Test av Ridley Grifn Allroad Alu 105

Men mange landeveissyklister synes grussyklene er kjedelige. De vil jo ha den kvikke og superresponsive følelsen de har når de sykler med klubben på asfalt. Altså - Ridley Grifn Alu. Det kan jo hende du skal pendle også. Sett på skjermer og bagasjebrett - Ridley Grifn Alu.

Er du forvirret over forskjellen på landevei og gravel? I denne saken tar vi for oss forskjellene og likhetene. Vi noterer oss også at de to kategoriene flyter mer og mer over i hverandre for hvert år. 

Tilbake til Ridley Grifn AL. Dette er en sykkel som altså skal favne over ganske mye - med hjerte, sjel og kjøreegenskaper fra en landeveissykkel. 

Vi har tidligere testet karbonvarianten, og er strengt tatt ganske enige med Ridley. Denne sykkelen er en slags racersykkel, med en iver etter å sykle på grusveier. 

Men hva med aluminiumsvarianten, er den like god til norske forhold som karbonvarianten?

ENKELT: Gir-og bremsestrømper ledes delvis utenpå rammen. Det forenkler vedlikehold, men anses ikke for å være eksklusivt.

GJERRIG: Kranken er av en lavere kvalitet. Funksjonsmessig holder den stand, men skryterettighetene synker.

KLASSISK OG FUNKSJONELL: Enkel og overfunksjonell seteklemme. Det kan vi like.

Utstyr og pris

Ridley Grifn Alu 105 koster 19990 kroner hos XXL. Denne modellen har tilpasninger som bare XXL har fått, og således finner du ikke akkurat denne modellen på hjemmesidene til Ridley.

Sykkelen er lekkert bygget, og både gir-og bremsestrømper er ledet ned i rammen, for så å dukke opp under krankhuset. Det er mer jobb ved eventuelt vedlikehold, men så godt som alle sykler i denne prisklassen har lignende løsninger. 

Sykkelen har flere festepunkter på ramma til vesker, skjermer og bagasjebærere. Det er definitivt tenkt at denne skal kunne brukes til bikepacking på veier av grus eller asfalt. 

Sykkelen har også intern ruting til dynamonav (!) om du kjøper et forhjul med det. Akkurat dette brukes nærmest kun av ultrasyklister, eller da bikepackere i områder uten strøm. 

Festepunkter - ja takk. Dynamomulighet? Tja. Det skader ingen, men blir nok ikke brukt.  

En full 105-girgruppe fra Shimano med hydrauliske skivebremser er en bunnsolid gruppe du aldri kommer til å ha problemer med, med mindre du lager dem selv. Dette er bankers utstyr for prisklassen, men heller ikke noe mer. 

LES OGSÅ

Hva er riktig dekktrykk på en gravelsykkel?

Skal dekket på en gravelsykkel være steinhardt eller mykt? Vi forklarer deg hva som er riktig dekktrykk på grusracere, samt den enkle vitenskapen bak. Vi tar for oss både slangeløse dekk og vanlige dekk i denne saken.

I likhet med karbonutgaven har også denne Selle Italia Model X sete. Dette er et kortsnutet sete som også er bredt foran, med stor spalte til bløtvev i underlivet. De moderne setene er langt snillere mot underlivet enn for ti år siden, kudos for ikke å spare penger her. 

Setet har sabla klissete overflate for maks friksjon. Det tar tid å bli vant til. Det var ikke vår favoritt i starten av testingen, men vi ble fort vant til det. Setet i seg selv vil tekkes mang en bakdel. 

Utenpåliggende kranklagere er også en favoritt. Dette er en del som vil slites fort nok, og med slike lagre blir de enklere å bytte selv, eller sparer tid på verkstedet.  

På den negative siden finner vi et hjulsett under pari. Det er ikke navnet pålydende Shimano RS171 DB som skuffer oss, det er hva hjulsettet ikke kan. Dette hjulsettet kan ikke settes opp slangeløst, et solid minus for denne prisklassen, særlig siden vi er i 2024.   

Fordelene med slangeløse dekk er mange, og jo større dekk, jo flere fordeler får du. XXLs egne gravelsykkel White GX LTD 24 koster 6000 kroner mindre, og til og med her får du slangeløse felger. Sammenlignbare sykler fra andre leverandører har også dette.

