Gjennom årene har det vært en rekke stygge velt inn i Arenbergskogen. Nå krever syklistenes interesseorganisasjon endring, og ASO er lydhør. Norske profiler stiller seg bak tiltaket.
NOK VELT: Kristoffer Halvorsens sykkelkarriere endte på mange måter her (riktignok av andre årsaker). Nå vil CPA ha slutt på de stygge veltene i Arenbergskogen. Foto: Cor Vos
Lesetid: 5 minutter
I 60 kilometer i timen suser rytterne avgårde inn mot ikoniske Arenbergskogen. Fra bred asfaltvei og intens posisjonskamp til smal vei med ujevn, sprikende brostein og et av rittets mest kritiske partier. Høres ut som dårlig kombinasjon, ja?
Johan Museeuw ødela kneet sitt såpass at amputasjon ble vurdert da han veltet her i 1998. I 2023 var bildene av Kristoffer Halvorsen liggende på brosteinen det siste vi så fra ham, før han la opp senere på året. Historiene er mange.
Det vil CPA (Cyclistes Professionnels Associés), syklistenes egen interesseorganisasjon, ha slutt på.
Derfor har de bedt arrangør ASO (Amaury Sport Organisation) om å ta grep for å senke farten inn i Arenbergskogen og følgelig redusere sjansene for stygge velt med alvorlige konsekvenser.
Og endring blir det, foreløpig i form av en sjikane, som skal sørge for at rytterne har lavere fart inn på brosteinspartiet.
Det var i et intervju med den franske avisa L'Equipe at rittdirektør Thierry Gouvenou fortalte at CPA har bedt ASO om å finne en måte å bremse farten til rytterne.
– I øyeblikket kommer de inn i Arenbergskogen i 60 km/t. Hvis vi kan senke farten til 30-35 km/t, så vil det være mindre risiko. Det vil også understreke hvor vanskelig Arenbergskogen er fordi rytterne kommer inn uten moment.
I vinduet under kan du se video av sjikanen og den nye inngangen:
Vårklassikerne er høytid i Belgia. Størst av alt er å vinne rittene som strekker seg over mer enn 25 mil. Men hvordan? Her tar noen norske klassikerspesialister deg gjennom alt fra vær og vind til ernæring og utstyr.
Norsk støtte – Van der Poel kritisk
I løpet av sine 13 deltakelser i Paris-Roubaix har Alexander Kristoff har så langt * bank i bordet * sluppet unna velt i den farlige inngangen.
– Det er ikke den beste følelsen der hvis man sitter for langt bak. Det pleier alltid å gå noen ned på grunn av hjul som kollapser eller at det er vått og glatt. Så det gjelder å være først eller bremse ned rett før man går inn på brosteinen, sier 36-åringen til Landevei.
Han støtter tiltakene for å få senket farten.
– Det kan være lurt. Det er mye velt i høy fart for tiden, med store skader som resultat av det.
Med det sikter han spesielt til den stygge velten i Dwars door Vlaanderen som ødela Wout van Aerts klassikerkampanje.
På vei inn mot Kanarieberg gikk det galt i høy fart, og Van Aert, Jasper Stuyven og Mads Pedersen var blant de som gikk hardt i bakken. For Van Aerts del var resultatet av velten brukket kragebein og flere brukne ribbein. Stuyven tok også kragebeinet.
Den samme veien var tatt ut av årets Flandern rundt, som følge av at det var velt der i 2023-utgaven.
– For fremtiden vil det gi mening å gå tilbake til å kjøre motsatt vei, men det må planlegges i god tid. Å få en sving inn på sektoren vil gjøre den mye hardere og sørge for at eventuelle fall ikke skaper like stor skade. Topp initiativ, sier Jayco-Alula-rytteren.
Det vil åpenbart likevel være posisjonskamp inn mot partiet, og etter at sjikane-løsningen ble presentert, har det vært mange som reagerer og sier det likevel vil kunne skje stygge velt.
På asfalten vil imidlertid rytterne ha langt bedre veigrep enn på brosteinen, noe Grøndahl Jansen påpeker til Landevei.
– Problemet er at man øker rullemotstand for de første ryttere, mens resten kommer med fart fra asfalten. Det fører til at man må bremse på brosteinen, og det er helt vilkårlig om man faktisk har grep eller ikke.
Superstjerne Mathieu van der Poel, som vant fjorårets Paris-Roubaix og nylig Flandern rundt for tredje gang, er kortfattet, men tilsynelatende kritisk.
I Paris-Roubaix teller utstyret mer enn i noe annet ritt. I år sykler to lag med en ny teknologi som kan bli helt avgjørende for rittets utfall.
Motsatt vei etter Museeuw-ulykken
For hver eneste utgave de siste årene har Paris-Roubaix gått fortere og fortere, og i 2023 ble det nok en gang satt rekord da Mathieu van der Poel vant.
Da syklet han det 256 kilometer lange rittet med en snittfart på 46,841 kilometer i timen.
Den jevnt høye farten kommer som følge av både måten moderne sykkelritt utspiller seg på (lange finaler) og utstyret. Fra sykler med demper og spesialtilpasninger, er brede (gjerne slangeløse) dekk med lav rullemotstand og aeroracere blitt normen i Paris-Roubaix, og rytterne kan holde høyere fart gjennom hele rittet.
Inngangen til Arenbergskogen har imidlertid vært notorisk grusom, også da utstyret og rittdynamikken var annerledes. For det har alltid vært et nøkkelpunkt, og også på 90-tallet var det frenetisk kamp om å være først inn.
Da Johan Museeuw ble kvestet her i 1998, ble det imidlertid endring.
Det påfølgende året la arrangøren om løypa, slik at rytterne syklet motsatt vei, og får dermed en skarp sving inn i skogen og mye lavare fart.
Endringen var imidlertid ikke permanent og allerede i 2001 var det tilbake til den veien vi er kjent med i dag.
Årets Paris-Roubaix sykles førstkommende søndag. Rittet kan du se fra klokken 11.00 på Eurosport Norge, Discovery+ og TV 2.
PS: I kvinnenes utgave (som sykles lørdag) er ennå ikke Arenbergskogen en del av løypa deres. De starter i Denain, bare noen kilometer unna, men sykler først en rundløype sørover, før de vender tilbake til Denain, men sykler rundt skogen og kommer inn i samme løype som herrene i etterkant.
Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.