnet tre Lombardiet, Amstel Gold race, og tre Giro del Trentino, et ukelangt etapperitt kjent for sine hysterisk bratte bakker.