Vuelta a España var lenge den litt rare lillebroren til Giro d'Italia og Tour de France, med startlisten i hovedsak preget av spanjoler og spanske lag, og gjerne med spansk sammenlagtvinner.
De siste 15 årene har imidlertid rittet tatt mange grep for å omfavne det internasjonale publikummet i større grad, og nå er det mer enn ti år siden forrige spanske vinner, Alberto Contador, i 2014.
Rittet har en artig dynamikk grunnet sin posisjon på kalenderen, altså helt mot slutten av sesongen. Det gjør at man får en spennende kombinasjon av ryttere som gjerne har mislykkes eller veltet ut av enten Giroen eller Touren, unge og fremadstormende talenter, samt lag og ryttere som jakter etappeseire.
Med en overvekt av kuperte etapper, ofte med eksplosive og bratte bakkeavslutninger, og med få transportetapper, får man spennende sykling helt fra start, og i sammendraget er det ofte omveltninger.
Sett med norske øyne fikk man et godt eksempel på dette i 2019, da Carl Fredrik Hagen tok sin (da) historiske niendeplass i sammendraget, etter å ha gått i brudd tidlig i rittet.
De siste årene er det også arrangert en utgave for kvinnene, som i 2025 bestod av syv etapper.
