Bakker i Trondheim på Strava

Ila-Skistua har du kanskje syklet noen titalls ganger, så her gir vi deg også noen mindre kjente perler. Både i og utenfor byen finner man nemlig heftige bakker.

Har du for eksempel hørt om Steinberget, Løvsethaugen eller Skjefstadbakken?

Her kan du sjekke om du duger best i korte eller lengre bakker, jobbe med eksplosiviteten din, og teste deg i lignende bakker som proffene sykler i de belgiske klassikerne.

Dette er bakkene i Trondheim og omegn du bør prøve å sette en sterk Strava-tid i:

Ila-Skistua

Vi starter med den største og lengste, og den mest sentrumsnære, med start på Ila.

Dette er trolig det mest prestisjefylte i Trøndelag, og en bakke alle syklister i Trondheim har testet. Dette er Trondheims svar på Tryvann i Oslo – og vice versa.

Nesten åtte kilometer lang er det en ordentlig klatring. Den går litt i trappetrinn, men første og siste tredjedel er jevnt bratt, men de slakere områdene i bakken gjør at snittet bare er fem prosent.

Tidligere TVK-rytter Kjetil Ertsås var KOM i åtte år her, inntil rekorden ble forbedret to ganger i løpet av en uke i 2020.

Først ved Team Coop-rytter Kristian Aasvold, før tidligere kontinentalrytter Jon Breivold knuste tiden hans med 30 sekunder, og satte rekord på 16 minutter og 17 sekunder.

Lengde: 7,88 kilometer
Høydeforskjell: 404 meter
Snittstigning: 4,9 prosent
GPS: Her finner du Ila-Skistua på Strava

Steinberget

Ønsker du en ekstra utfordring på veien til Skistua, kan du svinge av til venstre i bunnen ved Ila, og droppe vestoppfarten.

Her finner du en ordentlig nesestyver i Steinberget. Sykler du opp her på veien til Skistua blir lengden kortere, men snittprosenten verre.

Men det koster, for her er vi oppe på latterlige 14 prosent i snitt opp Steinberget, og bakken gir ikke akkurat noe god flyt. På det verste er det over 20 prosent.

Her knekker du deg oppover og blodsmaken i kjeften er heftig. Sykler du raskt opp her kan du være svært stolt. Her er det beina som snakker.

Lengde: 0,78 kilometer

Høydeforskjell: 108 meter

Snittstigning: 13,8 prosent

GPS: Her finner du Steinberget på Strava

Ståggån fra Svean

Vi trekker ut av byen og til Klæbu, hvor en annen kjent og kjær trondhjemsbakke ligger: Ståggån.

Bakken kan klatres fra tre forskjellige sider, og er del av en klassisk rundløype for treningstur i Trondheim.

Fra Svean er den imidlertid verst, og bakken ligger stort sett jevnt rundt ti prosent, bortsett fra et kort, flatt parti midtveis.

Lengde: 0,78 kilometer
Høydeforskjell: 108 meter
Snittstigning: 13,8 prosent
GPS: Her finner du Ståggån fra Svean på Strava

Eggkleiva

Også kalt Eggmuur blant de mest etablerte syklistene i regionen.

En typisk bakke du ellers ville møtt i Liège-Bastogne-Liège eller lignende i proffsirkuset.

Eggkleiva ligger rett rundt hjørnet fra Viggja, hvor Jostein Wilmann er født og bor, og trønderen som er den nordmannen med best sammenlagtplassering fra Tour de France pleide å teste beina her.

Ligger i naturskjønne omgivelser, men det hjelper deg neppe å glemme smerten når du drar på oppover her.

Lengde: 3,08 kilometer
Høydeforskjell: 252 meter
Snittstigning: 8,2 prosent
GPS: Her finner du Eggkleiva på Strava

Venusvegen

Tilbake i byen er Venusvegen en fin snarvei mellom Nidarvoll og Stubban, og en fin treningsbakke for kortere intervaller.

Men utover en falsk flate midtveis og noe slakere siste tredjedel, er det en vegg du klatrer, så det er få muligheter for å hente seg inn.

Vi har hørt rykter om at dette var en bakke Atle Kvålsvoll iblant kjørte intervaller i under sin aktive karriere.

Lengde: 0,97 kilometer
Høydeforskjell: 82 meter
Snittstigning: 8,4 prosent
GPS: Her finner du Venusvegen på Strava

Skjefstadbakken

Den kanskje verste, men likevel kanskje den kuleste. Har et parti som er helt ufattelig bratt, og snitter rundt 15 prosent i 400 meter.

På det verste er vi godt over 20 prosent i denne bakken, som går litt i trappetrinn, men første halvdel er klart brattest.

De slakere trappetrinnene er fremdeles rundt halsbrekkende ti prosent.

Og hvorfor er den kul? Det er en vei som går mellom gårder, er på grus, i beste fall på elendig oljegrus. Hele veien er rundt to kilometer, men segmentet her er den første og verste biten.

Undertegnede var for øvrig opptrekker på KOM-en som er satt her!

Lengde: 0,95 kilometer
Høydeforskjell: 113 meter
Snittstigning: 11,8 prosent
GPS: Her finner du Skjefstadbakken på Strava

Løvsethaugen

Til Løvsethaugen ved Melhus har du to tøffe bakker opp, en fra nord og en fra sør.

Begge er ganske like, og ønsker du å få mange høydemeter innenfor et lite område kan du kjøre frem og tilbake på Løvsetvegen.

Her er nordsiden, opp fra togovergangen ved Åsvegen.

Lengde: 1,19 kilometer
Høydeforskjell: 115 meter
Snittstigning: 9,7 prosent
GPS: Her finner du Løvsethaugen på Strava

Melhus-bakketempo

Dette er de altså sørsiden på Løvsetvegen, som er hakket tøffere enn sørsiden.

Har du syklet Gauldal 3-dagers tidligere, er dette bakken man bruker i den innledende bakketempoen.

Det var her karrieren til Uno-X Pro Cycling-proff Idar Andersen på mange måter startet.

Lengde: 1,23 kilometer
Høydeforskjell: 127 meter
Snittstigning: 10,3 prosent
GPS: Her finner du Melhus-bakketempoen på Strava

Brålia

Vakre Byneset er et yndet treningsområde, hvor det i finvær kryr av syklister som er ute og lufter bein og sinn.

I Brålia ved Spongdal finner du en finfin 4x4min-bakke, som ikke er for bratt og er ganske jevn, hvor du kan spinne beina litt og få litt fartsfølelse.

Lengde: 1,99 kilometer
Høydeforskjell: 96 meter
Snittstigning: 4,8 prosent
GPS: Her finner du Brålia på Strava

Hangeråsen

Et annet innslag fra Byneset finner vi på yttersiden, når man kommer fra Rye.

Med litt medvind her får du en rask inngang, før det stiger gradvis inn i en todelt knekker.

Dette segmentet er syklet mer enn 27 000 ganger av mer enn 3 600 personer, klart flest i denne saken, så her kan du virkelig få målt formen din.

Lengde: 1,99 kilometer
Høydeforskjell: 96 meter
Snittstigning: 4,8 prosent
GPS: Her finner du Hangeråsen på Strava