I begynnelsen tok jeg toget på jakt etter langturer og syklet hjem. Så fant jeg meg en klubb, og brått gikk langturene fra å være en hjemtur til en opplevelse. Siden da har det vært både langt og hardt, norske og franske fjell, og afrikanske og amerikanske flater.

Som en bortskjemt unge prøver jeg å tenke tilbake på mitt første leketøy, tilbake til den første langturen som lirket ut den ubeskrivelige følelsen som gjør at jeg setter meg på sykkelen, igjen og igjen. Jeg husker godt at det var to ting som forsterket følelsene i nybegynneren den varme junidagen. Det var noe ubeskrivelig flott og sørlandsk over landskap og omgivelser, og det var at turen gikk i min egen bakgård. Hvordan kunne jeg ikke vite om disse fantastiske strekningene?