Ronny Holm fullførte Syvfjellsturen i Nordmarka med glans

– Jeg tenkte at det var for tidlig å gi seg, for det går jo an å bare ta korteste vei bort til den siste toppen. Det er litt sånn det er med hele denne turen. Du kan lett bli lurt tilbake til sivilisasjonen på flere tidspunkt, du får mange «brytefristelser». Er du sliten på Ringkollen, i Lommedalen eller ved Skansebakken er det lett å sykle hjem. Du må ignorere det og stå i det, og følge ruta som er fastlagt, sier han. 

Ronny er den andre deltageren som fullfører denne turen i Landevei Challenge, og han fulgte ruta til punkt og prikke for en uke siden. Unntaket var slutten ved Lommedalen, der litt feilnavigering gjorde at ruta ble lengre og hardere - ikke kortere. 

Rosa caps er for lengst sendt i posten. 

– Hva var den hardeste av de syv toppene?

– Gyrihaugen er hard, den grusveien er ikke særlig tilgivende. Den er seig, og den er veldig bratt. 

Ronny Holm er en erfaren syklist, og har flere lange turer på CV’en. Han har syklet Nordkapp - Lindesnes på ti dager, en tur han har planer om å ta igjen til sommeren, nå motsatt vei. 

Erfaringene kom godt med på turen, selv om dette er noe helt annet. Trolig er også fettforbrenningen til Holm på øvre nivå, for i løpet av de over elleve timene han var ute, måtte han nøye seg med fire brødskiver, to barer og noen gels. 

Til nye syvfjellsfarere har han et klart ernæringsråd:

– Jeg fant mye vann, det er jo overalt, men det var ingen cafeer som var åpne. Det var akkurat så jeg klarte meg. Timingen på denne turen er sånn sett viktig. Du kommer sent frem til Sørkedalen, og du er veldig tidlig ved de andre plassene. Man må planlegge slik at en har med seg nok mat selv for hele turen, sier Holm. 

– Har du noen flere råd til de som eventuelt vil ta turen?

– Jeg hadde med joggesko og det var jeg glad for, for du sliter mye på skoene og beina av å gå i stive sykkelsko. Det er over en mil på de trillestiene til sammen. Folk må ikke undervurdere denne turen, for det kommer mye høydemeter på slutten. Du må avpasse farten tidlig. Du føler deg kjempefin på de tre første toppene, men så kommer det. Jeg vil nok gjøre det engang til og fordele kreftene litt bedre. Da kan det gå litt fortere. 

– Det beste og det verste med turen, i den grad det finnes noe som eventuelt var ille?

– Det beste var nok de tre toppene helt i nord, de var fine å komme opp på. Spesielt Lamannshaugen, der det var en benk og fin utsikt. Det verste var hvordan kreftene ble sugd ut av kroppen din opp til Gyrihaugen. Det er noe rart med grusen til forsvaret, som har anlagt veien. Jeg tror de har noe antimiddel i grusen, den føles ikke så rask som annen grus, humrer han.