Her er det opplagt marginer å hente ut. Det har fått Uno-X til å anskaffe seg en mental trener på heltid de siste sesongene.
Derfor er det kanskje heller ikke så rart at det var travle dager for den trønderske idrettsrådgiveren i dagene før avreise til Tour de France.
Andersen Aas har tidligere jobbet med både fotball- og håndballspillere. Mest kjent er hun nok for jobben hun har gjort med de framgangsrike håndballherrene fra Elverum, som har oppnådd store resultater både nasjonalt og internasjonalt i mange år.
Den første kontakten mellom sykkellaget Uno-X og henne kom da Tobias Foss slet med motivasjonsproblemer gjennom 2018-sesongen. 21-åringen sto av fire av de første syv sykkelrittene den våren, og ble nødt til å ta en pust i bakken.
– Det har ikke manglet noe på det fysiske, men har vært tråere på mentale, uttalte Foss til procycling.no.
Andersen Aas sier følgende om bakgrunnen for at hun ble kontaktet av Uno-X-laget:
– Da fikk jeg en henvendelse om en idrettsutøver, et kjempetalent, som ikke ville sykle mer. Det var inngangen min til sykkelsporten, forteller Andersen Aas til Landevei.
Det er ikke noe nytt i at norske idrettsutøvere benytter seg av mentale trenere i trenings- og konkurransehverdagen, men det har nok ikke vært allemannseie i norske sykkellag siden tidenes morgen.
Uno-X Pro Cycling forsterker stadig nye pilarer rundt satsinga si. Ernæring fikk et løft da James Moran ble ansatt på vei inn i 2020-sesongen, og laget har lenge bygd en solid struktur rundt coaching- og sportsdirektørkorpset.
Til touren har laget også hatt med seg kokk, massører, osteopater, mekanikere og en lege. Andersen Aas var også med til Bilbao og var en aktiv del av forberedelsene.
Teamsjef Jens Haugland mener det er en selvfølge at man også søker marginer ved å investere i utøvernes mentale kapasitet.
- Det å trene kroppen inkluderer også å trene hodet.– På vei inn mot Tour de France er det første og fremst de verktøyene og virkemidlene rytterne alt har fått plassert av Karina, som blir viktige. Hun er en fantastisk ressurs i laget, fortsetter Jens Haugland.
– Hva kan du si om bakgrunnen for at dere så behovet for å forsterke dere på dette området?
– Jeg tror vi må anerkjenne at det å være syklist er ekstremt krevende. Ikke bare for blodpumpa og beina, men også for hodet. Jeg tror det er en styrke hvis vi jobber målrettet med det over tid, fordi vi bygger lag på den måten. Vi utløser et tankesett i hodet på individet og kollektivet som blir voldsomt sterkt. Dette er en måte å konkurrere med de beste på, sier han.
Innenfor sykkelsatsingen er det heller ikke så vanskelig å finne gode ’caser’ der det har vært behov for ekstra fokus på det mentale aspektet.
I august i fjor kunne det gått veldig galt med 12 kilometer igjen av dronningetappen under Tour of Scandinavia. Det var mange ryttere som gikk ned et stykke bak i feltet, men hardest medfart fikk Uno-X-rytteren Mie Bjørndal Ottestad.
Hun stupte over styret og traff autovernet langs siden av veien med voldsomt kraft. Sammenstøtet resulterte i et brudd i nakken, et annet i albuen og flere kuttskader.
Det fysiske skadene var én ting, men velten skapte også noen enorme barrierer hun var nødt til å komme seg over.
- Jeg har jobbet mye med Mie i etterkant av krasjen hennes. Du får flashbacks og det setter seg noen traumer.Det sier Aas Anderen. Hun er åpen om at det ble jobbet med traumebehandling for å få Bjørndal Ottestad opp på sykkelen igjen.
– Det gjelder å håndtere frykten når den kommer og du sitter i feltet. Frykt er en del av sporten, men hvordan skal du unngå å fryse til? Unngå å bli passiv, selv om du er redd, sier Andersen Aas.
Som mental rådgiver er hun mektig imponert over hvordan 26-åringen har reist seg etter stjernesmellen.– Det å komme tilbake så fort etter en såpass fysisk alvorlig skade, men også hvilken støkk det satt i henne. Etter en slik krasj kommer det naturlig tanker som; «kan jeg sykle igjen?» og hun har jobbet enormt strukturert og godt med det mentale hele veien.
– Hun tok sin første proffseier etter «kræsjen» for ikke så lenge siden. Hun er modigere i feltet nå enn før hun krasjet og det er ganske kult, påpeker Andersen Aas.