Vi nevnte full 105 girgruppe. Kranken er RS510, en krank av en litt lavere kvalitet. Funksjonsmessig er den helt på topp, men det er spart litt penger her også.

Kranken har 50/34-utveksling, altså kompaktstandard. Dette gir lette gir i klatringene og tunge nok gir på flatene. Godt valg til sykkelen. 

Utstyret oppsummert? Dette er greit nok, men ikke mer enn det.

Hvem passer denne sykkelen for?

• Deg som vil ha en landeveissykkel som også kan brukes på grusveier

• Deg som liker bikepacking så lenge en holder seg unna sti og kjerreveier

• Deg som vil ha en kvikk sykkel til pendling, her er det enkelt med både skjermer og bagasjebrett. 

• Deg som vil ha en sykkel til både trening, et ritt i ny og ne og turer med og uten oppakking

Hvem passer denne sykkelen ikke for?

• Deg som vil ha en rendyrket rittsykkel

• Deg som vil ha en komfortabel sykkel med oppreist sittestilling til koseturer

• Deg som primært sykler på grus

Ute på veien

Dette er en landeveissykkel med stor dekklaring, det er den korte oppsummeringen. Men hva legger vi i det da? 

Vel, i det øyeblikket vi setter oss på sykkelen våkner landeveisresponsen med en eneste gang. Allerede i første sving går det akkurat litt krappere for seg enn vi er vant til hos grussykler. 

Dette svinger kvikt og lekent - men med en liten mangel. Mer om det straks 

Styret er smalt og setet litt hardt, her er tanken helt åpenbart at du skal få en rask og stram følelse. 

Vi skrur på racerhjernen, og bestemmer oss for å sykle krappe svinger, spurte og holde fart over krøn, klatre stående og se oss tilbake som om noen jager oss. Dette oppleves raskt like allsidig som Ridley selv sier, det er det liten tvil om.

Siden dette er en litt rimeligere aluminiumssykkel, er det noen egenskaper vi går glipp av. Med litt høyere vekt er ikke klatringene like spenstige. Vi har fått over 5000 høydemeter på sykkelen, mange av dem i lange klatringer på over 600 høydemeter. Det flyter godt oppover, men den siste lille snerten når en reiser seg mangler. 

Klatringen går greit, men er ikke sykkelens force. 

UNDER PARI: Hjulsettet oppleves tregt, og kan ikke settes opp slangeløst. Det er ikke godt nok i denne prisklassen.

FULL STOPP: 160 mm bremseskiver foran og bak gir god stoppkraft.

USYNLIG: Hull til dynamoledning, om du har dynamonav. Veldig sært, men en av tusen kan kanskje like det.

Den er derimot morsommere på flatene. Her våkner raceregenskapene mer til liv. Den er kvikk på små flater, også når det går skikkelig fort. Vi hadde det også gøy på mange grusturer i Nordmarka.

På denne tiden er det nok av hull og vaskebrett å styre unna, og vi får litt rittfølelsen på disse. Høy fart, noe kommer brått på og vi skvetter unna og fyker videre. 

Får du godt med vekt på forhjulet kan den også ta ganske aggressive svinger, nesten like kvikke svinger som med en rittracer. Vi ligger dypt og godt i bukken, på et styre med litt gammeldags geometri. Det er like bredt oppe som nede. 

Men det er et skikkelig racerstyre. 

Nede i bukken, i litt høyere fart og litt skarpere svinger, der trives vi godt på denne sykkelen. Den oppleves svært stiv i lengderetningen. Det er lite til ingenting som gir etter når vi legger oss over for å svinge. 

Ok. Vi har altså med en nesten-rittsykkel å gjøre. Med 38 mm dekklaring. Det er ganske perfekt for norske grusveier, gitt at du vil ha en kvikk sykkel og ikke en overstabil sykkel. 

Men så kommer minusene. Vi har to ting vi må ta opp, som gjør at sykkelen faller litt fra hva den kunne ha vært. 

Sykkelen svinger som en racer, men der stopper også likhetene. Vi savner spenst, eksplosivitet, nerve og en sykkel som utfordrer oss til å sykle litt hardere. Om du synes dette høres ut som en floskel, det er virkelig ikke det. Dette er noe alle kan kjenne i en sykkel, særlig når du sammenligner den med andre. 

