Den store duellen skulle i forkant stå mellom Tadej Pogačar og Mathieu van der Poel. Det ble snakket om å sykle opp Cipressa på under ni minutter.
Fasit ble imidlertid at tiden ble over ni og et halvt minutt. Grunnen til det var at UAE-laget endte opp med å brenne opp for mange av hjelperytterne i forkant.
Det åpnet opp rittet for andre ryttere. Uno-X-duoen Alexander Kristoff og Søren Wærenskjold fikk det tungt, men Jonas Abrahamsen var den som holdt lengst inn i finalen av de norske.
Opp Poggio angrep Pogačar ved to anledninger, og på det siste forsøk rev han og Mathieu van der Poel seg vekk fra feltet. På vei nedover fikk Thomas Pidcock, Matej Mohoric og Mads Pedersen kontakt.
– Vi hadde en plan og holdt oss til den. Men vi manglet kanskje ti prosent over Cipressa og etterpå. Så det gjorde at laget måtte vente for lenge på Poggio. Det gjorde at det ikke ble hardt nok. Jeg angrep to ganger og hadde fantastiske bein, men denne gangen ble det ikke hardt nok til at det skulle bli klatrernes ritt, forklarte Pogačar etterpå.
Philipsen dukket opp som troll i eske
Det gikk flere angrep på flata, blant annet la Mohoric inn et tungt angrep akkurat da gruppa kom ned på flata tre kilometer unna mål, på Via Roma.
– Jeg fant ut at det var den eneste muligheten for meg til å vinne i dag. Dessverre visste jeg også at Philipsen var i gruppa bak, for jeg var i nærheten av ham på toppen av Poggio. Jeg regnet derfor med at Mathieu ville tette den luka hvis han var klar over det.
– Men jeg hadde troen på det i et sekund der, fortalte Mohoric etterpå.
Hans forsøk ble avløst av et angrep fra Matteo Sorbreo og Thomas Pidcock. På oppløpet ble også duoen slukt opp, noe som gjorde at det hele ville bli avgjort i en spurt.
Michael Matthews (Jayco-AlUla) var igjen fortærende nær, men det ble til slutt andreplass i duellen mot Jasper Philipsen. 26-åringen vant dermed sitt første monument.
– Det er utrolig. Det har ikke gått helt opp for meg. Å vinne et av monumentene er helt utrolig. Milano-Sanremo er kanskje også det eneste av dem jeg kan vinne. Men jeg er veldig stolt, og på grunn av hva Mathieu gjorde i finalen, sa Philipsen i seiersintervjuet.
Pogačar gjorde en solid spurt og tok tredjeplassen. En fullstendig sluttkjørt Mads Pedersen ble nummer fire.
Til slutt ble Odd Christian Eiking beste nordmann på en 34.-plass. En solid Abrahamsen tok plassen bak ham i mål.
Results powered by FirstCycling.com
Kampen om Sanremo-tronen
Den 115. utgaven av Milano-Sanremo startet denne gangen i Pavia, drøye fem mil utenfor sentrum av Milano.
Lettskyet vær med innslag av sol, opp mot 18 grader og lite vind, gjorde at det var liten grunn til bekymring i forkant av den første utfordringen over Turchino-passet.
I forkant av det var det 11 optimistiske ryttere som slang seg med i morgenbruddet. 8 av dem kom fra italienske lag, hvor Corratec hadde tre av dem. Alessandro Tonelli (VF Group-Bardiani CSF-Faizané) fullførte en ny bestenotering ved å være del av morgenbruddet for femte år på rad!
Uno-X hadde kun norske ryttere til start, og hadde Alexander Kristoff som sin spydspiss i skadefraværet til både Tobias Halland Johannessen og Magnus Cort. Sven Erik Bystrøm, Edvald Boasson-Hagen og Johannes Staune-Mittet startet også for sine respektive lag. Inkludert Kristoff var det syv tidligere vinnere på startstreken: Matej Mohorič, Jasper Stuyven, Julian Alaphilippe, Mathieu van der Poel, Michal Kwiatkowski og Arnaud Démare.
På forhånd var Tadej Pogačar, Mathieu van der Poel og Mads Pedersen pekt ut som de største favorittene. I forkant sto det 5-4 til sloveneren i monument-regnskapet. UAE-laget var med på å jobbe i front av feltet tidlig, men trakk seg tilbake.
Dermed ble ballen spilt over på banehalvdelen til Alpecin-Deceuninck og Lidl-Trek.
Pogačar i tet – Kristoff i trøbbel
Avstanden opp til bruddet var aldri mer enn snaue tre minutter, noe som gjorde at hovedfeltet hadde god kontroll. I startet var snittfarten på 44 kilometer i timen, men tempo ble økt ytterligere inn mot «Tre Capi» (Capo Melo, Capo Cervo og Capo Berta).
