Fjell, fjord og humlepung

Jeg møtte opp på en støl på Haukelifjell sammen med Tore Haslemo. Det var så norsk sommer som du får det.

Det fryste øyeblikksbildet sier sol, blå himmel, og idyll. Men ser du nærmere på detaljene vil du se skumtopper på det lille vannet ved stølen, og det avslører hvorfor jeg kjente at vinden kan være kald, selv på sommeren.

I blant var vi aleine på veien.

I blant delte vi veien med biler, bobiler og turistbusser som stod i kolonnekø for å komme seg forbi tunnellarbeid. 

Planen vår var å ta oss ut mot kysten, via kjente vestlandsdestinasjoner som Røldal og Sauda. Med tre dager til rådighet, et par sykkelvesker med et tørt skift og kredittkortet på lomma lå det meste til rette for en real norgesferie. 

Fra stølen gikk sykkelturen vestover mot Nesflaten, Røldal, Sauda, og Odda, før vi brukte fylkesveier og ferger til å ta oss ut Hardangerfjorden via Jondal og Rosendal ut mot kysten.

Bilder forteller mer enn 1000 ord, og selv om jeg klarte å skrive ned noen ord likevel, er det bildene fra turen jeg husker best.

Dette er min topp-syv fra første møte med vestlandet på racersykkel. 

1: Nye turkamerater

Så det går altså an å både være bjønnsterk på sykkelen og sympatisk, sier du?

Jada, hils på Tor Olav.

Han er faktisk så hyggelig at du glemmer av at du ligger i sone 4,5 (i dragsuget av bakhjulet hans, det sier noe om tempoet) i en halvtime.

Men også så hyggelig at bare han jekker ned farten og du får en meningsfull samtale, så er hele greiene glemt. 

2: Prisvinnende arkitektur

– Vi har fått stadig flere syklister innom her altså. Men mange arkitekter også. 

Jeg ble ikke overrasket over å høre daglig leder på Energihotellet si akkurat dét.

Jeg kan ikke si at jeg kan min arkitekturhistorie.

Men jeg vet å sette pris på et godt rom.

Energihotellet på Nesflaten må være den perfekte destinasjon for en tredagers sykkeltur.

Bombardert med inntrykk av vidde, fjell og fjord kommer man inn, og roen senker seg. Alt er balansert her. Utsikten, varmen, maten, og IPAen. 

3: Nedlagte veier

Den enes død, den annens brød. Det kan man fint si om mang en nedlagt riksvei og fylkesvei. For syklistene er disse veiene ofte det som gjør selve turen. Vi er uansett ikke gira på å liste oss gjennom tunneller i frykt for å bli nedkjørt av et vogntog.

Så når vi først må ta en omvei, gjør vi det gjerne på en svingete, kronglete og nesten gjengrodd vei.

Bedre med steinsprang enn semitrailer, si.

4: Verdenskjent natur

Ok, kanskje ikke verdenskjent. Men hvertfall kjent for dem som har sett på Sommerbilen minutt for minutt på NRK. Jeg så den episoden, og meldte til Tore: Er ikke dette i nabolaget ditt?

Det er et år siden, og nå hører jeg bare lyden fra et baknav som surrer, vinden som suser og blodet som bruser.

Dette er Norge, og jeg ville ikke vært noe annet sted akkurat nå.

5: En første smak

Noen vil kalle meg en hipster. Selv vil jeg bare si at jeg har topplua på snei, og liker å smake nye ting. Som sider. Men jeg er ikke mer hipster enn at jeg foretrekker å innta sideren i siderens hjemland, i stedet for en fjong restaurant i byen.

2021 bød på et første møte med sideren, i form av Humplepung fra Aga servert på ærverdige Utne hotell. Det kan fort bli en sommertradisjon. 

6: Moreller

Sykler du i Hardanger i juli, er det større sjans for at du spiser deg kvalm på Moreller enn at du går på en næringssmell, viser min relativt ferske empiriske forskning.

Hett tips: hvis du har sånn hip rammeveske oppå overrøret bak styreframspringet, er det bare å fylle den opp, så kan du spise moreller mens du sykler, litt sånn som du spiser Cheeze Doodles en lørdagskveld.

Bare å forsyne seg.

7: Lokalkjent turkamerat 

Når man drar til et område man aldri har vært før, hva er vel bedre enn en som har kontroll på greiene?

Tore har både kjørt, syklet og feriert her før, og har planen klar. Vi starter fra familiestølen på Haukeli, og ved hjelp av god planlegging, litt bilassistanse (takk, Sveinar) og lokalkunnskapen hans blir det et ferieminne for livet.

Seks ting du bør, nei, må få med deg når du sykler i Hardanger

Energihotellet: Hvis ikke dette stedet gir deg ro i sjelen, vet jeg ikke helt hva annet jeg kan anbefale. En smeltedigel av det ypperste innen norsk arkitektur og fordums industri som bare må oppleves. 

Utne hotell: Dette er som å komme hjem til bestemor. Gulv som knirker og mat av ypperste klasse. 

Moreller: Enhver morelleopplevelse jeg har hatt etter denne turen når aldri opp til å kjøpe en kurv med egenbetjening og Vipps fra veikanten på Aga, og spise mens jeg sykler. Aldri. 

Sidersmaking: Vi nøyde oss bare med én type vår kveld på Utne Hotell, men der kan du også bestille en full sidersmaking hvis du ønsker.  

Røldalsvegen: Nasjonal turistvei, og med god grunn. Jekk ned kadensen litt, og ta innover deg hvor fint dette landet er. Den kan sykles på flere måter, men her får du både klatring, cruising og lange utforkjøringer nesten uansett hvordan du velger å angripe den. 

Kraftkrevende industri: Fjellformasjonene som tapper (og gir) deg krefter på sykkelen i dette landskapet har også sørget for fossefall til den kraftkrevende industrien i Odda og Sauda. Odda var det største cruisebåtanløpet i Norge fram til den industrielle revolusjonen. Du vil se Folgefonna og fjordarmene som de tyske keiserne kom for å se, men også de monstrøse industrihallene omhyllet i stålplater og svevestøv som regjerte i tiårene som fulgte. På sekstitallet ble det demt opp enorme vannmagasiner i fjellene over Røldal og Suldal. Landets fremste arkitekter tegnet kraftstasjoner, mannskapsmesser og arbeiderboliger.

Les også

Gira på flere sykkelturer?

Landevei har et stort arkiv av de vakreste sykkelturene i Norge, som du finner her.