Vi skriver slutten på juli og været er meldt bra de to-tre dagene vi har til rådighet.
Vi har tre vesker hver på sykkelen, Anette Wilhelmsen og jeg, men ingen av dem er fullstappet og det kjennes bra.
Likevel er det en bekymring som ligger der og murrer. Midt i turistsesongen kan være elendig timing for myke trafikanter på smale vestlandsveier. Men vi har et håp.
Og håp trumfer både tro og kjærlighet, ifølge den låta til Jo Nesbø.
En gang i tiden var det Hardangerfjorden som var hovedfartsåren. På midten av 1800-tallet trafikkerte dampbåter over fjorden. Britiske adelsfolk og lakselorder tilbrakte ukevis, gjerne måneder i strekk her.
Våre tre dager er ingenting til sammenligning. Men det går bra. Vi har sykler. Sykkelturer strekker tiden ut. Det er lett å komme i stemning. Det skjer fra første tråkk. Det er magisk.
Hardangerbrua – Ulvik – Granvin – Øystese
Distanse: 82,8 km
Starten går fra Hardangerbrua og i retning Ulvik. Retningsvalget strider mot prinsippet om minste motstands vei.
Kanskje må man like å sykle for å forstå hvorfor. Kanskje ikke.
Det er noe eget når kartet og terrenget harmonerer. Fredelige veier. Vi hilser på tre ukrainere på treningstur fra Eidfjord. På vei opp mot Espelandsvatnet møter vi et amerikansk følge, vi kan høre dem lang vei. Verden er et sted i Hardanger.
Høydemetrene vi forserer opp fra Ulvik får vi igjen ned mot Granvin.
Nedkjøringen er ellevill. Det kiler i magen.
Ved Lussand fører veien oss på utsiden av tunnelen og nærmere fjorden. Veien smalner, men den er bred nok for oss. Vi passerer en en eldre kar som slår gress med ljå i skråningen. Det lukter liflig av nyslått idet vi ruller forbi.
– Hei!
– Hei.
Coop Ålvik. Her spanderer vi på oss en is og noe annet å drikke enn vann, før ferden fortsetter videre.
ÅLVIK´O: Hardangerfjorden blinker. Vi blunker tilbake.I Øystese er faren min, slik han pleier om somrene. Han går langs veien når vi kommer.
Det gjør meg glad.
Snart er det middag, men først en dukkert i Hardangerfjorden. For en gangs skyld er det komfortabelt å være uti en stund.
Hever vi blikket, ser vi Folgefonna vi ser på den andre siden av fjorden. Roen kan senke seg.
Beachen i Øystese er beach god som noen.Øystese – Tørvikbygd – Jondal – Utne
Distanse: 56,3 km
Ferja mellom Tørvikbygd og Jondal går hver halvtime. Den er gratis for syklister og det kommer som et mildt sjokk på oss – vi er tross alt i dyrtid.
Seansen gjør det lett å koste på seg en kaffe og ei halvfrossen svele med Heidalost på kaia i Jondal. Selv om vi har vestlandslefse i veska.
I Herand begynner den brutale stigningen oppover mot Utne. Den kommer brått på. Så får vi vel kjenne litt på hvordan det er å klatre igjen. Det er drøy stigning. Så varmt. Ingen vind. Jeg må ned på et lavere gir. Oppdager at jeg er på det laveste. Subber seteveska nedi bakdekket?
Ikke?
Da er det vel bare å ta seg enda litt mer sammen, da.
Ingen bakke uten bakketopp og følelsene forandrer seg. Alle fortjener å komme over en bakketopp og kjenne hvordan følelser kan forandre seg.
Det var munker på 1100-tallet som brakte epler til Hardanger. Årsak: For å lage sider. Her var klimaet godt egnet, mildt og mye lys i vekstsesongen. Fravær av frost om vintrene gir søtere epler.
Frukt i hver dråpe. Lunsj på museet i Utne kan anbefales.
Best som de er: Modne. Søte. Kortreiste.Rute: Utne – Kinsarvik – Hardangerbrua
Distanse: 17,3 km (ekskl. ferje)
Det går an å sykle fra Utne via Odda framfor å ta ferja rett over til Kinsarvik, for en lengre etappe. Når vi får høre om en tunnel som er stengt på grunn av brann, så slipper vi å tenke mer på det.
Det betyr at vi nærmer oss Hardangerbrua snart og det begynner å ligne på en vellykket tur. Ikke har jeg fått bruk for verktøyet, heller, hvis det er lov å allerede tenke slike tanker.
• Verktøy
• Anstendig skift til middag på Utne Hotell
• Sykkellykt (ikke i veska, dog, men kjekt å ha med pga. tunneler)
• Sandaler
• Toalettsaker
• Solkrem
• Visakort
• Lader
Da Hardangerbrua stod ferdig i 2013, var den Europas lengste hengebro, 1310 meter. Tretti meter lengre enn Golden Gate i San Francisco. Den var elsket og utskjelt da den stod ferdig.
Ti år senere snakkes det om at den binder Hardanger-regionen mer sammen.
Men det er ikke bare regionen, den binder også sykkelturen vår sammen.
Dessuten har en helt egen fløy for syklister. Det gjør oss takknemlige og entusiastiske.
Noen må ha tenkt.
Rute: Hardangerbrua – Ulvik – Granvin – Øystese – Tørvikbygd – Jondal – Utne – Hardangerbrua
Distanse: Ca. 150 km
Høydemeter: Ca. 1950 m
Start: Parkeringsmuligheter på hver side av Hardangerbrua. Vi startet i Vangsbygdi.
Overnatting: Det er flere hoteller og pensjonat/campinghytter underveis, f.eks i Ulvik, Øystese, Norheimsund og Jondal. Vi bodde privat i i Øystese og på Utne hotel.
Praktisk info: Det er en del tunneler underveis, men de fleste på denne runden er uproblematiske for syklister. Vær enest obs på Folkedalstunnelen (ca. 1,4 km). Der var vi glad for at vi hadde tatt med front- og baklykt. Flere av tunnelene har sykkelveier på utsiden, som er en del av opplevelsen på denne runden.
