Søren Wærenskjold: Bli kjent med Alexander Kristoffs opptrekker

Det må han, i den rollen han har nå under Tour de France.

Som opptrekker skal han nemlig lose Alexander Kristoff mot målstreken, men plassene i front av feltet deles ikke ut gratis.

– Vi får se om vi klarer å få noe respekt. Men det er ikke alltid like lett, sier Wærenskjold til Landevei – én uke før Touren startet.

Uken i forveien hadde han kjeftet en konkurrent huden full, og bedt ham om å «dra til helvete.»

– I Belgium Tour kom Sep Vanmarcke og Israel-laget hele tiden opp på siden av oss. Vi ligger vel som nummer tre eller fire på rekka. Trek-laget legger seg bak oss, de pusher ikke. Så kommer Israel-laget som ikke har gjort noe som helst i rittet, så skal Vanmarcke ligge helt på siden av oss.

– Så den ene gangen presset jeg ham ut (av rekka, red.anm.) Da skrek han til meg «for å få litt respekt, må du gi respekt.» Da ble jeg bare fly forbanna, og så ba jeg ham om å dra til helvete. Så kjørte jeg fra han i bakkene etterpå, så det var fint. Jeg tror ikke han hadde regnet med det. 

– Det er mange av de gamle rytterne i feltet som tror de eier hele feltet, bare fordi de har vunnet ritt for fem år siden.

Etter mandagens etappe i Tour de France havnet han igjen i klammeri.

Da ble det knuffing mellom ham og franske Bryan Coquard, som kalte Wærenskjold for en idiot.

– Jada, da sa jeg bare at «jeg er dobbelt så stor som deg», og da svarte han ikke. Så da fikk vi avgjort det, fortalte Wærenskjold til VG.

23-åringen er helt dønn ærlig med både seg selv, lagkameratene og ofte også med konkurrentene, som klart og tydelig får høre hva han mener.

Som da han etter andre etappen i Paris-Nice mer eller mindre kastet lagkameratene under bussen under direktesendingen på TV 2.

– Det er irriterende, for å si det mildt. Vi må få alle til å bli litt tøffere i spurten, for jeg synes vi noen ganger er for pysete. At vi mister plassen på slutten, og da er det kjørt.

Unggutten forteller at han ikke er redd for å si hva han mener.

– Jeg har egentlig ikke noe behov for å ha ... Selvfølgelig, jeg kan ha kompiser i feltet, men jeg vil ikke ha for mange av dem. 

– Hvorfor ikke?

– Du må jo klinke dem ut til siden av og til. Da er det lettere å gjøre det om jeg ikke er god kompis med dem.

– Jeg kan jo ikke klinke [Sven Erik] Bystrøm ut til høyre, når jeg kjenner han såpass godt. Eller Edvald. Hvis du får for mange sånne venner i feltet, da må du hele tiden være snill med dem.

– Jeg prøver å være respektfull og ordentlig, men av og til må du ta noen valg og være litt hard.

– Du har ikke fått noen uvenner i feltet?

– Jeg føler ikke det. Kanskje noen. Jeg er kanskje ikke favoritten til Sep Vanmarcke, men sånn er det. Jeg bryr meg ikke noe om det. Jeg tror Kristoff også har fått noen uvenner opp igjennom årene.

På den tredje etappen i Touren mandag måtte Wærenskjold være litt hard.

Klammeriet med Coquard kom som en følge av at Wærenskjold, som han selv sa etter etappen, «var litt cowboy».

Til Landevei, i intervjuet som er gjort før Touren, sier Wærenskjold at han føler han beveger seg på en fin måte i feltet.

– Men hvis det blir kritisk må jeg ut med albuene. I forhold til andre i feltet, så er det mange som går veldig mye til høyre og venstre. Jeg føler ikke jeg skaper mange farlige situasjoner, men når det er kritisk, da kan jeg godt dytte litt. Men det handler også om å gi beskjed til de foran om at man er der.

Kan få egne sjanser

At Wærenskjold har et enormt talent og ditto motor, det har vært tydelig lenge.

