Tour de France i 2011 blir helt eventyrlig sett med norske øyne, med fire etappeseire i løpet av tre fantastiske uker. Den siste av etappeseirene kom på den 17. etappen i Alpene.
Etter å ha fått en ordentlig kalddusj av Thor Hushovd i Gap, dagen i forveien, er det en innbitt Edvald Boasson-Hagen som jager revansj i Pinerolo.
Til slutt kommer rudsbygdingen alene til mål i den italienske byen, etter en forrykende avslutning opp og ned Côte de Pramartino.
– Hvordan er det kulest å vinne? Spurt, kjøre folk av hjul eller komme solo til mål?
– Det kuleste er å kjøre folk av hjul og komme solo til mål. Er det spurt kan i teorien nesten hvem som helst vinne, for det er åpen avslutning der alle er med. Men er du alene når du kommer til mål, da har du utmanøvrert alle en god stund før avslutningen, forteller Boasson-Hagen til Landevei.
– Er det derfor du liker den andre etappeseieren i Tour de France i 2011 best?
– Jeg er blitt spurt om det en del ganger. Den første seieren er jo alltid stor fordi dent er den første, og av og til er det kanskje den jeg tenker er størst. Men jeg synes nok den andre etappen det året, da jeg kom alene til mål er best. Det var mange som ville i brudd den dagen, og det var en stor kamp for å komme fra. Det var også en stor kamp å støte fra på slutten, men opp der hadde jeg en god følelse. Det er nok den seieren jeg husker best.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2018, men er republisert til glede for nye lesere!
Norske etappeseire i Tour de France
– Du angrep to ganger opp den bakken, en gang etter Chavanel og en gang til like før du ble innkjørt. Hvorfor ble det sånn?
– Det hadde gått hardt hele dagen og det var mange som støta jevnt. Men jeg føler at farten går ned, og da utnytter jeg det. Jeg angrep fra helt bakerst, og det funket jo bra både i fjor og den gangen da. Men når det har vært hardt lenge, og en sitter der med lite krefter selv, da vet jeg at det kan hjelpe å komme bakfra med stor fart.
– Dere får det alltid til å høres så enkelt ut. Har du et pro tip til de av oss som aldri får det til?
– Pro tip? Du må være sterkest, hehe. Men du må klare å lese løpet og støte på best mulig plass, og da være sterkere og smartere.
MYE KLATRING: Den 17. etappen var en tøff Alpe-etappe, med mange høydemeter som skulle forseres. Foto: Cor Vos
– Kjører du på instinkt eller plan?
– Det er mye instinkt, jeg er ikke den som kan lese folk best. Jeg prøver bare å kjøre på instinkt, for meg funker det bedre enn når en skal være smart, for en vet aldri hvem som er helt sterkest. Da kan det fort være at de største sitter og ser på hverandre. Plutselig vil ingen ta ansvaret når en av de yngre går av gårde, og så sitter de der med skjegget i postkassa om han er sterk.
– Var du i den posisjonen i 2011?
– I 2011 hadde kjørt mye bra løp, men det var nok noen som undervurderte meg litte grann. Men jeg hadde bevist flere ganger at de burde passe på, og jeg følte ikke at det kom veldig lett opp den bakken, jeg følte meg passa på da og. Men i Gent (Gent-Wevelgem 2008, red.anm.) tror jeg ikke mange visste hvem jeg var, og det utnyttet jeg.
Beskrivelsene ovenfor tegner et bilde av det som skjedde i minuttene opp den siste klatringen den dagen, opp til Côte de Pramartino. Bruddet ble mindre og mindre, og litt ut av det blå går Sylvain Chavanel til. Luken blir stor, og kommentatorene ser på angrepet som avgjørende.
FRYKTLØS: Ned fra Côte de Pramartino kjører Edvald det remmer og tøy kan holde. Foto: Cor Vos
Samtidig er det kamp om den gule trøyen, og når TV-bilene er tilbake på Chavanel er Edvald plutselig oppe hos franskmannen. Når bruddet er 10 meter bak det alle tror er en kollapset tetduo, går Edvald til igjen. For alvor.
Minutter senere stuper han ned en fryktet utforkjøring. Se klippet på Youtube om du ikke husker, det er helt Texas ned utforkjøringen. Men foran har Edvald stålkontroll.
– Det hjalp veldig å ha TV-motorsykkelen foran, jeg leste linjene den valgte og fulgte med på bremsingen. Når han slipper opp bremsen vet jeg at svingen retter seg ut. I utforkjøringen fikk jeg kjøre alene og bestemme min egen fart, men det gikk jo så fort jeg kunne for jeg ante ikke hva som kom bak. Jeg kan jo kjøre utfor når jeg må, og når det ikke er altfor mange folk og jeg kan velge mine egne linjer, da er jeg bedre enn i et stort felt. Jeg hadde kjørt den mange ganger på trening, så jeg visste jo hva som kom. Det var mye snakk om at den var veldig teknisk, men jeg kan ikke si jeg synes det.
Helt alene, i ensom og overlegen majestet, kommer den da 24 år gamle Boasson-Hagen alene til mål, mens Christian Paasche i TV2 kommer med det noget spesielle utsagnet «vi vil ha genene dine i norgesglass», like før Edvald krysser linjen.
TRIUMF NUMMER TO: Boasson-Hagens etappeseier i Pinerolo er hans andre i Touren i 2011. Foto: Cor Vos
Ikke glem det klippet på Youtube, se det gjerne med spanske, svenske eller franske kommentatorer. Denne seieren har alt som skal til for å bli gjenfortalt med stor overdrivelse og enda større innlevelse.
– Hvordan kommer du selv til å gjenfortelle seieren til eventuelle barnebarn?
– Det er vanskelig å juge når en finner alt på nett, så det er best å holde den så reel som mulig. Det er stort å vinne en etappe i Tour de France uansett.
Edvald Boasson-Hagens revansj
