Jonas Abrahamsen sin forvandling som syklist: Gjorde drastiske endringer

– Jeg er ikke så glad i oppmerksomhet som han er, smeller det fra Træen. 

– Så et pressetreff med journalister og TV-kameraer er top notch for ham – men ikke deg?

– Jeg hater sånn som det her. Det er det verste jeg vet å sitte og prate foran kamera. Mens han digger det, jo. Vi er litt forskjellige der. Jeg er kanskje litt mer stille enn ham, mens han er litt mer utadvendt og glad.

Mens trener Lars Holm har beskrevet den da 15 år gamle Træen som «den dårligste i treningsgruppa», var Abrahamsen betegnet som en svært lovende rytter i juniorklassen.

I 2013 satt både han og Anders Skaarseth med feltet inn i en tøff VM-løype i Firenze, der vidunderbarnet Mathieu van der Poel kjørte solo inn til seier, tre sekunder foran en rytter med den fryktet spurt, danske Mads Pedersen.

– Jeg og Torstein er like gamle. Vi syklet sammen da vi var juniorer. Jeg var nok enda bedre enn ham da, men vi har ligget ganske jevnt hele tiden, sier Abrahamsen til Landevei. 

Gutten fra Grenland var en lovende klatrer med sin spede kropp og puslete 60 kilo. Under Giro Lunigiana Juniors før VM, ble han nummer syv sammenlagt.

På plassen foran den nåværende Ineos-rytteren, Laurens De Plus. Kommende Giro d’Italia-vinner Tao Geoghegan Hart vant.

Utviklinga stagnerte

I fortsettelsen skulle det ta litt tid før Abrahamsen klarte å etablere seg. Han startet opp som elektrikerlærling ved siden av, og kjente på kroppen av yrkeslivet tok mye energi.

– Da jeg kom opp som senior hadde jeg kontrakt med Motiv 3 Pro Cycling Team, og videre med Øster Hus-Ridley etter at laget ble lagt ned. Da jobbet jeg så mye at utviklinga mi stagnerte litt. Jeg kjørte et år på klubbnivå i Grenland SK i 2015 og fikk helt greie resultater. Det virka som om Lars Holm hadde ganske trua på meg. Det var han som ga meg muligheten til å bli med på Team Ringeriks-Kraft, forteller Abrahamsen.

I disse dager er slitet i Motiv 3 og Grenland SK for lengst et tilbakelagt stadium. Etter å ha leverte noen råe prestasjoner som hjelperytter for både Søren Wærenskjold og Alexander Kristoff under Belgium Tour i midten av juni, ble 27-åringen den aller største overraskelsen i Tour de France-uttaket til Uno-X Pro Cycling Team.

Han forteller at han mottok et anrop fra sportsdirektør Stig Kristiansen mens han var ute og trente, dagen før uttaket skulle presenteres.

– Han begynte med noe om at  «vi kan ikke ta med oss alle», så da tenkte jeg bare at  «nå blir jeg ikke tatt ut, og det er helt fair liksom». Og så bare: Du er tatt ut!

– Da ble jeg i hvert fall sjokkert. Jeg var faktisk ute og syklet sammen med Rasmus Tiller, så jeg kunne egentlig ikke juble heller, men. Jeg tror han merket at jeg ble veldig glad. Samtidig tenker man litt på de som hadde kjempet for den plassen og ikke fikk den og, og så kommer jeg inn fra sidelinja og tar den, forteller han.

Fra Malapolska til Tour de France

I Uno-X-leiren er man selvsagt litt stolte av at to fra «the original crew» klarte å presse seg igjennom nåløyet til selveste Le Tour.

Træen og Abrahamsen har vært med helt til Uno-X Hydrogen Development Team ble lansert, høsten 2016. Træen er sågar et rent produkt fra Ringerike SK som er en av klubbene prosjektet har sitt utspring fra.

En annen ting som er litt gøy, er at de to har fulgt hverandre tett hele veien til toppen av pyramiden. Under 2.2-rittet Tour of Malapolska i september for tre år siden, vant Abrahamsen en litt punchy etappe mot Nowy Targ. Det var hans aller første seier fra et UCI-ritt.

Dagen etter gjorde Træen det samme. Mannen fra Heradsbygda vant dronningetappen etter 7,5 prosent i snitt over 10 kilometer opp til Przehyba.

– Er det vi i pressen som synes det er ekstra gøy at du og Abrahamsen kom dere med på Tour de France-laget, eller tenker dere litt selv også at «dette er noe dere har jobbet lenge for, og at dere faktisk klarte det»?

– Jeg synes det er litt gøy med «Abra». Vi vant begge vår første UCI-seier i samme ritt innafor 24 timer. Men det jeg synes er spesielt gøy, er at vi nå har blitt såpass gode at vi kan stille sammen inn i dette rittet, sier Træen.

LES OGSÅ: Interessen har eksplodert rundt Tour de France-aktuell nordmann

Mer komplett som rytter

Foran avreisen til Spania uttalte ringerikingen at «bare det å komme seg ut av Bilbao uten å velte, var den store oppgaven».

