Oslo er en kupert hovedstad, der klatringen til Tryvann og Grefsenkollen er de mest kjente.
Men hva med de mindre kjente bakkene i og rundt byen, de som er så bratte at mange faktisk må gå av sykkelen?
Har du hørt om Gjøkbakken, Brattbakken eller Skolebakken?
Legger du turen innom disse kneikene, vil du raskt finne ut om du egner deg best for lange bakker eller om du er god på å fly opp de brutale knekkerne.
REIS DEG OPP: Flere av bakkene i denne saken er det umulig å sykle sittende. Foto: Henrik Alpers.
Gjøkbakken
Når Gjøkbakken begynner tenker du at «jamen dette går fint», men så kommer du rundt svingen og så blir det bare brattere, brattere og brattere. Gjøkbakken ligger midt i en av klatringene til Tryvann, så du kan fint være sliten før du i det hele tatt starter.
Bakken er ikke mer enn 290 meter lang, like fullt må du belage deg på å bruke nærmere to minutter på å komme deg opp. I de bratteste innersvingene er det godt over 30 prosent stigning, tar du yttersvingen ned mot 15.
Lengde: 290 meter
Høydeforskjell: 45 meter
Snittstigning: 15,5 prosent
GPS: Her finner du Gjøkbakken på Strava
Brattbakken
Om du sykler sørover fra Oslo mot Nesodden, legg turen innom Brattbakken ved Nordstrand. Segmentet starter nede ved motorveien, og bak en falleverdig butikk stiger det så brutalt at du lurer på om veien er en dårlig vits. I det verste partiet stiger det over 40 meter på 200 meter, altså et snitt på 20 prosent.
Asfalten er ofte så som så, det kan være vanskelig å holde forhjulet i bakken.
Lengde: 660 meter
Høydeforskjell: 95 meter
Snittstigning: 14 prosent
GPS: Her finner du Brattbakken på Strava
Vassumbakken
Noen kilometer syd for Tusenfryd finner du Vassumbakken. Du har garantert sett den fra motorveien, og lurt på hvordan den er å sykle. Snittstigningen er ikke av de verste, men du verden så bratt det er i notene!
Her lyver GPSen noe, for de tre bratte kneikene i selve bakken er alle nærmere 20 prosent. Bakken starter ved nordenden av Årungen ved Ås, og tar deg opp til vakkert sykkellandskap med bølgete småveier i Follo. Svingete er den også, kos deg!
Lengde: 650 meter
Høydeforskjell: 85 meter
Snittstigning: 12 prosent
GPS: Her finner du Brattbakken på Strava
Krokkleiva
Denne bakken må ikke forveksles med bakken med samme navn på Krokskogen i Nordmarka, som er en del av den vakre eventyrrunden fra Ringerike til Bærum.
Nå snakker vi kom Krokkleiva på Nordstrand, en 250 meter lang og svingete jævel mellom dyre hus. Bakken ligger ikke langt unna Brattbakken, men denne er nok enda litt brattere. Det er vanskelig å måle helt presis, men den gjennomsnittlige stigningsprosenten er her nærmere 18 prosent!
Lengde: 260 meter
Høydeforskjell: 46 meter
Snittstigning: 18 prosent
GPS: Her finner du Krokkleiva på Strava
GOD ØVING: Sykler du de bratte bakkene i Oslo, kan du kanskje bryne deg på Stalheimskleiva til sommeren. Foto: Henrik Alpers.
Flateby Skogsvei
Nesodden er en kupert halvøy, og har du først kommet deg ned til en av de 31 bryggene langs vannkanten, er det bare en vei tilbake, rett opp! Flateby Skogsvei skal etter det vi kjenner til være den bratteste syrefesten på halvøya.
Den gjennomsnittlige stigningsprosenten i den første halvdelen av bakken er her målt til 21, med flere lange partier på over 30 prosent. Dette er så komisk bratt at om du stopper, kommer du deg aldri på igjen, og trolig det bratteste du finner i Oslo og omegn.
Segmentet vi har lenket til viser hele bakken.
Lengde: 450 meter
Høydeforskjell: 66 meter
Snittstigning: 18 prosent
GPS: Her finner du Flateby Skogsvei på Strava
Ekebergveien
Den koselige bakken kalt Ekebergveien er så idyllisk om sommeren at en nesten skulle tro den den gikk på prozac. Men det er om du tusler en tur der og ser på utsikten, skal du sykle opp er det ikke så hyggelig.
