En gang var all sykling gravelsykling, for asfalterte veier var ikke noe som fantes ennå. Så når var det egentlig gravelsykling versjon 2.0 kom til verden? Her er vår raske oppsummering av gravelsykkelens historie.
GRAVEL: Er du fremdeles helt blank på gravelsykling, eller lurer på hvorfor i all verden vi begynte med det? Vi gir deg svarene! Foto: Magnus Roaldset Furset
Lesetid: 7 minutter
Da Maurice Garin vant den første utgaven av Tour de France i 1903 visste han lite om at det var gravelsykling han drev med.
Men det fantes ikke asfalt den gangen, asfalterte veier begynte ikke å bli standard før lenge etter andre verdenskrig.
Men på et eller annet tidspunkt for bare få år siden ble altså «gravel riding», eller sykling på grus som det heter på norsk, en greie.
Men hva skjedde, vi har jo syklet på grusveier siden tidenes morgen? Er ikke dette bare bransjen som forsøker å selge oss nok en sykkel?
Denne artikkelen har stått på trykk tidligere, og bringes i dag frem fra glemselen til glede for nye og gamle lesere.
Hvor mye tid og krefter taper du om du bruker en gravel-sykkel i et felt med vanlige landeveissykler, om noe? Vi har gjennomført en grundig test.
Når vi tidligere tok en sykkeltur på grus, var det ikke på grunn av sykkelen. Det var på heller fordi grusveien lå der, og den var jo riktig så fin å sykle på.
Vi gjennomførte det som i gamledager simpelthen var «en sykkeltur». Om det var grus eller asfalt eller hva slags sykkel du eide, hadde ingenting med saken å gjøre.
Mor hadde kanskje en damesykkel med lavt innsteg, og far hadde en herresykkel. Du hadde kanskje en sykkel du hadde arvet av storesøster.
En sjelden gang så du en racersykkel langs veien, og kanskje hadde du sett bilder av en onkel som hadde syklet jorden rundt på en sykkel full av bagasje.
Men sykkel var i stor grad nettopp det, en sykkel, og hvor og hvordan du brukte den hadde ikke noe med saken å gjøre.
DEN ABSOLUTT FØRSTE: Maurice Garin gliser bredt. Han har vunnet Tour de France. På grus. Gravelmester, altså. Foto: Cor Vos.
Men så - et skifte i tiden
Kreativiteten har alltid vært høy i USA, bokstavelig talt, og i liberale Marin utenfor San Francisco oppsto terrengsyklingen på 80-tallet. Både korte og høye hippier ville bryte med det etablerte.
Nå fikk vi enda en kategori sykler, denne gangen med et veldig tydelig behov for egenskaper, og spesialisering ble stadig viktigere. Sykler til stier og virkelig ulændt terreng var nå født: terrengsykkelen.
Slik ble det i alle grener. I Tour de France kom etterhvert temposykler, ja all slags sykling kunne nå få en dedikert spesialsykkel.
På 90-tallet tar terrengsykling etterhvert av. I USA blir det kalt «Mountain Biking», mens vi i Norge kaller det «off road». Selv om terrengsykling var laid back og alt annet enn landeveissykling både i kultur og utøvelse, ble konkurransesykling nå mer enn landeveissykling.
Etterhvert måtte du ha en sykkel per sykkelgren om du nå skulle konkurrere, i tillegg til enda en garderobe og utstyr.
Spol frem til 2022: Endelig har vi fått en sykkel som er like raffinert på grus som det en racersykkel er på asfalt, en fulldempet terrengsykkel er på sti, en utforsykkel er ned Hafjell eller en barnesykkel er på en velodrom.
Hvordan kom vi hit? Les den historiske oppsummering år for år, i faktaboksen nedenfor.
Tidslinje
1903: Tour de France arrangeres for første gang i historien. Så godt som alle veiene som brukes er grusveier, med noen få unntak av brostein. Maurice Garin vinner rittet og blir historisk.
