Tour de France 2023 - Etapper

Løypa til Tour de France 2023 ble presentert i Paris torsdag 27. oktober, og det er en utgave som favoriserer de klatresterke rytterne.

I løpet av rittets 21 etapper er det bare én tempoetappe, 22 kilometer lang. Tempoen kommer på etappe 16 av rittet.

Neste års Tour går fra 1. til 23. juli, og er totalt 3 404 kilometer lang. Utgaven er den 110. utgaven av Grand Touren og regjerende vinner er Jonas Vingegaard.

Se også: Slik blir Tour de France Femmes

Mye fjell, lite tempo

I løpet av rittet ventes det å bli åtte sjanser for spurterne, det er fire mer kuperte etapper og åtte fjelletapper. Fire av disse har toppavslutninger.

Blant annet vender den ikoniske avslutningen opp Puy de Dôme tilbake.

Det vulkanske fjellet var flittig brukt i Tour de France på 60, 70 og 80–tallet, og er spesielt kjent for en hendelse under Tour de France i 1975.

Da gikk en tilskuer til angrep på Eddy Merckx og slo til ham, fordi tilskueren var lei av Merckx' dominans, som da hadde vunnet Touren fem ganger.

Merckx ble slått i magen og ble preget av det utover i rittet. Han ledet sammenlagt foran etappen, men måtte til slutt gi tapt for Bernard Thévenet, som stakk av med den gule trøya. Merckx endte som nummer to og vant aldri Touren igjen.

Puy de Dôme er avslutningen på den 9. etappen. Klatringen er 13,3 kilometer lang med 7,7 prosent i snitt.

Den første klatreetappen kommer allerede på femte etappe, hvor man skal over to klatringer på vei til Lauruns. Den påfølgende dagen venter rittets første toppavslutning, opp Cauterets-Cambasque (16 kilometer à 5,4 prosent).

Den 17. etappen ser ut til å bli årets kongeetappe. Den avsluttes med en kort utforkjøring ned til Courchevel, men i forkant skal rytterne opp til 2 304 meter over havet, i den 28 kilometer lange klatringen Col de la Loze, som man også syklet i 2020–utgaven.

Den siste klatreetappen kommer på 20. etappe. Da skal man sykle den samme avslutningen som på 7. etappe av Tour de France Femmes i år, til Le Markstein. Opp til målstedet venter 7,1 kilometer med 8,4 prosent opp Col du Platzerwasel.

I løpet av neste års Frankrike rundt skal man innom alle Frankrikes fem fjellkjeder: Vogesene, Jurafjellene, Pyreneene, Alpene og Sentralmassivet.

5. etappe, Tour de France 2023

6. etappe, Tour de France 2023

20. etappe, Tour de France 2023

Start i Baskerland

Det var allerede gjort kjent at neste års ritt vil starte i Bilbao lørdag 1. juli, og at rittets tre første etapper går i Baskerland.

Det blir en svært krevende start på rittet, og uten noen sjanser for spurterne. Den første etappen har en to kilometer lang bakke med ni prosent i snitt i avslutningen, mens på den andre etappen er det kupert og krevende gjennom hele dagen.

Den tredje etappen starter i Baskerland, i Amorebieta-Etxano, før etappen går inn i Frankrike og skal avsluttes i Bayonne.

Kun én gang tidligere har Tour de France starter i Spania, den gang også i Baskerland. Det var i 1992, da San Sebastián avholdt Grand Depart. 

Da var det en 8 kilometer lang prolog som innledet rittet, og det ble en populær hjemmeseier til Miguel Induráin, som starter å legge grunnlaget for sin andre av fem Tour de France-seire.

TOUR–VINNER: Tadej Pogacar, vinner av Tour de France i 2020 og 2021, sammen med vinneren av Tour de France Femmes 2022, Annemiek van Vleuten, under torsdagens presentasjon i Paris. Foto: Cor vos

Slik var Tour de France 2022

Starten i Danmark ble en av de mest suksessfulle Tour de France–åpningene. Flere millioner dansker møtte opp langs veiene på de tre etappene i Danmark, og skapte en vanvittig fest – mens etappene var av det mindre spektakulære slaget.

På den 5. etappen kom det første nøkkeløyeblikket i rittet, på den brutale «Paris–Roubaix–etappen» til Arenberg. Primoz Roglic veltet hardt og tapte tid. I velten ble han også skadet, og det ble et naturlig kapteinsskifte til Jonas Vingegaard i laget. Roglic fortsatte til den 15. etappen før han sto av, med det som viste seg å være brudd i en ryggvirvel.

Tadej Pogacar vant den første klatreetappen til La Super Planche des Belles Filles, men noen dager senere skulle vinneren fra 2020 og 2021 få seg en ordentlig nesestyver.

For andre gang i historien, og første gang siden 1986, skulle man sykle opp Col du Granon, 2 404 meter over havet. 11,3 kilometer med 9,2 prosent, og av enkelte regnet som den hardeste klatringen i Frankrike. I forkant skulle man også over Col du Galibier, og der satte Jumbo–Visma opp et voldsomt kjør, og blant andre Primoz Roglic var med å legge press på landsmannen Pogacar.

Pogacar både forsvarte seg og kontret, men i utforkjøringen ble alt samlet. I Col du Granon var det UAE som tok over initiativet, men med 4,5 kilometer til mål klinte Vingegaard til og var utilnærmelig. Han slo til slutt Pogacar med to minutter og 51 sekunder på etappen.

Utover i rittet fortsatte Jumbo–Visma å dominere, og Wout van Aert van ytterligere to etapper, mens Christophe Laporte også vant én. På den 18. etappen sementerte de seieren opp Hautacam, etter mesterlig arbeid fra Van Aert, som selv ble nummer tre på den brutale Pyrene–etappen.

Dermed tok Jonas Vingegaard den andre danske Tour de France–seieren gjennom tidene. Bjarne Riis vant i 1996, selv om han senere har innrømmet at han gjorde det med hjelp av doping.