Bakken starter i Gamlebyen, ikke langt fra dildonissen, stedet der Oslo Dawn Patrol starter sine turer. I en liten stikkvei bak et brosteinsparti starter det hele, og underveis vil du måtte forsere hele fire kneiker som alle er over 20 prosent.
Bakken går opp til Konows gate, hvor du kan fortsette opp til Ekebergplatået.
Lengde: 465 meter
Høydeforskjell: 65 meter
Snittstigning: 14 prosent
GPS: Her finner du Ekebergveien på Strava
Kirkerudbakken
Det høres kanskje ut som om du skal sykle opp slalombakken i Bærum, men så galt er det ikke. Du skal sykle opp en bratt vei på nordsiden, stupbratt sådan, heldigvis med kirke på toppen om du skulle være så uheldig å ta kvelden.
Bakken går gjennom et boligstrøk, før du brått er inne i en fuktig løvskog. Du passerer steingjerder og gårder, og du kan fort bli så sliten at du tror du er i Belgia.
Kirkerudbakken har verken høy stigningsprosent i snitt eller virkelig bratte bakker. Det som gjør den unik er at den er like lang som den er idyllisk, og på toppen er det fort gjort å lure litt på hva en akkurat var gjennom.
Lengde: 1 600 meter
Høydeforskjell: 140 meter
Snittstigning: 9 prosent
GPS: Her finner du Kirkerudbakken på Strava
BRATT: Akkurat denne bakken finner du i Geiranger. Oslo-treningen gjør deg i form til denne rysaren på 22 prosent. Foto: Kristoffer Kippernes.
Brattelia
Godt gjemt inni bolistrøket på Nordberg finner vi Brattelia, en klatring som med sine 260 meter ikke er en lang affære. Men det er med denne som med de andre bakkene i denne saken, den er bratt.
Brattelia har en snittstigning på 15 prosent samt en halvskarp sving, noe som gjør den litt lei å sykle fort i. Vi nevner at tidligere redaksjonsmedlemet Peter Andreas Prydz Gørbitz har hatt KOM i denne bakken siden 2013, det betyr at vi sender deg en t-skjorte om du tar KOM-en!
Bloggeren Martin Hoff registrerte denne i sin tid som Oslos niende bratteste bakke, så du får fint kjørt deg.
Lengde: 260 meter
Høydeforskjell: 39 meter
Snittstigning: 15 prosent
GPS: Her finner du Brattelia på Strava
Lachmans vei
Grefsenkollen er ikke i nærheten av å finne plass på denne listen, men om du sykler litt ved foten av «GK», finner du godbiten Lachmanns vei. Denne bakken både starter og slutter litt i intet, og er derfor ikke syklet for mye.
Men med sin drepende snittstigning på 14 prosent, er det vondt å være syklist i de 250 meterne den bratteste moroa varer. Og når du først sykler denne kneika er det obligatorisk å sykle Grefsenkollen etterpå.
Lengde: 250 meter
Høydeforskjell: 34 meter
Snittstigning: 14 prosent
GPS: Her finner du Lachmanns vei på Strava
Skustadbakken
Dette er en personlig favoritt, som kanskje ikke er av de aller hardeste å sykle. Men sykler du i Asker og Bærum, kan denne bakken være en fin avstikker for å minimere trafikk på vei hjem. Kommer du fra Asker finner du ikke kneika helt uten videre, så følg GPS-sporet vårt.
Bakken starter i en mørk skyggedal som kan minne litt om scener fra Deliverance, før du skal klatre raskt og brutalt mot stigningen opp til Vestmarksetra, eller Bærums tak som vi feilaktig kaller den.
Den er smal, bratteste i bånn, før den flater ut på et åkerparti med utsikt mot fjorden. Herfra kan du enten sykle ned til Sandvika, eller opp til Vestmarkssetra. Vi anbefaler selvsagt det siste.
Lengde: 400 meter
Høydeforskjell: 43 meter
Snittstigning: 11 prosent
GPS: Her finner du Skustadbakken på Strava
DET SPØKER PÅ TOPPEN: Eller hva med å klatre til Harastølen til sommeren, der du finner et spøkelseshus på toppen? Illustrasjonsfoto, Henrik Alpers.
