Kommer til å forsøke å filleriste ham de første ti dagene

– Jeg tror vi har et klassikerlag, med noen klatrere med på lasset.

Uttalelsen fra amerikaneren var sagt med litt glimt i øyet, men er også ganske presis, og sier noe om hva Visma-Lease a Bike tenker rundt årets utgave.

I praksis har bare det nederlandske storlaget med seg to rene klatrere: Sepp Kuss og Simon Yates. Jorgenson selv er også blitt en eminent klatrer, som også hevder seg i brosteinsklassikerne. Wout van Aert er både klassikerspesialist, spurter og en bra klatrer, mens Edoardo Affini, Tiesj Benoot og Victor Campenaerts er sterke rouleurs.

UAE kommer også med sin andel sterke klassikerryttere med Tim Wellens, Nils Politt og Jhonatan Narváez, men er noe mer klatrer-tungt med João Almeida, Marc Soler, Adam Yates og Pavel Sivakov.

Det kan få en signifikant betydning inntil vi når de ordentlige fjellene.

Heseblesende åpning

Når det er rene spurtetapper som innleder Tour de France, er det alltid en ekstra nervøsitet. Spurtlagene forventes å ta kontroll, og de vil naturligvis sitte fremme med sine kapteiner, mens ingen av sammenlagtfavorittene ønsker å få Touren ødelagt på dag én. Spesielt på de siste 30-40 kilometerne pleier det da å bli ekstra intenst, og gradvis tiltakende for hver meter nærmere man kommer målstreken.

I går må ha vært en av de verre åpningsetappene å være Tour-rytter på på lenge.

ASO har lagt opp til en løype som skal by på litt dramatikk og kaos, og med å legge åpningen til Nord-Frankrike og Lille, krysset de nok fingre og tær for at det skulle bli vind – og det ble det.

Vinden plaget feltet kontinuerlig hele dagen, og et sammensurium av rundkjøringer, trafikkøyer og store mengder publikum, måtte rytterne være påskrudd hele dagen. Noen, som den franske klatreren Lenny Martinez, hadde sitt svare strev bare med å komme seg gjennom dagen. Det ble satt på gass foran jevnt og trutt og var knapt et sekund hvile for noen.

I fremre del av feltet satt naturligvis både Visma og UAE hele tiden, påpasselig med å ikke havne i en posisjon hvor de kunne bli blåst av.

Tidvis satt begge lagene mannsterke på hver sin side av veien. Men likevel synes jeg det var Visma som så ut til å håndtere det best. Det var de som holdt troppene best samlet og holdt en ganske stabil posisjon.

Pogačars hjelpere kom og gikk litt, mens Pogačar i sedvanlig stil surfet litt rundt, men satt tidvis noe mer eksponert for splitter enn Vingegaard gjorde. Det kan naturligvis ha vært en kalkulert risiko.

Samtidig virket Visma bestemte og fulle av selvtillit. Da det sprakk opp ordentlig med rundt 20 kilometer igjen, satt de noe bedre i det. De hadde én mann mer med, men de hadde også Jorgenson med, som kan bli et taktisk kort i sammendraget utover i rittet, mens Pogačar kun hadde Tim Wellens, og hverken Adam Yates eller João Almeida.

Fem kilometer fra mål forsøkte også Jorgenson seg med et lite angrep, men ble raskt markert av Pogačar. Men det er et lite varsku om hva han kan ha i vente de kommende dagene.

Innbyr til kaos

Det Pogačar leverte i Dauphiné var et ordentlig skremmeskudd og nivået forbløffet både ryttere og eksperter. Det sendte nok ikke Visma helt tilbake til tegnebrettet, for de har nok hatt en ganske vannfast plan på hvordan de skulle angripe Touren, men har nok gjort det enda tydeligere for dem hvordan.

Ser man på både den 2., 4., 6., 7. og 10. etappen isolert, kan man fint se for seg Tadej Pogačar gå seirende ut av dem alle. Eksplosive, hektiske etapper og finaler, hvor sloveneren kan finne på både det ene og det andre.

Og Pogačar kommer til å angripe og gå for etappeseire, og ta tidlig kontroll over rittet. Han klarer bare ikke å dy seg, som han selv sier og har vist en rekke ganger.

Og det er trolig det også Visma ønsker at han skal gjøre. De ønsker at han skal bruke krefter tidlig i rittet.

Og de håper at kaoset fra første etappe skal vedvare på de kommende etappene, og at de kan legge press på ham og UAE hele veien, slik at når rittet kommer til Alpene og Pyreneene, vil både Pogačar og lagkameratene ha brukt en del krefter.

