Ekspertene reagerte: – Jeg blir ikke overrasket om han blir tatt for doping

Underveis i rittet har Horner tidvis herjet, og flere sier rett ut at de mistenker ham for doping.

– Jeg blir ikke overrasket om han blir tatt for doping, uttaler sykkelekspert Mads Kaggestad til VG, dagen før Angliru-etappen.

Utregninger fra klatringene viste veldig høye wattverdier, Horner hadde selv en laghistorikk som i beste fall var suspekt og hadde tidligere kommet med støtteerklæringer til sin tidligere lagkamerat Lance Armstrong.

– Dette er noe av idrettens problem i dag. Publikum har mistet tilliten til toppidrettsutøverne, de som skal være forbilder og til inspirasjon. Folk tror ikke på det de ser, sa Kaggestad i samme intervju med VG.

Og så var det alderen da, 41 år.

Før Horner knuste rekorden, var det Tony Rominger som var den eldste Vuelta-vinneren, 33 år i 1995.

I Tour de France var det Firmin Lambot, 36 år i 1922, og Fiorenzo Magni, 34 år i 1955, i Giro d'Italia, som var de eldste vinnerne.

Bakteppet og etterspillet dempet heller ikke snakket rundt Horners seier.

Kristoffer Halvorsen legger opp. Hva skjedde med u23-verdensmesteren?

Les også

Skulle bli den neste store spurteren – legger i stedet opp

U23-verdensmester hadde en hel sykkelverden for sine føtter, men syv år etter gullet i Doha er det slutt.

En sykkelsport i kaos og krise

I motsetning til i dag, hvor vi knapt har sett en eneste dopingsak i profesjonell sykkelsport på flere år – og Nairo Quintanas diskvalifikasjon fra fjorårets Tour de France grunnet tramadol-bruk er det nærmeste vi kommer – var det en annen tid for bare ti år siden.

Det er ganske spesielt å se tilbake på "høydepunktene" på denne tiden, for i 2013 sto sykkelsporten i en stor krise.

Positive tester for EPO (bloddoping) dukket opp i tide og utide, og store stjerner ble fremdeles tatt for det ene og andre.

I 2010 startet USADA (det amerikanske antidoping-byrået) sin etterforskning av Lance Armstrong, og stevnet en rekke tidligere US Postal-ryttere, deriblant Tyler Hamilton og Floyd Landis.

Etter at Landis ble tatt for doping og fratatt Tour de France-seieren sin fra 2006, strakte han etter sin to år lange utestengelse ut en hånd til Armstrong, for å forsøke å komme tilbake i sporten.

Armstrong svarte med å latterliggjøre Landis for å ha blitt tatt og ville ikke ha noe med ham å gjøre.

Avvisningen tok Landis tungt og gjorde ham forbannet, noe som ledet til at han vitnet i saken, og foran Tour de France-starten i 2010 (hvor Armstrong var på start for andre år på rad etter comebacket sitt) gikk han offentlig ut med detaljerte beskrivelser av Armstrongs juks.

Hamilton hadde inntil han ble stevnet planlagt å «ta med seg løgnen i graven», men åpnet opp for påtalemyndighetene og fulgte i Landis' fotspor i 2011, og i et intervju med 60 Minutes delte han også sine hemmeligheter.

I juni 2012 ble Armstrong anmeldt av USADA for omfattende brudd på dopingreglene i perioden 1999 til 2011.

Senere på året kom USADA med sin såkalte «reasoned desicion», hvor 26 personer, inkludert 15 ryttere, sto frem og bevitnet hvordan både de selv og Armstrong hadde dopet og jukset seg.

Det førte til at Armstrong ble utestengt på livstid og mistet sine Tour de France-seire.

Den påfølgende dagen, 23. oktober, sto norske Steffen Kjærgaard, som på det tidspunktet var president i Norges Cykleforbund, frem og innrømmet å ha dopet seg som lagkamerat med Armstrong.

Tidligere på året hadde Alberto Contador blitt utestengt i to år (med tilbakevirkende kraft), etter sin positive test for clenbuterol i Tour de France 2010.

Under Tour de France samme år testet Fränk Schleck positivt for det vanndrivende stoffet xipamide, ble kastet ut av rittet og fikk sparken fra RadioShack.

Armstrong innrømmet ikke selv alt før det famøse intervjuet med Oprah Winfrey på direktesendt TV i januar 2013.

Og dopingsakene fortsatte å strømme på.

I løpet av de neste månedene innrømmet både Thomas Dekker, Michael Boogerd og Michael Rasmussen å ha dopet seg i Rabobank.

Under Giro d'Italia i mai ble det kjent at Danilo Di Luca hadde testet positivt for EPO, og ble kastet ut av rittet. Like etter rittet var det hans lagkamerat Mauro Santambrogio som røk i baret for det samme.

Like etter Tour de France 2013 var avsluttet, offentliggjorde en kommisjon satt av et franske senatet, nye tester gjennomført på dopingprøver gjort under Tour de France 1998, og 18 ryttere testet positivt for EPO, deriblant Mario Cippolini, Erik Zabel, Jan Ullrich og Marco Pantani.

Det var intet mindre enn spinneville tider! Dette altså var (den korte og kjappe oppsummeringen av) forspillet og bakteppet for Vuelta a España 2013.

Offentliggjorde blodverdiene sine

Under Tour de France både i 2012 og 2013 hadde de to respektive vinnerne, Bradley Wiggins og Chris Froome, blitt pepret med spørsmål om doping.

Horner slapp heller ikke unna direkte spørsmål om doping i Vueltaen.

