Da Maurice Garin vant den første utgaven av Tour de France i 1903 visste han lite om at det var gravelsykling han drev med. Men det fantes knapt asfalt den gangen, asfalterte veier begynte ikke å bli standard før lenge etter andre verdenskrig.

Men på et eller annet tidspunkt for bare få år siden ble altså «gravel riding», eller sykling på grus som det heter på norsk, en greie. Men hva skjedde, vi har jo syklet på grusveier siden tidenes morgen? Er ikke dette bare bransjen som forsøker å selge oss nok en sykkel?