Det spruter fra vanndammen det bussen passerer meg. Helt over til ytterkanten av sykkelfeltet her jeg står og sjekker Google Maps. Rapha Clubhouse Copenhagen, tre kvartaler, til venstre, forbi en 7-eleven og 200 meter. 

Snart er jeg fremme.

Jeg blir raskt tatt i mot en som forteller at han heter Nikolaj. Sikkert rundt tredve år. Han ser sprek ut, men han er ikke kledd for høstsykling. Ikke sykling i det hele tatt. Han ber meg ta min våte sykkel inn dørene og lene den på veggen. Her er skitne og våte karbonhester velkommen.

Jeg er tidlig ute. Nikolai forteller han dessverre må jobbe i dag, men vi venter 7-8 ryttere som er påmeldt til dagens tur. Vikinger som våger seg ut i regnet. Når det er sommer er det gjerne 60-70 ryttere med på lørdagstur. Nå viser kalenderen vi er i november. Og det er et skikkelig høstvær. 7 grader og regn. Det er kanskje mer fristende å bli inne og drikke kaffe.

Rapha er en britisk klesprodusent, men Rapha har også opprettet en rekke klubbhus over hele verden som som skal være naturlige møtested for lidenskapelige syklister. Det selges kaffe og bakvarer, kjent turmat for menn og damer i lycra som samler kilometer på to hjul.

Her hos Rapha Clubhouse er fellesskapet i sentrum. Det arrangeres en flere åpne sykkelturer gjennom hele uken. Noen for de erfarne, andre for nybegynnere. Noen på vei, andre på grus. Gjennomgående for dem alle er det det sosiale er viktigst. 

Kaffen er god, men jeg rekker knapt å slurpe den i meg før første rytter kommer. Josh er fra Seattle og i København for en konferanse for jobben. Han har ikke rukket å riste av seg jetlagen, men har valgt ta Raphas tilbud om å låne sykkel og bli med på Group Ride

Er du medlem av Rapha Club kan du leie sykkel for kun 200 kroner dagen i Raphas klubbhus over hele verden. Om du er noen dager i New York, Tokyo, Amsterdam eller København kan du enkelt legge inn en sosial tur ledet av lokale eksperter. 

Josh er ikke eneste utlending. Jeg møter snart Costin fra Romania. Han jobber nå i Copenhagen, men driver på siden en veldedig organisasjon TriToHelp som løper Ironman for å samle inn penger til rumenske barns skolegang. 

Snart kommer den ene etter andre syklisten inn butikken. Alle kledd for anledningen. Det går i regn- eller termojakker med Rapha-logo. En av de som ser best trent ut tar snart ordet. Frederik heter han. På engelsk forteller han om dagens tur. 

75 km. Social ride.

Frederik forklarer. Ingen sykles ifra. Sikkerhet er viktig. Ingen sykler på rødt lys. Han er tydelig og trygg i stemmen. Det er neppe første gang han leder en Group Ride. Vi skal visstnok sykle en runde nordover. Gladsaxe, Lillerød, nesten helt til Hillerød. Så vender vi hodene mot Sverige, men i det vi ser Kattegat følger vi kysten tilbake til København. Best å holde seg på land.

Det går pent gjennom byen. Dansker vet å følge reglene i trafikken. Selv på sykkel. 

Vi følger sykkelveiene og slipper å kjempe med bilene om plassen. Det er befriende å ha egne veier for sykling, men de er periodevis smale og tekniske. Opp, ned og rund kryss. Lysregulering og venting på grønt lys. 

Jeg rekker å bli kald. Godt jeg tok med mine 2-fingerhansker i en pose i lommen. Det hjelper. Det hjelper også at vi snart begynner å bytte på å ta føringer, og når jeg ligger på 250w i front kommer varmen snikende. 

God stemning på Rapha Ride

Selv om surt høstvær kan være deprimerende så er det ingen som surmuler. Det er en god stemning og jeg rekker å bli kjent med flere. En av rytterne er fra Island. En annen fra Storbritannia. 

Frederik fortsetter å prat engelsk med meg. Det er nok mest praktisk. Min dansk er ikke helt til å skryte av. Han sykler uten hansker. Jeg synes han er gal, men han sier at det er bedre å sykle uten hansker enn å ha på våte svampete tøyfillene på hendene. Han har på mange måter et poeng. Mine hansker begynner å bli tunge. Når jeg knytter neven klemmer jeg ut desiliter med vann.