26-åringen fra Oslo var tilbake på vinnersporet i starten av juni, da hun gikk på offensiven sammen med Katrine Aalerud og vant den siste etappen av Ruta de Sol.
Under NM i Sandnes ble hun først norgesmester på tempo, før hun hjalp lagvenninnen Susanne Andersen fram til gull på fellesstarten i en småkupert løype. Selv inntok hun det nederste trinnet etter å ha syklet inn til bronsemedalje.
– Det var deilig, det. Vi hadde som mål å vinne i dag. Vi skulle lage et skikkelig hardt ritt og vise Sykkel-Norge hvordan man skal kjøre ritt, fortalte hun til Landevei etterpå.
– Er du helt tilbake på nivået der du var før ulykken nå, eller er det annerledes på noe vis?
– Jeg kjenner fortsatt at jeg mangler et knepp eller to, men jeg er absolutt på bedringens vei. Jeg føler meg bra nå. Det går bare bedre og bedre, sier Bjørndal Ottestad.
Bjørndal Ottestad måtte dessverre stå av Tour de France Femmes før den femte etappen grunnet symptomer på hjernerystelse etter en velt.
Hun synes det er bra at det skrives mer om det mentale aspektet i toppidretten. Selv mener hun investeringen hun har gjort på området har gitt henne mye tilbake.
– Jeg mener mental trening er en stor del av idretten som det ikke blir snakket så mye om. Jeg hadde selv aldri tenkt så mye på det, eller jobbet så mye med det før jeg kom inn i Uno-X. De har et stort fokus på det. Når det gjelder å komme tilbake fra en slik skade som jeg hadde, så har det hjulpet veldig, forteller hun.
Det er opp til rytterne selv i hvor stor grad de ønsker å benytte seg av tilbudet om rådgivning. Mye av det rytterne deler med den mentale treneren er naturligvis også taushetsbelagt.
Landevei spurte Mie Bjørndal Ottestad om hun hadde lyst til å si noe om i hvor stor grad hun benytter seg av tilbudet:
– Når det går litt trått føler man kanskje at man har litt mer behov for det. Når ting flyter, går det litt mer av seg selv. Det er en veldig åpen dialog, så hvis det er noe man lurer på og vil snakke om, så er det bare å ta kontakt. Jeg har også veldig mange andre rundt meg jeg kan dele ting med og føler jeg har blitt flinkere til ikke å sitte med alt selv. Jeg deler heller litt. Jeg føler også det gjør meg til en bedre idrettsutøver, påpeker hun.
Det er selvsagt ikke bare traumebehandling og sviktende motivasjon som gjør at Andersen Aas mottar anrop og meldinger i Uno-X-leiren.
– Mye av det jeg jobber med en prestasjonsfremmende arbeid. Det kan dreie seg om å mestre frykt eller posisjonskamp.
Hun nevner også å håndtere nerver, press eller stress i en hektisk konkurransehverdag.
– Det kan også gå på å presse seg igjennom smerte. Mange her jobber med det. Å ha klare strategier for hvordan man skal presse når hodet sier stopp. Det kan være å mestre det å bli tatt, eller ikke å bli tatt ut, til et ritt som Tour de France.
– Det kan være hvordan man snakker som leder, enten det er som road captain eller i kapteinsrollen på laget. Hvordan får du det beste ut av andre? Hvordan kommuniserer du? Hvordan gir du tilbakemelding, og hvordan jobber du inn mot ritt for å sørge for at alle har sammen oppfatning om hva jobben innebærer?
Jonas Abrahamsen er blant rytterne som jevnlig har samtaler med lagets mentale trener. Han fikk noen gode råd med på reisen, etter at han noe overraskende fikk tilslag på en av de aller siste plassene på Tour de France-laget.
Dermed ble det ikke tid til hyttetur til Rauland med familien, eller tur til kjæresten Margretes hytte i Tønsberg-traktene i juli måned.
– Jeg føler det er veldig smart å snakke med andre som kan komme på ting du egentlig ikke tenker over , sånn som nå i touren. Jeg har aldri vært der før. Hun får meg til å tenke på ting som sosiale medier. Hvis du er skuffa etter en etappe og tenker på det mye: «Hvorfor gjorde jeg ikke det, så kunne jeg ha vunnet» og slike ting, og prøve å eliminere det.
– Det går fint å være sur etter et endagsritt, men om du skal gjøre det hver dag i tre uker, så tror jeg det tapper mye energi. Det handler om å tenke over ting som kan oppstå og prøve å slappe av mest mulig i de situasjonene. Da er det greit å ha en mentaltrener som kan minne deg på ting du kan tenke deg at kommer til å skje. Der føler jeg Karina er veldig flink, sier Abrahamsen.
