Dette er etappene i Vuelta a España 2021

Carl Fredrik Hagen har planer om å sykle både Giro d'Italia og Vuelta a España denne sesongen, og er i øyeblikket den eneste nordmannen som er satt opp til rittet.

Etappene

Årets ritt starter med en individuell tempoetappe i Burgos, men en kort en, kun åtte kilometer lang.

På den 2. etappen er det spurterne som skal få gjøre opp om etappeseieren, før det venter en ordentlig nesestyver allerede på dag tre.

Etappen mellom Santo Domingo de Silos og Espinosa de los Monteros er også rittets lengste, med sine 203 kilometer – og er den eneste etappen som er lengre enn 200 kilometer.

Majoriteten av etappen er relativt lettkjørt, før den mektige Picón Blanco venter i avslutningen.

Picón Blanco har vært et fast innslag i etapperittet Vuelta a Burgos de siste årene, senest i fjor da Remco Evenepoel vant den tredje etappen opp dit.

Klatringen er 7,8 kilometer lang og har brutale 9,3 prosent gjennomsnittlig stigning. Klatringen går litt i trappetripp og har flere stupbratte partier på opp til 17 prosent.

På etappe fire og fem venter to nye, flate etapper, og gir et lite hvileskjær til sammenlagtrytterne, etter den harde starten.

Den 6. etappen er relativt lettkjørt og hovedsakelig flat, men har en meget tøff avsluttende bakke. Stigningen opp til Alto de la Montaña de Cullera er nesten to kilometer lang med ni prosent i snitt.

I fjor avsluttet bakken den andre etappen av Volta a la Comunitat Valenciana, og Tadej Pogacar tok en sterk etappeseier.

På den 7. etappen venter den første, store testen i fjellene, når seks kategoriserte klatringer skal forseres i Alicante-området, med avslutning opp Balcón de Alicante, som for første gang brukes i Vuelta a España.

Navnet er litt selvforklarende, på toppen er det fantastisk utsikt over Alicante-området.

Det går oppover de siste ni kilometerne, mens den siste biten av klatringen er den verste. Over de siste 4,4 kilometerne er det 8,3 prosent i snitt, med flere partier godt over ti prosent. De siste 500 meterne er ganske flate.

Den 8. etappen gir spurterne sin fjerde mulighet så langt i rittet, før en ny prøvelse i fjellene venter på dag ni.

På den nesten 190 kilometer lange etappen venter fire kategoriserte stigninger, hvorav to er svært lange. Totalt er det 4500 høydemeter som skal forseres på etappen.

Omtrent halvveis på etappen stiger det nesten kontinuerlig i 30 kilometer, opp Alto Collada Venta Luisa. Etappen avsluttes opp Alto de Velefique.

Alto de Velefique er 13 kilometer lang med 7,2 prosent i snitt. Etappen er svært lik 12. etappen fra 2009, som Ryder Hesjedal vant. Det er også eneste gang Alto de Velefique har avsluttet en etappe i Vuelta a España, men den ble også brukt på den 11. etappen i 2017. Da var Romain Bardet førstemann over toppen.

Deretter venter rittets første hviledag, før en krevende avslutning venter på den 10. etappen. En solid klatring, fire kilometer lang og med 9,2 prosent i snitt, topper ut bare 15 kilometer før mål, og deretter venter en rask nedkjørsel til Rincón de la Victoria, like ved Malaga.

Etappe 11 er bare 131 kilometer lang, men også den med en tøff avslutning. Først stiger det i ni kilometer opp andrekategorien Alto de Valdepeñas de Jaén, så stuper man ned til den avsluttende bakken, som har partier på over 20 prosent inne på den siste kilometeren.

Også den 12. etappen har to kategoriserte bakker i avslutningen, som nok vil hekte av spurterne og la det være opp til puncheurene å gjøre opp om seieren.

Etter noen tøffe dager gir den 13. etappen spurterne igjen muligheten, i en utgave av Vueltaen som er usedvanlig vennlig mot feltets raskeste ryttere.

På den 14. etappen bærer det igjen inn i fjellene, på en av de mest interessante etappene i årets ritt, hvor man skal to ganger opp nykomlingen Pico Villuercas.

Den første gangen man sykler opp, er det til Alto Collado de Ballesteros. Klatringen er tre kilometer på betong, med mer enn ti prosent i snitt.

Den avsluttende klatringen opp til Pico Villuercas er hele 14 kilometer med seks prosent i snitt.

På den 15. etappen venter mer klatring, med fire kategoriserte stigninger, men uten den voldsomme finalen. En lang førstekategori, etterfulgt av en utforkjøring og en kortere tredjekategori vil uansett være mer enn nok til at kun en selektiv gruppe favoritter sitter igjen når det går utfor til mål.

Dagen etter er det rittets andre og siste hviledag. På den 16. etappen er det spurternes nest siste sjanse i årets ritt.

Nå er vi godt inne i rittets siste uke, og Vueltaen gnur på med den ikoniske Vuelta-klatringen Lagos de Covadonga, som skal forseres for 22. gang i Vueltaens historie.

Først man skal ta fatt på den, venter to førstekategorier underveis. Den avsluttende klatringen er 13 kilometer lang med 6,9 prosent i snitt. Mot slutten går den litt i trappetrinn, men underveis har den flere partier over ti prosent og et fem kilometer lang strekke med ti prosent i snitt.

Den påfølgende dagen blir det ikke noe særlig lettere, med nok en beintøff avslutning.

Etter å ha vært over to førstekategorier underveis, skal man først over en åtte kilometer lang andrekategori, før man skal stupe ned i den brutale Altu d'el Gamoniteiru.

Klatringen ligger på sørsiden av Alto de l'Angliru og har klare likheter. Angliru er helt klart den bratteste, men med sine 15 kilometer, 9,6 prosent i snitt, flere betongpartier og 17 prosent på det verste, er det nok å brune seg på i Gamoniteiru også.

Den 19. etappen gir spurterne sin siste sjanse, før en Ardenner-lignende sak venter på den 20. etappen, med noen kortere men likevel bratte klatringer, med en ny bakkeavslutning.

Så, om klinten ikke er skilt fra hveten ennå, så skal avgjørelsen definitivt falle på rittets siste dag.

Sist Vuelta a España hadde tempo på den 21. etappen var i 2014. Også da var etappen lagt til Santiago de Compostela, men da var det kun 9,7 kilometer på programmet.

Italienske Adriano Malori vant den etappen, mens det i sammendraget var relativt uforandret, i utgaven som Alberto Contador vant foran Chris Froome.

Årets etappe vil nok ha langt større utslag. I hvert fall ha potensial til det. Med 33,7 kilometer er det flere som skal få streve og enkelte som vil få vann i munnen.

I 2002 ble Vueltaen avgjort på den siste etappen, da Aitor González stjal seieren fra Roberto Heras. Heras hadde over minuttet ledelse foran den siste etappen, men etter å ha tapt nesten tre og et halvt minutt til González på den 40 kilometer lange tempoen endte det med nederlag.