1993: Birkebeinerrittet blir arrangert for første gang. De er trolig helt uvitende til at de strengt tatt arrangerer et gravelritt, all den tid terrengsykling er en sykkelgren i enorm vekst. De har også definisjonsretten på sin side. Det er regelverket som definerer hvilken gren en deltar i - ikke sykkeltypen som kanskje er den beste.
1997: L’Eroica arrangeres for første gang. Dette er et turritt, eller sykkelfestival om du vil, der deltagerne må sykle med gammeldags sykkel og utstyr. Rittet går på grusveiene i Toscana, et område der blant annet Fausto Coppi fant formen i gamle dager.
2006: Dirty Kanza arrangeres for første gang, med 34 deltagere. Dette skal senere bli anerkjent som det største og viktigste gravelrittet i verden.
2007: Det som i dag er kjent som vår-klassikeren Strade Bianche, arrangeres for første gang. Den første utgaven heter Monte Paschi Eroica, og går på høsten. Rittet er oppkalt etter verdens eldste bank, Monte dei Paschi, og blir for ettertiden sett på som det første, moderne grusrittet på proffenes kalender.
2010: Bransjen ser at amatør-syklister i stadig større omfang bruker lande-veissykler til mer enn bare asfalt.
2011: Landevei starter produksjon av artikkelserien «Norges flotteste langturer». På en 15-mils runde i Jotunheimen legger vi to mil av ruta på grus i Jotunheimen, og artikkelen får blandet mottagelse.
2012: Minnesota-baserte Salsa lager en sykkel kalt «Warbird». Minnesota er en grensestat til Canada, der nettverket av grusveier mellom de mange gårdene er enormt. I nabostaten Wisconsin har meieribransjen for lengst lobbet for å asfaltere de mange grusveiene, for å unngå at melkeflasker knuser eller melkespann rister av lastebilene. Dit har Minnesota aldri kommet, og de lager sykler deretter. Warbird lanseres som en grusracer, og har stor dekklaring og mekaniske skivebremser.
Colnago lanserer C59 Disc. Dette er en rendyrket landeveissykkel med skivebremser, der både kalipere og bremsehendler er laget av bremseprodusenten Formula. Overgangen til skivebremser på landeveissykler er i gang.
2013: SRAM lanserer hydrauliske skivebremser, som i første omgang utstyres på cx-sykler til salg i 2014-sesongen.
Terrengsykler blir mer og mer spesifiserte, og den klassiske hardtailen, altså sykkel med bare frontdemper, er ikke like viktig i markedet. Der mange tidligere brukte hardtailer på grus, blir markedet stadig innskrumpet.
2014: GT Grade lanseres. GT er en av pionerene i terrengsporten, men de har med årene mistet noe av fotfestet de kanskje hadde til å begynne med. Men de er fortsatt ivrige på nyvinninger, og i 2014 lanserer de GT Grade Carbon, en av de første gravelsyklene av karbon. Sykkelen blir levert med bredt styre med utoverbøy, og de lærde strides. Er dette en treg landeveissykkel eller en nyvinning til bruk.
2016: Landevei har sin første test av gravelsykler. Vi lar oss glede over allsidigheten, og vi setter flere nedoverkomer. Ridley X-Trail og Canyon Endurace tar delt førsteplass, og Cervélo havner sist.
2017: Kjært barn har mange navn, og nå møter vi sykler kategorisert som all road, rugged road, utility bikes og rugged endurance bikes, for å nevne noe. Enve lanserer en karbongaffel kalt GRD, med klips-skjerm i karbon.
Fox lanserer AX, en dempegaffel for gravelsykler. Dempegaffelen har 40 mm vandring, og Fox forteller gaffelen er lansert for å teste markedet for nye muligheter.
2018: Høstklassikeren Paris-Tours har frem til nå vært relativt flatt, oftest vunnet av en spurter. Men nå endrer de profil på rittet fullstendig, og legger inn både bakker og gruspartier. Totalt er det 12,5 kilometer grus i den første utgaven av «nye» Paris-Tours.
Birkebeinerrittet innfører egen klasse for de som bruker bukkestyre. Klassen kalles for All-Road. 60 deltagere stiller til start i klassen.
