Hva er forskjellen på gravel, cyclocross og landevei?

Valget må du selv ta, men her er forskjellene på de ulike syklene:

Landeveissykkel

Dette er en sykkel laget primært for å sykle på asfalt, og den sykkeltypen som har eksistert lengst.

Landeveissykkelen er laget for de som vil konkurrere og trene på asfalt. Disse syklene er lange og de har lavt montert styre. De er laget for at du skal sitte aerodynamisk, altså så lavt og fremoverlent som mulig, og dette krever tilvenning.

Syklene bruker dekk med en bredde på 25 til 32 mm, men enkelte av de nyeste har faktisk plass til så mye som 35 mm.

I tillegg har de det vi definerer som en aggressiv geometri og sittestilling. Det betyr at akselavstanden er kort, og om du ser på vinkelen fra styret til underlaget, er den ganske bratt. Det betyr at den svinger lynkjapt, den er laget for kvikke retningsendringer i et felt tettpakket med syklister.

Noen vil oppleve dette som nervøst, mens andre elsker det fordi det oppleves responsivt.

Kan den brukes til grus og cx? En landeveissykkel kan fint brukes på norsk grus. Ulempen vil være at den kan oppleves litt vimsete. Siden den er laget for lynraske retningsendringer, trenger den feste og friksjon mot underlaget. Siden det er minimalt med dekkflate på grusen, vil den ofte miste denne egenskapen på grusveier.

Skal du på grustur utenfor Skandinavia vil det derimot fungere dårlig. Grusveier i utlandet har en helt annen standard enn Norge.

En landeveissykkel vil ikke kunne brukes til CX, da den ikke har plass til dekk med mønster.

Underkategorier: En landeveissykkel har flere underkategorier. Den vanligste er det vi kaller «komfortracer». Denne har marginalt lenger akselavstand, og har ofte litt høyere montert styre. Den er fortsatt kvikk, men litt nedtonet sammenlignet med en ren konkurranseracer.

Noen produsenter satser på Shimano, andre på SRAM eller Campagnolo. Girfunksjonen er derimot helt lik.

CX, cyclocross og sykkelkross

Kjært barn har mange navn, cx, cyclocross og sykkelkross er det samme. Dette er den mest misforståtte kategorien av sykler.

Fordi: En CX er laget for korte ritt i rundbaneløyper, der grus, sand, gjørme, leire og kvikke svinger er hovedelementer. Følgelig har de stor dekklaring.

De er også laget for at sykkelen skal kunne bæres på skulderen, og «hovedtriangelet» er dermed stort, og overrøret blir ofte så høyt at du ikke kan stå over sykkelen.

Noter deg også at siden de skal brukes i en idrett med konkurransetid på 40-60 minutter, har de ofte ikke mulighet for flaskeholdere.

Spoler vi noen år tilbake i tid var dette det eneste alternativet til landeveissykler om du ville ha store dekk, og alle kjøpte disse syklene til vintersykling, pendling eller grus. Vi kjøpte denne sykkelen fordi det var det eneste alternativet – ikke fordi det var det beste.

Kan den brukes til grus og landevei? Ja, begge deler går helt fint. Sett på dekk til formålet og ta deg en tur.

Ulempen er at syklene er spesiallaget for det vi beskrev over. Det betyr at syklene er korte, og at de kan styre litt rart. De vil ofte oppleves som vel så nervøse som en landeveisracer, fordi kranken er montert høyt, for å unngå at pedalene går ned i bakken i dyp gjørme.

På asfalten vil den oppleves enda litt rarere, du skal ikke ha syklet lenge før du vil tenke at «dette er ikke sykkelens primære bruksområde».

Underkategorier: CX’er deles grovt inn i to kategorier – amerikanske og europeiske. Sykkelkrossritt i Europa har løyper som stiller andre krav enn i USA, og USA er faktisk CX en stor sport.

De europeiske merkene har sykler som oppleves mer nervøse, de er lettere å hoppe med og de svinger kjappere. De amerikanske er laget for høy fart i større svinger, og er gjerne de som egner seg best for grussykling.