Etter at Træen gikk ned i velt under åpningsetappen og pådro seg et mindre brudd i albuen, vet vi allerede nå at reisen hans videre i touren blir ekstremt tøft.

Som sykkelrytter har han dog kommet langt etter sin første proffseier i Polen. Som rendyrket klatrer har han syklet inn noen fine plasseringer på enkeltetapper i Tour of the Alpes og kan smykke seg med topp 10-plasseringer fra ritt som Katalonia rundt, CRO Race og Tour des Alpes Maritimes et du Var.

Den største prestasjonen kom foreløpig under Critérium du Dauphiné, der han ble 8.-mann sammenlagt. Prestasjonen gjorde at han umiddelbart havnet på radaren til flere konsepter fra WorldTour-en.

– Hvilke steg mener du selv har tatt siden din første UCI-seier i Polen?

– Jeg tror nok ikke klatrenivået var så langt unna nivået det er på nå. Det er nok mindre svingninger, og så har jeg blitt veldig mye på mange av de andre tingene jeg må bli bedre på, sier han.

Forskjellige opplevelser i Colombia 

For Træen var møtet med deler av verdenseliten under Colombia 2.1-rittet i februar, 2020 - en slags bekreftelse på at han kunne bli en klatrer i WorldTour.

Interessant nok fikk Abrahamsen en liknende åpenbaring, bare at det for hans del var på tide å endre kursen fullstendig.

– I Colombia følte han at han veide altfor mye, så han slutta med å spise karbohydrater rett før løpet. Så han gikk jo så sykt tom oppe i høyden. Jeg tror han lå på 66 kilo, eller noe sånt. Jeg tror det var den vinteren han hadde begynt å gå opp litt. Han mente selv han var for tung og følte ikke at han hadde fått kraften ennå, sier Træen.

I forbindelse med at Uno-X tok steget opp og ble et Pro Team, ble også støtteapparatet rundt laget forsterket betraktelig. En av de som ble hyret inn var James Moran, en ekspert på ernæring med over ti års fartstid bak seg i Storbritannia, blant annet innafor Ineos Grenadiers, det britiske sykkelforbundet og som har hjulet britiske idrettsutøvere under så vel Tour de France som under De Olympiske Leker.

– Da jeg møtte «Abra» i desember 2019, hadde han allerede gjort noen forandringer rundt ernæring og fortalte meg at han hadde hatt noen utfordringer knyttet til det tidligere i karrieren. På det tidspunktet fikk jeg følelsen av at han var klar og ønsket å jobbe med ernæringen med profesjonell støtte, sier James Moran til Landevei.

– Veldig fokus på å være lett

Abrahamsen hadde presset seg ned i vekt i årevis for å passe inn i formen som en rendyrket klatret, men nå var han skikkelig i tvil.

– Når du er ung, så ser du opp til en av dem som vinner Tour de France, og det var kanskje det store målet da jeg også var en liten gutt. Det som var litt trøblete var at jeg nok ikke så på hva slags rytter jeg egentlig var. Alle vil vinne Tour de France, men det er ikke all som kan vinne det, sier Abrahamsen i dag.

I samråd med daværende trener Espen Aareskjold og ernæringsekspert Moran, ble de enige om at han i stedet skulle opp i vekt, og bli en mer eksplosiv rytter.

– Da jeg ble litt eldre fant jeg litt mer ut av hva slags rytter jeg var. Da jeg startet på Uno-X var det all in for å bli en best mulig klatrer. Jeg hadde veldig fokus på å være lett og sykle fort oppover. Men det var egentlig ikke det kroppen min var laget for. Jeg har visst det selv, men det har vært vanskelig og ganske tungt å gå opp så mye. Hva vil det bringe, når du går opp 15-20 kilo? Hva vil det gjøre med kapasiteten din og formen generelt? Jeg er glad for at jeg tok det valget i 2020, da jeg fikk proffkontrakt, forteller han.

Ernæringsekspert Moran tror ikke Abrahamsen skiller seg ut blant syklister generelt når det gjelder tankesettet rundt egen vekt.

– Ernæring er et område, kanskje spesielt innenfor sykkelsporten hvor mange rykter, tradisjoner og dogmer fortsatt eksisterer når det gjelder vekt. Rytterne blir ofte lært at deres letteste vekt og kan være den beste. Det stemmer selvsagt ikke hvis ernæringen ikke matcher treningen og rittene man sykler. Da vil det heller føre til at utøveren svinger i prestasjonen og er mer utsatt for sykdom og skader. Tilnærmingen til ernæring vi benytter i Uno-X er å gjøre ting enkelt, men samtidig å prioritere inntak av næring og restitusjon etter trening, slik at rytterne kan utvikle og forbedre seg, sier Moran.

Læring og frustrasjon

I starten av Tour de France har Abrahamsen vist frem sin nye matchvekt i gull. Han har gått fra å være en lett klatrer på rundt 60 kilo, til å være en mer muskuløs puncheur og opptrekker med sine 75 kilo i dag.