Men en rytter holder seg til dansk. Benjamin, forteller han at han heter. Han er sammen med Frederik leder på dagens tur, og følgelig kledd i Rapha også han. Han ser også ut som en habil syklist og det forstår jeg snart at han er. 

Når jeg sier jeg er fra Norge lyser han opp. Han har syklet mange turer til og rundt i det gamle unionenlandet i nord. Han jobber i forsvaret og er opptatt av både forsvar av land og språk. Jeg er enig. Vi bør ikke la oss anglifisere. Våre skandinaviske språk må ivaretas. Danmark er et annet land, men det er lett for en nordmann å kjenne seg hjemme.

Helt likt er det jo ikke da. Det er flatere her. Vi har knapt klatret en meter på dagens tur. Trehus finnes ikke, her er det mur som gjelder. Grantre er byttet med bøk. 

Mest slående er den omfattende sykkelkulturen. Alle sykler. Barn, studenter, businessmenn, og bestemødre. Sykkelen er det foretrukne fremkomstmiddelet. Det er kanskje ikke så rart. Det er en infrastuktur som byr opp til sykling. Vi har en lang vei å gå for å bygge ut sykkelveinettet i Norge. 

Dansker er nok litt mer åpne og avslappet enn oss i nord. Kanskje det er derfor dansker er blitt kåret til verdens lykkeligste folk, til tross for at vi nordmenn er rikere. Jeg tror ikke slike turer som dette ødelegger statistikken i alle fall. Jeg koser meg i Danmark.

Landskamp og klampen i bånn til Klampenborg

Etter en kort pissestopp forteller Frederik at det er fri fart frem til Klampenborg. Farten øker og jeg ser mitt snitt til å jakte varmen samtidig som jeg kan kjempe litt for fedrelandet mitt. Vi er en såpass internasjonal gjeng at det er lov å visualisere om et uoffisielt nordisk mesterskap. 

Jeg aner jo derimot ikke hvor langt dette strekket er eller hvor mållinjen er. Er det rett frem, eller noen avkjøringer? Jeg får nøye meg med å dele ut litt melkesyre til konkurrentene. Jeg legger meg i front og dunker på. Noen ryttere forsøker å dra opp farten, men jeg holder meg selv helst i front. 

Plutselig ser jeg Benjamin øke farten. Jeg rekker ikke reagere før vi passerer skiltet: Klampenborg. 

Benjamin ler da jeg sier, hvorfor sa du ikke at det var spurt her? Danske taktikk, svarer han på utpust. 

Dessverre ingen norsk seier i dag, men vi går raskt fra å være konkurrenter tilbake til å være lagkamerater. Det er ikke blitt høyere temperatur, vi er blitt våtere, men jeg er varm. Jeg smiler.

Mange nasjonaliteter, en felles lidenskap. Sykling samler mennesker og skaper venner på tvers av bakgrunn, tro eller politisk standpunkt. Det er vakkert.

I det vi nærmer oss avslutningskaffe på Rapha Club House skjer det som må skje når man er på sykkeltur i Danmark. Fintstein i dekket og punktering!

Denne gangen var det amerikanske Josh. Minst en punktering på langtur i Danmark er obligatorisk.

Concept Store Hellerup

Vi står i Hellerup og jeg kommer på at Trek har en egen Concept Store her. Jeg ber en tilfeldig forbipasserende frue ta et bilde av oss, før jeg takker for laget. Josh er klar til å sykle videre, men jeg bestemmer meg for å ta en svipp innom den nye butikken på andre siden av gaten.

Etter 5 minutter er jeg tilbake på sykkelen. Kort stopp for å unngå å bli kald, men jeg kunne gjerne blitt der i timesvis. En lekker butikk og enda flere trivelige folk.

De siste kilometerne sykler jeg alene og får tid til å summere opp dagen.

Skitten, våt, kald og glad

Jeg er våt, skitten og småkald. Sykkel og klær må vaskes. Jeg er også tørst og sulten. Jeg kunne vært turist, sittet på en kafé med wienerbrød og varm gløgg. Sett spennende gamle ting på museum eller kjøpt meg fine sko på shopping. 

Nei, det er hadde vært mye kjedeligere. 

Ingenting slår det å oppleve et nytt sted fra sykkelsetet. Heller lite kan slå vennskap med nye syklister. For vår lidenskap bringer oss sammen. Vi er sannelig en stor familie.