På et tidspunkt tenker jeg: «Kan du skylde på været – eller er du en taper? La oss si vi kunne fullført, men til hvilken pris? Det er litt som å være på vei til Mount Everest og snu like før toppen. Du kunne gått opp, men hadde kommet ned med tre fingre. Vinden uler og vinden skriker. Konstant. Ikke bare det, den kommer hele tiden i brutale kast. Vi greier ikke snakke sammen heller, og i horisonten, der borte over klatringen som er den siste før vi kommer til Ålesund, der er himmelen svart. Ikke som natten, ikke som fargen, men som et punktum. Det er ingens liv i Ålesund vi skal redde. Hvis vi hadde kommet til Ålesund hadde vi kommet frem midt på natta. Hele poenget med turen var å komme til toppen av Aksla, se ut over Ålesund, ta en high five og feire med en øl. Men ingenting av det ville skjedd. Vi er ferdige nå, fem mil fra målet om å sykle Norge på tvers på en dag. – Matthew Tolley