Alexander Kristoff sin watt fra Volta ao Algarve

I fjor kikket vi på tallene til Kristoff da han vant på uvanlig vis ved å gå solo i det belgiske éndagsrittet Scheldeprijs.

Der kunne vi virkelig se den store kjørestyrken Kristoff har, den som har vært med på å sikre ham store triumfer i blant annet Flandern rundt.

De siste 9 minuttene av Scheldeprijs, da Kristoff lå alene, hadde han en snittwatt på 426 watt.

På onsdagens etappe i Volta ao Algarve var det en helt annen avslutning og prestasjon fra den norske sykkelstjernen.

Spurten

Etter en 600 meter lang bakke med tre kilometer til mål, stupte feltet utfor ned mot oppløpet i Lagos.

Grunnet en strålende jobb med posisjoneringen av Anders Skaarseth, lå Kristoff godt posisjonert i utforkjøringen. Dermed slapp han å kjempe veldig hardt om posisjonene, samtidig som han kunne trille deler av utforkjøringen.

Gjennom den siste svingen og inn på oppløpet kom Wærenskjold frem og rundt ham, og de satt i fjerde og femte posisjon, bak UAE og Groumapa FDJ.

På begge sider av duoen kommer det ryttere rundt, men med 300 meter til mål åpner veien seg for Wærenskjold, og han starter den siste delen av opptrekket sitt, før Kristoff går til med 125 meter til mål.

Når Kristoff går etter Wærenskjold, så har han en peak (topp) på 1253 watt. Deretter faller den litt når han kommer i vindskyggen til Wærenskjold, før den igjen har en ny peak på 1113 watt, når han må øke farten igjen.

Når Kristoff selv går til med sin egen spurt, har han dagens høyeste watt med en peak på 1321 watt.

Sammenligner vi GPS-sporet til Kristoff med kartet fra ritthåndboken, ser det ut som økten hans er stoppet rundt 50 meter fra mål, så de tallene er ikke med.

Watten har antagelig gått noe nedover mot slutten, men ligger kanskje rundt 1000 watt i snitt på de siste 50 meterne.

Det som da ikke er med på Strava-opplastningen til Kristoff er at han stopper å trå 15 meter fra målstreken. 35-åringen trodde han hadde krysset mål, men det var en stripe i veien.

Heldigvis fortsatte han å trå, og holdt Jordi Meeus bak seg.

Derfor lykkes han

Jo eldre en blir, jo mindre eksplosiv blir musklene. Likevel er det mulig å vinne massespurter, selv om det er flere ryttere i feltet som produserer mer watt.

På sitt aller beste har Kristoff hatt over 1600 watt som maks i spurtene. Hvor mye en klarer å produsere på maks innsats varierer. Har det vært et veldig hardt ritt, som klassikeren Flandern rundt, klarer en ikke å nå sine aller høyeste verdier i innspurten på rittet.

Om det er en rolig og flat etappe i Tour de France, er musklene mindre belastet og kan produsere verdier opp mot sitt maksimale potensial.

Kristoff kan nok med helt freshe bein produsere høyere tall enn han gjorde i spurten i går, men antagelig er dette opp mot hans beste på en relativt vanlig etappe.

Det som er aller mest avgjørende er når en må legge inn det en har av krefter og hvordan veien til det punktet har vært.

Tidligere i karrieren til Kristoff har det vært veldig varierende hvor mye hjelp og opptrekk han har fått i spurtene. Gjerne har han bare hatt én eller to mann, eller måtte gjøre all jobben alene.

Da er det mye vanskeligere å holde seg i posisjon og han har måtte gjøre flere korte akselerasjoner, for å beholde posisjonen eller komme seg frem.

Konsekvensen av det er at han da bruker opp flere av sine matches (fyrstikker).

Hver gang han gjør en høy belastning, kutter det litt av toppen på peaken hans. Altså at det som i utgangspunktet kanskje er en makswatt på 1350 blir lavere fordi han brenner den innsatsen i akselerasjonen før spurten.

Om han da i tillegg ikke er i posisjon og får en lang vei frem, er det mindre watt (kraft) igjen til å konkurrere med de andre, og da vinner en ikke.

Det vi ser på tallene til Kristoff på de siste kilometerne i går er at de er veldig jevne. Han kunne ligge på hjulene til Erik Resell, Anders Skaarseth, Rasmus Tiller og Søren Wærenskjold, og slapp å måtte gjøre store kraftanstrengelser.

På oppløpet var det også motvind og gikk slakt oppover. Det økte viktigheten av å ha en god opptrekker og god timing, så en ikke kom ut i vinden for tidlig. Der lykkes Kristoff og Uno-X til gangs.

Det forsatte inne på oppløpet også, når han hadde ryggen til Wærenskjold å ligge på, før han på de siste 300 meterne måtte frem med sine aller største anstrengelser. Men da hadde han også kreftene og beina til å få ut det han var god for, mye takket være lagkameratenes innsats.

Flere faktorer som ga fordel

Onsdagens etappe var 202,2 kilometer lang mellom Portimão og Lagos. Den totale rittiden (inkludert nøytral sone) var på rett i underkant av fem timer, 4:58.

Det er én av tingene som trolig gjorde spurten mer gunstig for Kristoff, som har for vane å vinne lenger, seigere ritt.

Kristoff sin normalized power (NP, en beregning av watten dersom du hadde syklet jevnt hele tiden) for rittet var på 285 watt.

Når vi ser på snittwatten for hele rittet, er den på 211. Det viser at det periodevis har gått rolig. Ifølge sonedistribusjonen til Kristoff på Strava, har 3 timer og 30 minutter av rittet gått i sone 1 og sone 2 (altså godt under terskel).

Samtidig var det også 2200 høydemeter på etappen, og to lengre, mellomharde stigninger. Der hadde Kristoff blant annet åtte minutter med cirka 360 watt i snitt.

Det kuperte terrenget mot slutten var trolig til Kristoffs fordel, da det gjorde rittet et hakk seigere. I tillegg var det også en del vind på etappen, 15 grader og tidvis regn, som kan ha gjort sitt til å tære på konkurrentene.

For mannen som er vant med å trene timevis i regn, vind og kjølig vær i Stavanger var disse forholdene selvsagt bare en vanlig dag på jobben.