Tidligere har uhell og teknisk trøbbel sørget for at nordmannen har måtte kapitulere, senest i fjor da setepinnen hans skled ned, og igjen var uhellet ute med UAE Team Emirates-rytteren i avslutningen.
I årets utgave satt en gruppe på omtrent 50 ryttere igjen i front, etter at ingen hadde klart å utgjøre forskjellen på hverken Muur van Geraardsbergen eller Bosberg.
Inn på de siste kilometerne hadde Kristoff funnet hjulet til lagkamerat Matteo Trentin, som skulle hjelpe ham frem i spurten. Men i den tøffe posisjonskampen gikk det galt med rundt to kilometer til mål.
– Matteo holdt på å kjøre inn i mannen foran seg. Da ble det en kjedereaksjon som gjorde at jeg kjørte litt inn i han, men unngikk å velte. Men så var det en bakfra som kjørte ordentlig hardt inn i bakhjulet mitt så det knakk. Da måtte jeg bytte hjul. Det rullet jo ikke lenger.
– Merket du med en gang at det var ødelagt?
– Ja. Det humpet og låste seg nesten, fordi det gikk inn i rammen. Det var ordentlig knekt og var ikke mulig å sykle på. Da var løpet over med halvannen kilometer til mål.
– Hvor surt var det, når du satt i den posisjonen der?
– Jeg skal ikke si at jeg hadde vunnet, men jeg følte det var en god mulighet. Jeg var i hvert fall ganske sikker på podiet. Det var surt. Jeg har aldri vært i den posisjonen før i dette rittet.
Oppløftende
I stedet leverte Deceuninck – Quick-Step et formidabelt opptrekk på de to siste kilometerne, og Davide Ballerini forseglet rittet for det belgiske laget.
Rittet åpnet seg virkelig opp på Molenberg med 43 kilometer til mål, da Kristoffs lagkamerat, Trentin, initierte et angrep som sørget for at en sterk gruppe kom seg løs.
Etter hvert støtet Julian Alaphilippe seg av gårde, men alt samlet seg igjen med 20 kilometer til mål, da feltet gikk inn i Muur van Geraardsbergen.
Kristoff var aldri fremtredende underveis, men hadde fått en grei posisjon inn i den ikoniske brosteinsbakken og bet seg med over toppen.
– Jeg følte meg ganske grei, men jeg var litt for passiv på noen punkt og ikke helt klar for den posisjonskampen, forteller Kristoff om hvordan han opplevde rittet.
Den store usikkerheten foran rittet var imidlertid hvordan Kristoff ville respondere med bare fire rittdager så langt i 2021, en bekymring hans stefar og trener, Stein Ørn, fortale Landevei om fredag.
Kristoff kan imidlertid etter rittet lørdag fortelle at svarene han fikk var positive.
– Jeg var nok litt bakpå noen ganger, men jeg hang greit med i bakkene. Sånn sett var det oppløftende med tanke på beina. Det var nok litt lettere enn det pleier å være i dette rittet, siden det var motvind. Da samlet det seg mer enn det pleier. Hadde det vært mer sidevind hadde jeg nok ikke vært i første gruppa. Da hadde jeg nok vært lenger bak, for jeg var nok heller blant dem som så vidt hang med. På slutten hadde jeg gode bein og hadde nok hatt en god spurt, hadde jeg ikke fått teknisk.
– Burde kanskje bare stått av
Søndag venter nok en belgisk klassiker i Kuurne-Brussels-Kuurne.
Der står 197 kilometer på programmet, men har en noe lettere profil enn Omloop Het Nieuwsblad. De tøffeste utfordringene underveis er Oude Kwaremont og Côte de Trieu, men de kommer langt fra mål.
Rittet ender stort sett i en spurt, men de to siste årene har Bob Jungels og Kasper Asgreen gått av gårde i avslutningen og holdt unna alene for feltet.
I morgen er det imidlertid meldt om gunstige vindforhold, og Kristoff håper å kjempe om seieren i spurten.
– Det var nervøst og jeg var ikke klar for det. Men det er dette jeg trenger for å komme inn i rytmen og bli vant til disse crazy greiene. Jeg satser på at jeg er enda litt mer klar for i morgen, forteller han – og legger til:
– Så får jeg håpe at beina ikke er helt ødelagt etter i dag. Det var et hardt ritt i dag, så sånn sett burde jeg vel bare stått av slik ting ble, sier 33-åringen og ler.
PS: Kuurne-Brussels-Kuurne kan du følge fra 14:30 på Eurosport/Discovery+ søndag. Rittet sykler også Uno-X, Sven Erik Bystrøm og Vegard Stake Laengen (UAE Team Emirates), Edvald Boasson Hagen (Total Direct Energie), Amund Grøndahl Jansen (Team BikeExchange) og Andreas Leknessund (Team DSM).