Du kan ikke se forskjell på disse modellene, du er nødt til å kunne forstå en geometritabell fullt ut. Desverre.

Gravel, grus og blandevei

Norge er unikt i verdenssammenheng, vårt nettverk av grusveier finnes i få andre land med samme tilgjengelighet. Det betyr at markedet for grussykler praktisk talt ikke har eksistert.

Bransjen så potensialet, og å sykle grus, eller «gravel» som det ofte blir kalt, er altså et nytt fenomen i mange land, særlig i toneangivende produksjonsland som USA, Tyskland og England.

Men hva med syklene? Siden dette fenomenet er nytt, finnes det ingen enighet om hva som er en gravel, eller grussykkel om du vil.

Produsentene gjør gjerne fire ting for å gjøre en sykkel med bukkestyre grusvennlig.

Det ene er å gi rom til store dekk, så voluminøse at det er på nivå med terrengsykler med flatt styre.

• Les våre tester av gravelsykler her!

Det andre er muligheten for å sette på hjul med en mindre diameter. Når hjulet i seg selv er mindre, kan du sette på ENDA større dekk. Dette er særlig populært i USA, der grusveiene ofte holder en dårlig standard.

Det tredje er at vinkelen på gaffel-og styrerør blir slakere. Se for deg sykkelen litt mer som en Harley Davidson med lang gaffel. Dette gjør at sykkelen svinger tregere, for tregt for enkelte. Men det positive er at det oppleves langt tryggere på grusveier, særlig de som er humpete, bratte eller begge deler.

Det fjerde er å ha en helt annen utveksling på sykkelen. Den har gjerne mange lette gir til bratte klatringer, og ofrer ofte de tyngste girene.

Men hva om en setter på landeveisdekk på denne gravelen, har en da en landeveissykkel? Du kan lese mer i denne testen, der vi fant ut av nettopp det.

Kan jeg bruke en gravel til landevei eller CX? Ja, det kan du. Sett på landeveisdekk, og du har en sykkel som er rask på asfalt. Ulempen om du skal inn i et landeveisritt, er at den vil oppleves å gå veldig rett frem, og den vil være treg i retningsendringer.

Hva med CX? Det går helt fint, men den vil trolig svinge tregt i de krappe svingene. I CX er også bæring av sykkelen et element, og CX-sykler er konstruert for å løfte sykkelen på skulderen. Dette kan ofte være vanskelig, av og til umulig, med en gravel.

Nå hevder også Specialized å ha lagd en sykkel til alt - altså både landevei og CX.

Underkategorier: Vel, her blir det enda vanskeligere. Noen av syklene har fester for skjermer og vesker, om en vil bikepacke. Noen er ekstremt trege i responsen, de skal jo fungere om du har mye bagasje.

Andre oppleves mer som racersykkelen (!) selv om du har på knastedekk egnet for terrengsykling.

Noen sykler er lange og lave for å gi en sittestilling tilnærmet lik en racer, mens andre igjen har en oppreist sittestilling.

Underkategoriene har ingen navn, men kalles ofte All Road og Adventure, eller blandevei på norsk.

Hva slags sykler har vi i redaksjonen valgt?

I redaksjonen er vi innom flere titalls sykler hvert år, som vi tester og siden omtaler. Vi er heldige nok til å kunne vite det meste om sykler før vi kjøper. Så hva velger vi?

Da vi startet Landevei var vi alle aktive rittsyklister, og grussykler fantes knapt. Vi er således godt vant med racersykler der en sitter aggressivt, vi brukte den ene sykkelen vi hadde til det meste, og tok frem CX–en sent på høsten.

Ingen av oss konkurrerer i dag, og sykling handler om flotte turer og ekspedisjoner.

Stort sett sykler vi på det vi kan definere som «all road», eller raske grusracere. Dette er gravel-sykler med en sittestilling tilnærmet lik en racersykkel, men med muligheten for å sette på større dekk.

Vi har også noen grovere gravel-sykler i redaksjonen, som brukes om en skal sykle utelukkende grus.