Senkepinne i landeveissykling - Har Matej Mohoric startet en revolusjon?

Denne artikkelen ble første gang publisert etter seieren i 2022, og oppdatert i 2023.

Selv om senkepinne har vært på markedet siden 80-tallet og flere andre landeveissyklister har brukt det tidligere, er det første gang den har vært direkte utslagsgivende for resultatet av et ritt. 

– Det er helt sikkert at Matej Mohoric avgjorde Milano-Sanremo i utforkjøringen - men er det sikkert at det var på grunn av pinnen?

– Det er nok sammensatt. Med en senkepinne sitter du lavere og senker tyngdepunktet, og da kan du sykle fortere i utforkjøringene. Det handler nok også mye om at dette er en plan han har hatt i hodet i lang tid. Når han kommer på toppen av Poggio tenker han bare at «nå skal jeg gjennomføre planen, det er det jeg er her for», forklarer utstyrsekspert i Landevei, Øyvind Aas, i den nyeste podcasten til Radio Landevei. 

– Kunne hvem som helst vunnet med denne setepinnen?

– Det blir for enkelt, men å si at det hjalp han er helt sikkert riktig. Vi må huske at han er en av verdens beste utforkjørere, og da han kom over toppen hadde han virkelig bestemt seg. Han holdt jo på å kjøre ut allerede i første sving, forklarer han. 

Matej Mohoric brukte en Fox Transfer SL senkepinne i rittet, der setet kan senkes opp til 10 centimeter. På styret hadde han en vribryter koblet med en vaier til pinnen, gjennom rammen. Denne brukte han til å senke pinnen, før han styrtet ned fra Poggio. Den samme vrideren brukes for å få setet opp igjen.

Med ti centimeter lavere sittestilling blir han altså mer aerodynamisk, han får lavere tyngdepunkt og han får kortere vektstang fra underlaget til toppen av kroppen.

Senkepinne, gitt at en utøver er god utfor, kan altså fint utgjøre forskjellen mellom seier og tap.

Mohoric selv er krystallklar på at senkepinnen var årsaken til at han vant rittet, i seiersintervjuet sendte han et tydelig stikk til en konservativ idrett:

– Jeg har ødelagt sykling, nå kommer alle til å bruke senkepinne. De spurte meg under rittet hva jeg skulle med senkepinne. Jeg både lo og advarte dem samtidig. Jeg sa jeg skulle angripe utfor, og ville de følge meg var det på egen risiko.

De som vil kjenne på effekten kan selv sette ned setet 6-10 centimeter før en lang utforkjøring. Du vil med en gang kjenne at du kan kjøre tøffere i svingene samt oppnå mer aerodynamisk sittestilling på rettstrekkene. Med en senkepinne kan du senke og heve setet så ofte du vil uten å ta hendene fra styret.

En utforvirtuos

Matej Mohoric har fått mye av æren for å finne opp den moderne supertucken, sittestillingen som i dag er forbudt. Da han vant U23-VM i 2013, satte han seg på overrøret i den lange utforkjøringen til mål og tråkket slik ingen hadde sett før. 

Sittestillingen ble raskt tatt i bruk av først proffene, deretter amatørene. 

UCI valgte til slutt å forby sittestillingen, da de mente den var farlig - særlig for amatørene som ønsket å gjøre det samme som proffene.

Ettersom det i dag er forbudt å sitte på overrøret, den klart mest aerodynamiske sittestillingen, har det enorm verdi for farten nedover å kunne senke setet. 

Men der du har ganske dårlig kontroll på sykkelen om du sitter på overrøret, har du stålkontroll når du sitter på setet - selv om det er mange centimeter lavere. 

En senkepinne er altså den ultimate vinn-vinn-løsningen, men likevel har det aldri blitt brukt på denne måten i et landeveisritt tidligere. 

Øyvind Aas er godt kjent med produktet fra terrengsykling - der utøverne regelrett kaster seg over nye produkter. Han er ikke overrasket over at ingen har tatt det i bruk tidligere. 

– I terrengsykling er innovasjon tradisjonen, mens på landeveien ser man heller bakover. Der er fortsatt Eddy Merckx og 1976 idealet. Det skal være kvinnen eller mannen oppå som avgjør rittet, ikke utstyret. 

– Kommer landeveissyklister til å bli som terrengsyklister, og kaste seg over senkepinner nå?

– Det tror jeg ikke. Mange som driver med stisykling, altså ikke konkurransebasert terrengsykling, gjør det jo gjerne for å sykle nedover. I dag er det helt utenkelig å komme med en stisykkel på toppen av en bakke uten å senke setet, det er så mye bedre å sykle nedover med senket sete. 

– Men hva med landeveien, Mohoric har jo vist hvor bra det er nå?

– Jeg tror vi kommer til å se mer av det, men ikke mye. Men på fjelletapper som har avslutning i bunnen av en bakke, der tror jeg vi kan se utøvere som har senkepinne. Også på dyre landeveissykler myntet på entusiaster som deg og meg kan nok senkepinne bli en greie. Det vil gjøre det tryggere og morsommere å stupe ned mot Bormio fra Stelvio-passet med lavere sete.