Trolig må hjulsettet ta noe av skylden for at dette oppleves litt tregt. Akselerasjonen kommer tregt i gang, enten vi reiser oss i klatringen eller reiser oss i en spurt. Det er litt som om sykkelen ikke vil. 

Videre, dette er ikke en behagelig sykkel. Litt av ulempen med aluminium er at de oppleves slagete på rufsete underlag, dette er felles nærmest uansett pris og kvalitet. Men her får vi mer juling på kjøpet, både av ramme og deler.

Med et sete nesten uten padding og en sykkel som er stiv sideveis, blir kjørefølelsen desto hardere. Når vi sykler over sprekker i asfalten eller grusen slår dette ordentlig godt i kroppen. Dette er den minst komfortable sykkelen vi har hatt på veien i våres. Vi ble mer defensive i kjørestilen under testingen på grunn av dette.

Dekk med mer volum vil løse noe av komfortutfordringen, men da blir sykkelen også litt mindre responsiv. Slangeløse dekk ville også hjulpet på komforten, men det kan du altså ikke ha på sykkelen på grunn av hjulsettet. 

Les også

Hvor mye luft skal jeg ha i dekket på en racersykkel?

Hva er riktig dekktrykk for en racersykkel? I denne saken gir vi deg forklaringen på hvor mye luft du skal ha og hvorfor, samt at vi forklarer begreper som gjør at du kan eksperimentere med ulike dekktrykk.

Men tross en hard følelse, samt at det kanskje ikke spruter X-faktor, vit dette: I testperioden har sykkelen stått på lageret sammen med rendyrkede grussykler og fullblods racere. Ridley Grifn Alu er helt av seg selv blitt til et førstevalg på ganske mange turer, på grunn av sin allsidighet. 

Den bare funker til alt. 

Det sier ganske mye om en sykkel. De som liker de kvikke kjøreegenskapene til en landeveissykkel vil like denne også. Hadde jeg hatt 20000 kroner i budsjett og kun fikk kjøpe en sykkel: denne ville stått på lista. 

Betingelsen for den lista er at jeg har all bakgrunn fra landeveissykling. Er det grus-eller terrengsykling du har drevet mest med og vil ha ny bukkestyresykkel, er dette neppe ditt førstevalg. 

NYDELIG: Utenpåliggende kranklagere er på vei tilbake. Det gir enklere vedlikehold av denne slitedelen.

GOD PLASS: Sykkelen tar dekk helt opp i 38 mm bredde.

STILIG: Strømper til gir og bremser ledes lekkert ned i styrerøret.

Alternative modeller

Vi har testet flere lignende modeller i samme prisklasse. Merida Scultura Endurance 400 kan minne mye om denne sykkelen. Den har en mer stabil geometri, og ikke den samme dekklaringen, og er således mer asfaltorientert. 

Superior X-Road Elite er mer grusorientert, men vil fortsatt kunne sparke fra seg på asfalten. Den er ikke ritt-egnet i det hele tatt, på grunn av en endelt krank og følgelig lav giring. Denm passer til de som skal på tur, bikepacking og trening. 

Orbea Avant H30-D kan du også ta en titt på. Denne kan også minne om Ridley Grifn Alu, men er ikke like mye racersykkel. Dekklaringen er stor. 

Sjekk også ut karbonutgaven av Grifn. Den er vesentlig dyrere, men er verdt å lese om. 

Oppsummert

Ridley Grifn Alu er en meget allsidig landeveissykkel, med mulighet for å sette på dekk i hele 38 mm bredde. Dette gjør den godt egnet også til norske grusveier, gitt at du vil ha den kvikke følelsen til en racersykkel. 

Utstyrspakken er midt på treet, den er som forventet fra en stor merkevare i sporten. Sykkelen oppleves lite responsiv og mindre komfortabel enn vi ønsker, noe som gir en lavere karakter.

Sykkelen passer best for landeveissyklister som vil ha et alternativ også til grussykling, eller en sykkel til alt. Allsidigheten er det lite å si på.  

Denne saken er skrevet av

Henrik Alpers

Journalist

Henrik Alpers er hjernen og hjertet bak Landevei, og tidligere redaktør i magasinet. Han syklet på nasjonalt nivå i landevei og sykkelkross, men har i dag byttet ut startnummer med sykkelopplevelser. Alpers jobber nå med dag-til-dag-nyheter, sykkelturer, kultur og sykkeltester.