2019: Det er vanskelig å definere året der gravelsykler for fullt blir definert som en egen kategori, men bransjen synes enige om at det er 2019 som er året.
2020: Dirty Kanza bytter navn til Unbound Gravel. Dirty Kanza har mange referanser kritikerne mener er rasistiske.
2021: Både bransjen og syklister stiller seg spørsmålet hva som var den første moderne gravelsykkelen. Søker du nå på internett, ender mange søk opp med å peke på Salsa Warbird som den første gravelsykkelen. Salsa har i en årrekke skrytt av å ha laget den første gravelsykkelen, og i samarbeid med produktplasseringsksnalen GCN, lanserer de youtube-filmen «Who’s to blame for gravel?». I liksomdokumentaren pekes det på at Salsa Warbird var først, men det er i beste fall en sann-het med modifikasjoner.
Specialized lanserer grussykkelen Diverge i ny utgave. En av modellene er en «flat bar gravel», altså en grussykkel med terrengsykkelstyre. Sykkelen har også senkepinne, nok et element fra terrengsykler.
2022: Gravel Cycling Hall of Fame blir opprettet i USA. Hall of Fame er et kjent konsept fra så godt som alle idretter i Amerika. Dette er en forening som ønsker å dokumentere det historiske bildet rundt grussykling, og gjøre ære på de som fikk syklingen inn i mer organiserte former. Gravel Cycling Hall of Fame møter riktignok stor motbør. Kritikerne mener blant annet at gravelsykling ikke er en etablert idrett og heller ikke bør bli det, og i mangel på sportslige kriterier vil det også bli umulig å peke på hvem som er relevante, historiske personligheter.
Sea Otter Classic, verdens største sykkelfestival, arrangerer for første gang et gravelritt. Sea Otter Classic i Monterey California er svært viktig for både bransjen og utøverne i USA, og festivalen brukes hvert år til å vise frem nye produkter. Festivalen har i alle år bestått av et stort utvalg forskjellige sykkelritt og aktiviteter.
UCI lanserer Gravel World Series. Rittserien består av 12 ritt over hele verden, blant annet ett i Sverige. Både proffer og amatører kan delta.
Det arrangeres VM i gravel for første gang. Rittet gikk i Veneto i Italia.
Vis mer
Spørsmål og svar om gravel:
Hva er en gravelsykkel?
– En grusracer, eller gravelsykkel som er den vanligste terminologien i dag, er simpelthen en sykkel laget for å sykle fort på veier av all slags underlag, ikke bare grusveier. For at det skal gå så fort som mulig har du bukkestyre og en aerodynamisk sittestilling, og selvsagt plass til langt grovere dekk enn en racersykkel.
Hva med CX-sykler?
– Nei, dette er ikke gravelsykler. Cyclocross er utelukkende en konkurransegren og ikke en rekreasjonsaktivitet, og syklene er designet deretter.
Grunnen til at de ofte ble brukt til grussykling tidligere, var simpelthen at det var den eneste bukkestyresykkelen som egnet seg til grussykling.
TERRENGSYKKEL? Året er 2021 og en av grussyklene til Specialized har flatt styre. Ja hva nå? Foto: Specialized.
Hva er de beste gravelsykkelfestivalene i verden?
Gravelsykling har frem til ganske nylig handlet om bare å ha det moro, og de store graveleventene har gjerne festivalpreg. Grinduro er den mest kjente gravelfestivalen. For en stor opplevelse, reis til eventen i California, selv om de har eventer i Europa også.
Backlands Gravel Festival i Danmark er et mer lokalt arrangement som vi kan anbefale. Nordic Gravel Series har eventer i Sverige og Finland.
DEN FØRSTE? Salsa Warbird anno 2021. God markedsføring har fått mange til å tro 2012-modellen til Warbird var den første gravelsykkelen. Foto: Salsa.
Kan jeg delta på gravelritt i Norge?
Jada, faktisk en hel del.
Northeast Gravel er et flerdagers ritt der du har fem dager på å fullføre en rute på 30 mil.
I Trøndelag har det siden 2017 blitt arrangert Gran Fondo Strade Statskog. Dette rittet går på både grus-og asfalt og sykles i september.