I løpet av sin karriere hadde han syklet for både Saunier Duval og Astana, før han i 2010 signerte for RadioShack, hvor han var hjelperytter for Lance Armstrong i både 2010 og 2011-utgaven av Tour de France, med Johan Bruyneel som sportsdirektør.

– Det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å tilfredsstille alle. Jeg vil ikke engang prøve. Når man er 41 år, vil folk ha sine tvil. Det er ingen måte å overbevise alle på, uttalte Horner underveis i rittet.

Allerede på den 3. etappen viste Horner nivået sitt, da han vant opp til Mirador de Lobeira.

På den 10. etappen til Alto de Hazallanas (7,5 kilometer à 9,4 prosent) parkerte han alt og alle, og tok etappeseieren med 48 sekunder til Nibali og over minuttet til Alejandro Valverde.

Videre nedover på resultatlisten fulgte andre profiler som Joaquim Rodríguez, Ivan Basso, Thibaut Pinot og Igor Anton, som i de årene hadde langt større meritter å vise til enn Horner.

Etter at seieren var et faktum ble også sportsdirektør Luca Guercilena konfrontert.

– Ja, Chris Horner er ren, slo han bastant fast, før han la til:

– Ja, vi tror på prestasjonen hans. Nei, jeg kan ikke bevise det.

I etterkant av Vueltaen avtok heller ikke diskusjonene og spekulasjonene, og etter hvert gjorde Horner faktisk et forsøk på å stilne kritikerne.

Drøye to uker etter rittet offentliggjorde han blodpasset sitt, noe som trolig hadde motsatt effekt av hva amerikaneren selv håpet på.

VeloNews fikk idrettsmedisiner Michael Puchowicz til å undersøke blodverdiene, og han mente de hadde «uvanlige mønstre».

– Chris Horners blodverdier under Vueltaen passer bedre med mønstrene antidopingmyndighetene ser etter som tegn på doping, skrev han i et innlegg på nettstedet.

Blodverdiene til Horner kan du se i bildegalleriet under:

Når kroppen brytes ned over lang tid, slik den gjør over tre uker i en Grand Tour, har andelen hemoglobin (et protein som frakter oksygen rundt i blodet) en tendens til å falle.

I Horners tilfelle startet han rittet med en andel på 15,2 gram pr. desiliter blod, før det falt til 13,5 g/dl etter tolv etapper.

Mot slutten av rittet var det imidlertid på 14,6 g/dl, det høyest målet for ham under hele Vueltaen.

– Selv om det ikke er 100 prosent sikkert at det er noe uheldig som skjer, er det definitivt uvanlige mønstre her. Hvis dette var noe som ble lagt på mitt bord for analyse, er det definitivt noe jeg ville satt spørsmålstegn ved. Jeg ville minimum krevd at flere tester ble gjort, spesielt rett før og under konkurranser, for å se om det var et engangstilfelle eller vedvarede, sa antidopingekspert Robin Parisotto til Velonation.

Om offentliggjøringen av blodverdiene sa Horner selv at han ikke «har noen doktorgrad», men at det var blodverdiene hans var de samme fra 2008 og frem til Vuelta-seieren.

– Dere får betale noen profesjonelle for å se på resultatene mine og skrive på nettsiden hvor rene resultatene mine er? For jeg vet at resultatene mine er rene, oppfordret Horner til mediene.

– Spiste 12 burgere før fjelletappene

Etter Vuelta-seieren forhandlet Horner om en ny kontrakt med RadioShack-laget, men de ville ikke møte lønnskravet hans.

Dermed fortsatte han karrieren i italienske Lampre-Merida, uten de helt store resultatene.

Åttendeplass i Volta ao Algarve, 14. plass i Tour de Slovénie, 17. plass i Tour de France og annenplass i Tour of Utah var det han sto igjen med etter 2014-sesongen.

Horner fortsatte å konkurrere på amerikanske kontinentallag i 2015 og 2016, og gjorde et lite comeback på samme nivå i 2018, da han syklet Sibiu Cycling Tour i Romania for Team Illuminate.

I dag driver Horner en veldig populær YouTube-kanal, hvor han både tar seerne med inn i historier fra egen karriere, gjenforteller andre historiske øyeblikk (som da «Floyd Landis DEMOLISHED the Tour de France»), og gjør analyser av ritt.

Kontoen har hele 72 000 abonnenter. Analysene hans fra årets Vuelta a España har naturligvis vært spesielt populære, med Sepp Kuss i ledertrøyen siden 6. etappe og nå høyst sannsynlig vinner rittet.

Etter at Primoz Roglic og Jonas Vingegaard syklet fra Kuss i avslutningen til Alto de l'Angliru onsdag, totalslaktet Horner duoen og ga full støtte til sin landsmann.

– Aldri i hele min karriere har jeg screwed over en lagkamerat på den måten, sa Horner i sin YouTube-video.

Torsdagens etappe viste imidlertid at Jumbo-Visma hadde fått ro i rekkene, kontrollerte inn for Kuss og Vingegaard tapte også noen sekunder på slutten, og lite tyder på at Roglic og Vingegaard kommer til å gjøre noe annet enn å sikre seieren for Kuss nå.

Dermed blir Kuss etter alt å dømme den andre amerikaneren til å vinne Vuelta a España.

Og mens Kuss fikk oppmerksomhet for å styrte store mengder sjampanje etter 6. etappe (se videoen under), hadde Chris Horner sin egen spesielle variant under sin Vuelta-triumf.

Horner var under karrieren kjent for sin kjærlighet for burgere, snickers og Cola.

I et intervju med Marca forteller han:

– Mye av dette er sant, og i Vueltaen jeg vant, spiste jeg 12 hamburgere i dagene før fjelletappene.