En annen rytter som har vært veldig åpen rundt det mentale aspektet ved toppidrettslivet er Rasmus Tiller.
Ringebu-mannen er opplagt blant de aller sterkeste rytterne i feltet på en god dag, men har likevel slitt å knekke kodene for hvordan man bruker styrken til å vinne sykkelritt.
Internt i laget går han under navnet «Oksen Ferdinand».Det er på grunn av kombinasjonen av et svært fredelig vesen, som samtidig er i besittelse av superkrefter.
Landevei spurte Tiller om hvem som har vært de viktigste støttespillerne hans i Uno-X-systemet de siste årene:
– AG (Arne Gunnar Ensrud) har vært viktig. Han er jo treneren min og har også vært en viktig samtalepartner. Gino (Van Oudenhove) føler jeg har veldig trua på meg, og vi snakker veldig mye sykkel. Jeg tror han begynner å kjenne meg ganske godt og vet hvordan han skal få det beste ut av meg, sier Tiller.
– Og så har jeg snakket mye mer Karina. Hun er mentaltreneren på laget. Det er nok de tre som har vært viktigst de siste årene.
– Hvordan vil du si at den biten med Karina hjelper deg?
– Jeg tror for min del så har det vært viktig å få satt litt ord på ting som energi. Hun har vært veldig forståelsesfull og hjulpet meg mye med å se på litt teknikker og hva vi kan gjøre for ikke å bruke så mye energi på ting som tar energi. Hun har vært en veldig viktig samtalepartner. Det har gjort at jeg har fått ut litt frustrasjon og slike ting. Hun har vært veldig forståelsesfull og hjulpet meg mye, påpeker han.
I forkant av Tour de France-starten var det flere nasjonale nyhetskanaler som slo opp Tillers usikkerhet og noen ganger litt sviktende tro på egne ferdigheter.
– Hva tenker du om at han er så ærlig rundt prosessen og ting som har vært vanskelig for ham? Han trenger jo ikke å diskutere dette med alle som spør, men hva tenker du om at han velger å gjøre det?
– Først må jeg bare si at jeg er så glad for at du stiller akkurat det spørsmålet. Dette er min kampsak. Idretten er jo ofte et sted hvor du skal fremstå knallhard og tøff. Da er det litt tabu å snakke om tanker og følelser. Vi trenger flere profiler i idretten som snakker om akkurat dette. Realiteten er at tanker og følelser oppstår når du skal prestere. Alle kjenner for eksempel på frykt og tvil i feltet. Alle lurer innimellom på om de er bra nok eller sterk nok. Det er menneskelig å tenke worst case. Dette skjer fordi hjernens primæroppgave er å holde oss trygge, sikre overlevelse og unngå ubehag. Hjernen scanner altså etter det som kan gå galt og tenker på konsekvenser med de beste intensjoner om å passe på oss.
Gjennom sitt arbeid forsøker Andersen Aas å lære bort mentale strategier som skal hjelpe rytterne til å løse de utfordringene som skulle dukke opp underveis:
– Selv om vi for eksempel er redde, kan vi ta «kontroll» over sykkelen, være ekstern og få oversikt over det som skjer foran seg. Selv om man tviler, kan vi gi oss selv kommandoer som hjelper oss å fokusere på spesifikke arbeidsoppgaver og å som minner oss ta action om å holde fast ved hjulet foran oss. Derfor synes jeg det er så fint at han (Rasmus, vår anm.) tør å dele sine tanker og erfaringer. Jeg tror det vil hjelpe andre til å forstå at det er fullt mulig å prestere på høyt nivå, og også ha disse tankene.
– Så Rasmus er modig rett og slett?
– Ekstremt modig, synes jeg. Det å tørre og vise sårbarhet som idrettsutøver er viktig i en verden der en slags misforstått «tøffhet» fremheves. Å være sårbar krever styrke. Sårbarhet er ikke et tegn på svakhet, men mot.
Teamsjef Haugland er heller ikke bekymret for at det skal bli for mye fokus rundt det mentale arbeidet og prestasjonsangsten, slik at det i verste fall er noe som trykker utøverne ned:
– Dette er en gjeng utøvere som kjenner hverandre utrolig godt. De sitter i den bussen på gode og dårlige dager. Alle ser hva slags egenskaper vi er i besittelse av. Brukt riktig er ydmykheten og kall det gjerne sårbarheten til Rasmus en styrke, også for Rasmus. Og for laget for øvrig.
– Å tørre å si at jeg trenger guiding og støtte for det. Det mener jeg er moderne tenking innenfor idretten, påpeker Uno-X-sjefen.