I 2024 arrangeres også NM i gravel. Det blir uoffisielt siden grussykling ikke har status som egen gren. Rittet vil gå i området rundt Moss, Vestby, Våler og Råde.
Du kan godt kalle Birkebeinerrittet et gravelritt, men det rittet er i dag kategorisert som terrengritt - bukkestyre er derfor forbudt.
De har riktignok en egen all road-klasse, men den har ikke blitt veldig populær ennå. Også Nordsjørittet har egen gravel-klasse.
LØPETUR: Ceylin del Carmen Alvarado tar sykkelen på skulderen og setter løpefart i gjørma. CX-sykler er laget for slike forhold, og ikke grus. Foto: Cor Vos.
Finnes det gravelproffer?
I høyeste grad, både i det store utlandet og til og med fra Norge. Simen Nordahl Svendsen og Torbjørn André Røed skaffer seg både penger og utstyr ved å sykle så fort de kan på grusen.
Per i dag er det i USA at gravel som konkurranseform er størst, så det er helst der du bør befinne deg om du skal gjøre karriere.
Men også i Europa begynner grussykling å få høyt nivå. I 2023 vant ingen ringere enn Matej Mohoric vm i gravel.
Hva med terrengsykler?
– Terrengsykler er laget for å sykle fort i terrenget, som navnet tilsier. De har en oppreist sittestilling som ikke er spesielt aerodynamisk eller tråkkeffektiv, men den er derimot svært godt egnet til å gi deg kontroll på stier.
Er Gylne Gutuer et gravelritt?
– I høyeste grad. Men det var. Rittet er foreløpig lagt på is, etter at Uno-X snurpet igjen pengesekken. Dessverre var Gylne Gutuer kun for de beste, selv om de tidligere har arrangert rittet for amatører.
PROFFGRAVEL: Annemiek van Vleuten på vei mot seier i Strade Bianche i 2020, proffenes eget gravelritt. Foto: Cor Vos.
Er ikke gravelsykler bare bransjen som forsøker å pushe på oss nok en sykkel?
– Det kan du godt si, men hadde det ikke vært gravelsykler hadde det vært noe annet. Hadde ikke gravelsykler kommet hadde du kanskje risikert å kjøpe en triatlonsykkel i stedet og begynt å svømme (Drukningsfaren er høy).
Til bransjens forsvar er nå en gang grussykler ganske allsidige og gode.
Kan man sykle gravel uten bart?
– Enten du er mann, kvinne eller føler deg som noe helt annet - svaret er definitivt ja.
Skjegg og bartepryd er skjønt standardmote, så forbered deg på å måtte kompensere på annet vis om du ikke kan gro snørrbrems. Halstørkle er av en eller annen grunn blitt mote uansett temperatur.
Hva er UCI Gravel World Series?
– Dette er en internasjonal rittserie som orkestreres av UCI, det internasjonale sykkelforbundet. Du kan sammenligne det med WorldTouren i landevei.
Selv om det i hovedsak er amatører som deltar i grusritt, er denne serien åpen for proffer. I 2022 ble det også for første gang arrangert VM i gravel. Norske Jan Olav Beitmyren ble verdensmester i klassen menn 55-59.
Kan jeg sykle gravelritt med flatt styre?
– Det er opp til arrangøren å avgjøre, men ofte kan du det. Mange gravelritt eller festivaler tillater alt unntatt elsykler.
Hva kalles følgebil på gravel?
Gravfølge. Haha, det var en vits.
Vil du ha en til?
Det skal du få:
Hva drikker man etter å ha syklet gravel?
Gravøl.
Et par til da, mens vi er i gang:
Hva kaller man en temposterk gravelsyklist?
Gravelmaskin.
og:
Hva anmelder du når noen stjeler gravelsykkelen din?
Gravrøveri.
Takk for oss.
LANGTUR: Rebecca Rush på vei mot seier i Unbound Gravel XL, et 550 kilometer langt grusritt i Kansas. Grusrittet er i dag ansett som det mest prestisjefylte å vinne, selv om grussykling fortsatt handler mer om fest enn resultater.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.