Gjennom juniorklassen tok han flere store internasjonale triumfer, og fortsatte med det i u23-klassen, som kulminerte med at han ble u23-verdensmester i fjor høst.

Denne sesongen har han vunnet en etappe i Saudi Tour, hvor han spurtslo italienske Jonathan Milan, som vant en etappe og poengtrøya i Giro d'Italia.

Men karrierens kanskje råeste triumf, den kom i Belgium Tour, i oppkjøringen til Touren.

Da vant han den 15,2 kilometer lange tempoen i Belgium Tour.

Der slo han blant andre superstjerne Mathieu van der Poel.

Uken etter tok han også hjem seieren i sekundstriden i tempo-NM, hvor han mener å ha kjørt sitt livs tempo.

I Touren har både Uno-X-sjef Jens Haugland og Alexander Kristoff selv åpnet for at Wærenskjold kan prøve selv.

– Han er sykt rask når han er «fresh», har Kristoff sagt til TV 2.

Wærenskjold sier selv det hadde vært moro.

– Jeg tipper både brudd og spurt kan være mulig. Men en må være forsiktig med å bruke for mye krefter. Du kjenner det noen dager etterpå, hvis du går skikkelig dypt.

– Jeg tar det litt som jeg kommer, sier han – mens han ligger lent bakover i en stol i lobbyen på Scandic Forus i Stavanger.

I vår signerte han en ny langtidskontrakt med Uno-X.

Den strekker seg helt ut 2026-sesongen.

Dersom han ønsket, kunne han antagelig valgt hvilket som helst lag han ville sykle for.

Blant lagene som var interesserte, finner vi en rekke av verdens beste lag: BORA-hansgrohe, Bahrain-Victorious, Soudal-Quick Step, Ineos Grenadiers og UAE-Team Emirates.

– Jeg er glad for at jeg valgte å bli. Her får jeg mer sjanser og det er behagelig å være på et norsk lag, så for min del passer det veldig bra.

Han forteller videre at UAE – som huser blant andre Tour de France-favoritten Tadej Pogacar – trolig var det laget som var mest aktuelt for ham.

– Men så har du jo det etiske i det, sier han – og sikter til at lagets eier, staten De forente arabiske emirater, bryter en rekke menneskerettigheter.

– Hadde de betalt dobbelt så mye, hadde det kanskje vært annerledes. Du prøver jo å tenke langsiktig til en viss grad. Selv om det er en kort karriere, vil du jo få mest mulig ut av karrieren.

Nå åpner han for å bli i Uno-X karrieren ut.

Målsetningene og ambisjonene fremover er også helt klare.

– Allerede til neste år ønsker jeg å kjempe om å bli blant de beste i klassikerne.

– Flandern rundt er kanskje ikke så lett, men i hvert fall i Paris-Roubaix.

For den 195 centimeter høye Wærenskjold, er vekten en hemsko i Flandern rundt, med i overkant av 90 kilo kroppsvekt under klassikerne.

– Jeg ønsker jo å bli en ryttertype som Van Aert, som kan prestere i mange forskjellige ritt. Bare en tyngre utgave.

I Tour de France er han trolig den tyngste rytteren, nå noen kilo lettere enn under klassikerne.

Men først og fremst har han fokus på å utvikle motoren sin, så får «vekten komme etter hvert.»

Det er uansett uaktuelt å bli for lett.

– De som skal forvandle seg til å bli klatrere ... Det er mange langturer uten mat, for å si det sånn. I svime. Seks timer med et par gulrøtter på lomma. Jeg tror ikke jeg gidder det.

– Jeg kunne godt vært seks-syv centimeter kortere, mener han.

– Det er ikke vits å være så høy som jeg er, både med tanke på vekt og aerodynamikk.

Han legger til at han i det minste har god oversikt i feltet.

– Det ble estimert at jeg skulle bli 1,88 høy, da jeg målte skjelettet som 16-åring.

– Men da tok de grådig feil, sier han med et stort smil.