Under åpningsetappen i Bilbao, var det han som tok ansvar og kjørte laget fram i posisjonskampen inn mot Côte Morga.

På veien mot San Sébastian var  «Grenlands-plogen» i gang igjen da Tobias Halland Johannessen skulle settes opp foran møtet med Jaizkibel.

På den første spurtetappen i årets Tour mandag, var Abrahamsen toneangivende på de siste kilometerne, men helt mot slutten gjorde han en liten feil, som gjorde at Alexander Kristoff og Søren Wærenskjold ikke kom seg frem.

Men Abrahamsens kjørestyrke vil bli viktig for Kristoffs ambisjoner utover i rittet.

– Vi har jobbet veldig mye med ham for at han skal skjønne hva han må og ikke må gjøre. Jeg har frustrert meg ekstremt mye oppigjennom åra av «Abra». Han har blitt veldig bra nå i forhold til det han var, men han kunne man bli frustrert over, altså, innrømmer Træen.

– Hva slags ting er du har latt deg frustrerende av når du har vært på treningsleir med ham? 

– Det var en gang vi var på Gran Canaria og hadde det samme opplegget. Vi skulle kjøre en 30x15-blokk, da. 30 sekunder på og 15 sekunder av. Så kommer vi til fire og et halvt minutt, og så kjørte han fra meg hver gang i pausene. For da skulle han være bedre. Han hadde et behov for å vise at han var bedre. Så kjører han ifra og sier jeg : «Faen, Abra. Du kjører ikke 30 x 15, du».

– Så ble han så jævlig sur. Så gikk det to timer, og så kommer han tilbake og sier: «Nei, jeg gjør ikke det, vettu». Det har vært sånne ting hele veien. Han kan være så jævlig type, han der. Men vi har også kost oss veldig mye sammen, legger han til.

Ekstremt ønske

Træen & Abrahamsen. Duoen som i desember 2019 og i januar 2020 var med på et varmeprosjekt i regi av Bent Rønnestad ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer. 

Den gangen kledde de seg med flere lag ull, vindtett bukse og buff på Mallorca for å finne ut om varmedress gir samme effekt som et varmekammer.

– Inntoget av James Moran i laget gjorde at både Træen og Abrahamsen tok dette med ernæring veldig seriøst i forkant og underveis på reisen i Colombia. De var jo også en del av varmeprosjektet fra Lillehammer og har begge et ekstremt ønske om å teste ut nye ting, sier deres nåværende trener, Lars Holm.

– Du og Træen har tidligere blitt beskyldt for å diskutere som et «gammelt ektepar», men det later til at det har vært litt friksjon her og? 

– Det som er litt spennende er at de ikke alltid har gått like godt overens. Torstein har brukt mye tid på Abrahamsens galskap og har latt seg frustrere. Men jeg føler egentlig at den turen til Colombia ble et lite vendepunkt for dem begge to. Torstein mente at «Abra» pushet dette med vekt og klatring for mye. Det ble en markant endring og taktskifte for Abrahamsen da han bestemte seg for å spise ordentlig, påpeker han.

– Ikke alle kan vinne Tour de France

 Det er en beskrivelse rytteren fra Skien kjenner seg igjen i.

– Torstein har virkelig blomstret de siste åra, og virkelig funnet ut hvilken vei som passer ham. Det visste vi jo egentlig fra før av og. Når jeg hadde 21 i laktat og han hadde 4, liksom, så skjønte vi litt mer av hva slags type ryttere vi var. Jeg er mer eksplosiv og han er mer en klatrer, påpeker Abrahamsen - før han blir avbrutt av Træens inntreden i lokalet: 

– Ikke del alle hemmelighetene nå, sier han strengt.

– Nei, hehehehe, så det er gøy å vært sammen med Torstein helt fra starten. Vi har lært mye av hverandre, sier Abrahamsen.

– Jeg har i hvert fall lært mye av ham, legger han til.

– Hva vil du si at er forskjellen på dere da, når vi nå ser at han blir klatrer og ikke du?

– Det er nok at muskelfibrene hans er lengre, mens jeg er mer eksplosiv. Han kan klatre langt og tåler høyden mye bedre. Vi så i Colombia hvor godt han kan klatre. Jeg var i motsatt ende, jeg datt av i fireminutters-bakker og var helt ferdig. Jeg greide ikke å kvitte meg med laktaten (melkesyra, vår anm.). Det viser litt om hva slags ryttertype man er og sier noe om hvor fort man greier å bli kvitt laktaten i høyden, sier han.

– Så det ble en aha-opplevelse for ham, men samtidig også for deg?

 – Ja, det ble litt sånn. Det var det året jeg bestemte meg for å bli litt tyngre, så da fant jeg også ut det med laktatverdiene. Så selv om jeg fortsatt kan klatre, så kan jeg ikke klatre på det aller øverste nivået. Skulle jeg bli en av topprytterne innafor mitt område, så kunne jeg ikke fortsette med det. Det hadde vært umulig med forutsetningene jeg har, sier han.