Alt ved den første av den ga Pogačar beskjed til lagkameratene om å innta fronten.
Med økt hastighet og økt kamp om posisjonene, kom det også et par uunngåelige velt. På vei inn mot Capo Berta var det mange ryttere som ble hindret av en velt, og Christophe Laporte var blant rytterne som ble hektet av fra seierskampen.
Uhellet slo også uheldig ut for Uno-X da både Alexander Kristoff og Søren Wærenskjold ble hindret. Da TV-kamera plukket seg ut Kristoff med rundt fire mil igjen å sykle, og han satt plassert på bakhjulet til Jonas Iversby Hvideberg – så det ikke akkurat lyst ut med tanke på å gjenskape mirakelet ti år tilbake i tid.
Brukte opp mange av hjelperne
Da feltet dundret inn mot Cipressa, var avstanden opp til bruddet nede i 40 sekunder.
For Uno-X gjorde Jonas Abrahamsen og Stian Fredheim en iherdig jobb for å skaffe en god posisjon inn i bakken.
– De gjøre en kjempejobb, og får ingen hjelp, kommenterte Henrik Evensen i boksen for Discovery.
– De fightet som helter inn i Cipressa, istemte Theis Magelssen.
Alessandro Covi startet hardkjøret for UAE-laget, men ble raskt erstattet av meksikanske Isaac Del Toro. UAE-laget skapte utskillelse opp bakken, men det var fremdeles muligheter til å sykle seg tilbake på vei ned til Poggio. For Wærenskjold og Kristoff, samt mange andre spurtere, var leken over like fort som den hadde begynt.
For Pogačars del var den største utfordringen at han hadde brukt opp mesteparten av hjelperytterne sine midtveis i bakken. Tim Wellens satt der fremdeles, men det var opplagt at det heller ikke denne gangen var ønskelig for sloveneren å sette inn et angrep fra lang distanse.
Abra klatret med de beste
På vei ned fra Cipressa veltet Sergio Samitier (Movistar) fra bruddet, og tok med seg en Polti Kometa-rytter. Det gikk greit, men de to syklene ble liggende igjen midt i veien i utforkjøringen, noen som skapte farlige situasjoner for dem som kom bak.
Nede på flatene igjen var det samlingstid igjen. Tom Pidcock benyttet for øvrig re-grupperingen til å tisse fra sykkelen fra sin posisjon midt i favorittgruppen ...
På halen av gruppa hadde Jonas Abrahamsen klamret seg fast, så lenge ut til å være det sterkeste norske kortet. Bakfra klarte imidlertid også Odd Christian Eiking og Fredrik Dversnes å få kontakt med gruppa foran ham.
Med 9,3 kilometer igjen var det tid for Poggio. Med to kilometer igjen til toppen satt Wellens i front for sin kaptein.
Deretter gikk Pogačar til ved to anledninger. Den første med van der Poel på hjulet, mens ryttere som Alberto Bettiol, Mads Pedersen, Filippo Ganna og Jasper Stuyven fulgte relativt enkelt.
Farlig angrep fra Mohoric
Det siste angrepet - like før toppen - kom mer overraskende på. Van der Poel så seg nødt til å svare, og de to forhåndsfavorittene tok fatt på utforkjøringen først.
Bak dem en gruppe på rundt 15 mann der Pedersen og flere andre gode avsluttere lå plassert.
På vei ned mot Sanremo fikk de to i tet selskap av Pidcock der framme. Rett etterpå fikk også Pedersen og Mohoric kontakt.
Ned på flata gjorde Bahrain-rytteren det eneste rette: Han angrep. Van der Poel tok opp jakta igjen, for dette var et angrep de måtte slokke med én gang!
Philipsen med knappest mulig margin
Det ble et ellevilt drama. Matteo Sorbreo gikk til fra langt hold, og fikk selskap av Thomas Pidcock på bakhjulet.
I gruppa bak satt Alpecin-Deceuninck og Lidl-Trek igjen med to ryttere hver. Van der Poel ofret nå egne sjanser for Jasper Philipsen, mens Jasper Stuyven dro i gang opptrekket for Mads Pedersen.
Utbryterne ble hentet inn, og da Mads Pedersen gikk til fra høyre, valgte Philipsen og Michael Matthews den andre veien rundt. Det ble en tett duell mellom de to, og Philipsen kunne til slutt strekke armene i været.
En helt ellevill avslutning på det 288 kilometer lange rittet, og en avgjørelse med spurt i mindre gruppe som kanskje de færreste hadde håpet å tro i forkant.
