USYNLIG FORSKJELL: Lotte Kopecky hadde voluminøse dekk og et gammeldags styreoppsett da hun vant Paris-Roubaix. Foto: Cor Vos.
Lesetid: 5 minutter
For 15 år siden var utstyret lagene hadde tilgjengelig til Paris-Roubaix utslagsgivende for resultatet. Om lagene ikke hadde tilgang til brede dekk og sykler spesielt til formålet, var det bare å glemme et godt resultat.
I dag er det stikk motsatt. Både damene og herrene tar den sykkelen de til daglig bruker, setter på store dekk og vipps er de klare for årets mest utstyrskrevende ritt.
I enda større grad enn da vi først omtalte tematikken i 2021, dagens sykler er omtrent så allsidige du kan få dem. De brukes både i flate Tour de France-etapper og Paris-Roubaix.
Kjøper du en moderne racersykkel er det omtrent umulig å ta feil. Med stor dekklaring kan du like fint sykle grus som du kan sykle raske asfaltritt. Det skal godt gjøres å kjøpe en sykkel som har en begrensning, og det er gode nyheter til alle som er på jakt etter ny landeveissykkel.
En ting som både bransjen og sykkeljournalister verden over synes å enes om, er at de spesiallagede syklene til akkurat Paris-Roubaix, de er historie. De produsentene som hadde slike modeller har enten kuttet dem fra sortimentet, eller gitt dem små endringer slik at de kan selges som en nybegynner-eller tursykkel, heller enn en ekstremsykkel til de som elsker navnet Roubaix.
Men hva med resten av utstyret proffene brukte i Paris-Roubaix, hva forteller det om vår utstyrsfremtid?
Dekkene blir enda bredere
Landevei var tidlig ute med å teste 25 mm brede dekk, tilbake i 2012. Kun i Paris-Roubaix turde proffene driste seg til så brede dekk den gangen, og da kun i Paris-Roubaix.
Men i dag går proffene for stadig bredere dekk - både på asfalten og i Roubaix.
Litt avhengig av felgtype, så vil dekkene i praksis ha vært mellom 32 og 34 mm brede. Bahrain Victorious hadde til og med GP5000 i 35 mm bredde på sine sykler. Det betyr at dekkene faktisk er bredere enn cyclcrossdekk, der maks dekkbredde er 33 mm.
Mathieu van der Poel og Alpecin-Deceuninck gjorde som de ville i Paris-Roubaix, og Van der Poel tok sin andre seier på rad i rittet. Søren Wærenskjold kjørte glitrende og endte topp-ti.
Dagens felger og sykler er optimalisert for en dekkbredde på 28 til 32 mm. Bredere dekk gir høyere luftmotstand, men særlig i ritt som Paris-Roubaix vil rullemotstanden bli lavere, punkteringssikkerheten høyere og komforten vesentlig bedre.
Proffene var helt frem til omtrent 2015 ekstremt konservative i utstyrsvalg. Det var amatørene som gjorde det utstyrsprodusentene anbefalte. Å få med proffene på empirisk riktige valg var krevende.
Nå er det derimot annerledes. Og om proffene vil ha enda mer voluminøse dekk, følger både produsenter og forbrukere etter.
En-delt kommer tilbake
Vel, denne har vi måttet bite i oss tidligere. Bransjen har gjort utallige forsøk på å gjøre kranker endel. De har lykkes på terrengsykler, men på landeveien har de kommet til kort.
De endelte krankene har blitt kompensert med flere tannhjul bak, slik at en har både supertunge og superlette gir, med en klinge foran.
Historisk sett har dette fungert dårlig i landeveisritt - i hovedsak med unntak av Paris - Roubaix, der rittet er helt flatt. Der vil en lilleskive være ekstra vekt, men hovedfordelen i Roubaix er heller den at med en god kjedefører er sannsynligheten for å miste kjedet langt lavere.
Men hva med resten av rittene? Team Visma-Lease a bike har satt opp sykler med endelt krank i enkelte ritt, også de mer kuperte.
Vi ser det oftere og oftere på tempo. En stor krankskive gjør at rytteren kan bruke girene midt på kassetten mer, noe som gir mindre motstand siden du nå har en rettere kjedelinje.
Både Mads Pedersen, som kom på tredje i herreklassen, samt Lotte Kopecky kjørte et endelt oppsett i rittet.
Tilskueren som forsøkte å kaste en lue inn i forhjulet til Mathieu van der Poel under Paris-Roubaix har dårlige odds for å slippe unna ugjerningen.
Fremtiden til integrerte styrer er uklar
Integrerte styrer, altså et styre der styret og stemet er et stykke - ikke to, ser virkelig bra ut på en sykkel.
I følge Cyclingnews.com var det en herlig miks hvorvidt både kvinnene og herrene valgte integrerte styrer eller ei.
For amatøren er den store utfordringen med integrerte styrer at det er noe herk å jobbe med om deler skal byttes. Når alt av strømper og vaiere går inni både rammen og styret, skal du faktisk ha ganske stor kompetanse for å vite hva du driver med.
Men hva med proffene, hvorfor brukte de vanlige styrer i Paris-Roubaix? De er jo mindre aerodynamiske, og kan kaste dyrebare sekunder over så lange ritt som vi finner i klassikerne.
Årsaken vet vi ikke. Vi vet heller ikke om det er rytterne som vil ha det eller om det er mekanikerne som har gjort det for å gjøre det enklere å skru i de hektiske dagene.
Flere av syklene vi har til test i år har en ny variant av integrasjon. Strømper og kabler går i mindre grad gjennom hele styret og rammen - noe som gjør det enklere å skru på.
Vi er ganske sikre på at integrerte styrer er visuelt bra, men også et fordyrende og kompliserende produkt. Vi tør påstå at en styre-og stem-løsning der strømper og vaiere er delvis skjult, men ikke innvendig, er noe vi vil se på mange sykler fremover.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.