Dette er bevarte rester av Vestlandske hovedvei, som de begynte å bygge den gangen hestekrefter omtalte hvor mange øk du hadde spent fast foran vognen, nærmere bestemt i 1791.
Foran bommen – bakken låses av hver kveld – tar jeg fatt på denne drøye kilometeren.
Grøftene er gjengrodde, men Lundevatnet skimtes mellom bladverket. Autovernet er mosegrodde stabbesteiner. Asfalten er ruglete og gjør at stigningsprosenten føles ekstra tung.
Her er Landevei sin reportasje fra sykkelturer i og rundt Flekkefjord!
Du starter fra en rasteplass langs E39.
Skarpe, bratte svinger venter. Midt i veien er det en tykk, grønn stripe. Endelig når jeg opp til den første av åtte serpentinsvinger.
Jeg legger meg helt i ytterkant, ikke for å skyte fart, men på jakt etter et glimt av hvile.
Jeg kjører så rolig som mulig, og likevel er jeg helt på stålet; vil bare stanse, legge meg ned.
Det svir i armene til og med, det verker i lårene rett i overkant av knærne, det river i selve knærne. Inn i ny serpentinsving, nå kommer de kjapt.
De siste svingene kommer så på rappen at jeg blir litt overrasket da de er unnagjort, og det begynner å slake ut.
Her finner du flere inspirerende sykkelturer!
Straks er all smerten glemt, men jeg snur ikke for å sykle bakken en gang til.
NB. Etter vårt besøk til Tronåsen, ble landskapet rundt bakken ryddet for trær, slik at bakken har et ganske annet uttrykkk enn da vi syklet. Men den er like bratt.
Tronåsen i Lund kommune
Fra «71 bakker du må sykle i Norge» av Geir Stian Ulstein
Lengde: 1,3 km
Høydemeter: 209 m
Gj. snittlig stigning: 15%
Prøv deg på tiden: 9 min 25 sek, medforfatter Alexander Gewelt
Her finner du segmentet på Strava
Parkering? Rasteplassen ved starten.
Belønning for strevet? Bunkre opp i Flekkefjord eller Moi, avhengig av hvor du kommer fra..