Alle de store treukersrittene har etapper med målby i bunnen av en bakke. En av de mest kjente er Bagnères-du-Luchon i Pyreneene.

Der angrep eksempelvis Chris Froome i 2016 i en supertuck, mens sittestillingen ennå var lovlig. 

Proffene har brukt senkepinner tidligere

Senkepinne i landeveissporten er ikke helt nytt, men de løsningene vi har sett tidligere har ikke vært noe i nærheten av det Mohoric brukte. 

Mohoric’ pinne er samme som de bruker i terrengsykling - altså en pinne som senkes så mye som er praktisk mulig. 

Tidligere har vi sett at blant annet Ivan Basso og Vincenzo Nibali har brukt senkepinner. Begge setepinnene de to brukte var laget av FSA - en italiensk deleprodusent begge to trolig har et personlig forhold til. FSA laget komponentene på Cannondale-syklene da Basso syklet for Liquigas, men da Nibali syklet for Astana, var de fullsponset av Specialized. - Men Nibali har også vært i Liquigas og vært sponset av FSA tidligere.

Ivan Basso tok en slik setepinne i bruk allerede i 2010, men vi strekker strikken langt om vi kaller det en senkepinne. Det er ukjent hvor mye en kunne justere setepinnen opp eller ned, men det er snakk om 1-2 centimeter. 

Basso var kjent for å være en dårlig utforsyklist, men den pinnen han brukte var ikke for å gjøre det enklere for ham å sykle nedover. Han ønsket å heve setepinnen når han skulle ha skikkelig kraft i oppoverbakkene, og senke den når han la seg i bukken på flatene. 

Vincenzo Nibalis senkepinne var aldri mye i bruk, selv om vi så den fra tid til annen. Den så mer ut som en prototype enn den Basso syklet på. 

Pinnen kunne senkes to centimeter, og ble nok definitivt brukt i utforkjøringene. Der Basso må leve med å være en særdeles svak utforsyklist, har Vincenzo Nibali æren av å være anerkjent som en av de absolutt beste, selv om han begynner å dra på årene. Han har vunnet flere ritt etter å ha avgjort i utforkjøringene, blant annet Il Lombardia. 

Både Basso og Nibalis pinner var manuelt operert, du måtte altså vri på et kammer på selve setepinnen for å justere den opp eller ned. Det var ingen fjernstyring, og vi vet heller ikke hvor godt de fungerte i praksis. 

Ingen av senkepinnene som Basso eller Nibali brukte ble satt i produksjon. Det var heller ingen av de store produsentene som så sitt snitt til å prøve å finne på en bedre løsning enn FSA sine enkle produkter, senkepinne forble simpelthen et produkt forbeholdt terrengsykler. 

Også Astana har brukt senkepinner over kortere perioder.

Vært på markedet i over 40 år

Det er lite nytt med en senkepinne, men det har vært så mange praktiske ulemper med dem, at det tok litt tid før markedet viste interesse. 

De første senkepinnene kom på markedet allerede på 80-tallet. Den gangen var den en fjærbelastet, mekanisk innretning som nærmest krevde at du stoppet og gikk av sykkelen for å bruke den. 

På midten av 2000-tallet kom det senkepinner med fjernstyring fra styret. Ved hjelp av en liten bryter ved siden av girene kunne du senke pinnen med et gitt antall centimeter, avhengig av modell. 

I samme periode, og i løpet av det neste tiåret, kom det flere løsninger på markedet. Både hydrauliske og fjærbelastede senkepinner ble lansert. 

Noen hadde fjernkontroll, mens andre ble hevet eller senket med en liten spak under setet. 

Fra cirka 2015 tok de fjernstyrte senkepinnene nærmest totalt over. 

Fra cirka 2017 har vi også sett senkepinner på gravelsykler, der noen modeller i samme produktserie leveres med og noen leveres uten. 

BMCs terrengsykkel FourStroke, som ble brukt av Tom Pidcock da han vant OL-gull i Beijing har en egen senkepinne bygget inn i rammen av BMC. Denne er i motsetning til senkepinner du kjøper løst, oval og ikke rund. Dette vil kunne bli en løsning for å få senkepinner på moderne landeveissykler med aerodynamiske setepinner.

Byttet sykkel for anledningen

Matej Mohoric brukte ikke bare senkepinne i rittet, han byttet også sykkel for anledningen. 

Vanligvis sykler Bahrain-syklistene på Merida Reacto, aeromodellen til Merida. 

Dette er samme modell som Sonny Colbrelli brukte da han vant Paris-Roubaix i fjor høst. 

Mens aerosykler ble ansett som det absolutt raskeste av både bransjen og syklister for få år siden, har flere av produsentene gått noe bort fra aerosykler igjen, og heller konsentrert seg om å lage en sykkel som er like god på alt. 

For å kunne bruke en senkepinne, var Mohoric nødt til å bruke en sykkel med rund setepinne. Dette har ikke Reacto. 

Mohoric brukte derfor Merida Scultura for anledningen, Meridas allroundsykkel.