Angrep er nemlig det beste forsvar.

I de fleste tilfeller er Vingegaard underlegen Pogačar i eksplosive bakker og avslutninger. Dermed vil det ikke være så mye å hente for dem her, annet enn å følge Pogačar etter beste evne.

Men med hele den første uken i nord og den nord-vestlige delen av Frankrike, notorisk vindutsatt, med rullende terreng, både smale veier og mye trafikkøyer og rundkjøringer og så videre, kan det bli en stressende uke.

Visma er på papiret bedre rigget for å håndtere dette og vi vil trolig se «bisvermen» (som de selv kaller seg) flokke seg rundt fronten og ta mye ansvar, og forsøke å stresse UAE og Pogačar, og gripe hver eneste sjanse de får. Klarer de å isolere eller få Pogačar i undertall, kan de for eksempel bruke Jorgenson til å forsøke å legge press på og tappe Pogačar for krefter.

Oppskriften har de sett har fungert tidligere, da de knakk Pogačar på den 11. etappen til Col du Granon i 2022, hvor Vingegaard og Primož Roglič terroriserte ham på vei oppover Col du Galibier.

Med hetebølgen som herjer Europa, kan også den siste uken av Touren bli svært, svært varm, og det er godt kjent at Pogačar ikke trives godt i varmen.

Vingegaard blir naturligvis nødt til å markere Pogačar i innledningen av Touren, men dansken kommer nok til å ha mer konservativ bruk av krefter. For siste halvdel av Touren, med fem toppavslutninger og mange lange fjell, er skreddersydd for ham.

Les også

Alt du trenger å vite om årets Tour de France

Tour de France 2025 har en variert løype, men det vil tidlig bli satt fyr på sammendraget, mens sprinterne ikke har veldig mye å glede seg til. Her er alt du trenger å vite om 2025-utgaven!

Flere grep

Vingegaard hadde naturligvis en svært krevende inngang til fjorårets Tour, etter skrekkvelten i Baskerland rundt. I grøftekanten lå han og hostet opp blod og slet med å puste, og dansken har uttalt at han trodde han kom til å dø. Resultatet var brukket kragebein, flere ribbeinsbrudd, punktert lunge og betennelse i lungevevet, og tolv dager på sykehus. I det hele tatt var det helt utrolig at han i det hele tatt sto på startstreken i fjorårets Tour.

Med unntak av en velt og hjernerystelse i Paris-Nice i mars, har Vingegaard hatt en helt annen oppladning i år, og selv om han ikke var helt på Pogačars nivå i fjellene i Critérium du Dauphiné, er han i toppform.

Ifølge ham selv, har han bedre tall (watt) enn noen gang tidligere. Det sier forøvrig også mye om hvilket nivå Pogačar leverer på.

Men: Vingegaard har blant annet tatt grep med å gå litt opp i vekt. Dansken er synlig mer muskuløs nå enn tidligere, og sier at han likevel kjører raskere enn tidligere. For oss nordmenn er dette en etter hvert velkjent oppskrift, tatt til det ekstreme av Jonas Abrahamsen med hans vektøkning på rundt 15 kilo.

Endringen gjør trolig Vingegaard mer kapabel til å hamle opp Pogačar på etappene som venter de første ti dagene, samtidig som nok Visma har kontroll på at det ikke vil holde ham tilbake i fjellene.

Og så var det det med å kaste alt på bordet:

På den 13. etappen venter også en 10,9 kilometer lang bakketempo til Peyragudes, hvor det er 8 kilometer à 7,9 prosent. Vi husker alle den vanvittige tempoen til Vingegaard i 2023 til Combloux, hvor han satte et minutt og 38 sekunder i sekken på Pogačar. Prestasjonen den dagen var et resultat av møysommelige og mesterlige forberedelser, med rekognosering og utstyrsoptimalisering, og en perfekt utført plan.

Når enda en lignende tempo venter i årets utgave, har Visma igjen gått konkret til verks sammen med Cervélo, og en lettere P5-temposykkel kommer trolig til å være Vingegaards valg på etappen.

Samtidig har også laget en ny, ulansert aerohjelm på hodene nå på de innledende etappene.

Visma kommer til å være offensive og angripe de første ti dagene av Touren. Og lykkes de, vil det bygge en enorm selvtillit både i laget og hos Vingegaard, som kan gjøre at de klarer å ta Tour-tronen tilbake.

Ulempen? Det er Pogačar de møter.

Denne saken er skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post: