Specialized Tarmac SL8 Pro

Og er den det, best i alt? Jo takk som spør. Heng med!

Dette må du vite om Specialized Tarmac SL8

Ifølge Specialized selv er det en rekke tallmessige forbedringer fra SL7:

• S-Works-ramma er 115 gram lettere enn forgjengeren og veier 685 gram i størrelse 56, mens gaffelen veier 358 gram.

• På en 40 kilometer lang tempo er den 16,6 sekunder raskere enn SL7.

• Både lettere og mer aerodynamisk enn Venge noen gang var.

Forskjellene mellom S-Works-ramma og standardramma skal kun være vekta (S-Works-ramma er laget med lettere, og dyrere, karbonfiber). Stivhet, aerodynamikk og komfort skal ellers være likt, hevder Specialized.

Sånn med tanke på spesifikasjoner skiller den forrige generasjonen vi testet – SL7 Pro også med Ultegra Di2 og Roval-hjulsett – strengt tatt seg ikke ekstremt mye fra SL8.

Utstyrsgruppen er i hovedsak den samme. Det samme gleder styre/stem-kombinasjonen, med mindre du har den dyreste varianten, altså S-Works-modellene, som har et integrert aerostyre. I forhold til den tradisjonelle styre/stem-komboen skal dette visstnok spare inn 4 watt, ifølge Specialized selv.

Hovedforskjellen ligger i rørformene – og da ikke bare i fronten, som er den mest iøynefallende delen.

INTEGRERT: Proprietær løsning på computerfestet. Foto: Knut Anderas Lone

BUT OF COURSE: Power Pro-setet er en sikker vinner for bakenden til mange. Foto: Knut Andreas Lone

POOOOWWWER!: Integrert wattmåler fra 4iiii gir plusspoeng i boka. Foto: Knut Andreas Lone

Mens vi hos veldig, veldig mange andre produsenter stadig har sett en dreining mot dypere, gjerne d-formede rør over hele linja, har Specialized valgt å gå tilbake til rundere, sylinderformede rør, både når det gjelder over- og underrør, sete- og kjedestag. Disse endringene skal gi bedre føyelighet (compliance), altså en mer komfortabel sykkelen, samtidig som de (selvfølgelig) har fått en bedre stivhet-til-vekt-ration på ramma.

Seterøret er også blitt vesentlig smalere for å gi en bedre luftstrøm i overgangen til dekket og bakhjulet, noe som igjen har gjort at setepinnen er blitt ditto smalere.

Når det kommer til fronten, så er den bygget bredere sett fra siden, altså den er lenger og dypere, samt at den er blitt smalere. Specialized selv kaller den for «Speed sniffer». Ikke bare gir det en visuelt oppsiktsvekkende sykkel, men gir også en mer effektiv profil med tanke på luftstrømmen. Frontareal er helt avgjørende med tanke på aerodynamikken til sykler, og smalere = mindre masse. Samtidig er profilen og rørformene videre bakover avgjørende for å klare å holde på luftstrømmen og at det ikke blir turbulens i den.

MASSIVT: Fronten er ganske ekstremt. Strukket ut og smal for et så optimalt møte som mulig med luftmotstanden. Foto: Knut Andreas Lone

BEINT PÅ: Den tynne rørprofilen gjør at fronten ser ekstra høy ut forfra. Foto: Knut Andreas Lone

I forhold til SL7 er geometrien så godt som uforandret, så tidligere Tarmac-brukere skal få en gjenkjennelig opplevelse. I størrelse 54 er rammehøyde (stack) 544 mm og rammelengde (reach) på 384 mm, noe som gir en stack/reach-forhold på 1,41. Det er omtrent identisk med både Factor Ostro Vam og Trek Madone, og gir en relativt aggressiv posisjon på sykkelen.

Med tanke på styre/stem-lengde, er det låst til størrelse. På Pro-utgaven, som vi har testet, vil det si at den i størrelse 54 kommer med 100 mm langt stem og 42 cm bredt styre.

Dersom du ønsker det kan du naturligvis få kjøpt aerostyret Roval Rapide som S-Works-modellene kommer med, som koster 7100 kroner. Styret finnes i alt fra 75 mm x 380 mm (lengde/bredde).

Hjulsettet er så og si identisk med det på SL7, men Roval Rapide CL II er nå oppgradert til å være klar for slangeløst (tubeless ready), etter å ha blitt forsterket innvendig. Hjulene er henholdsvis 51 og 61 mm dype foran og bak. Den indre felgbredden er på 21 mm, mens den ytre er henholdsvis 35 og 31 mm foran og bak. Den smalere ytre bredden handler om luftstrømmen som kommer forbi seterøret og skal hekte seg best mulig på dekk og bakhjul.

(saken fortsetter under)

Specialized Tarmac SL8 i bruk

SL8 gir umiddelbart en god følelse fra det sekundet vi tråkker avgårde. Den føles balansert, stabil og responsiv ut. Akselerasjonen er uanstrengt og vi er raskt oppe i en bra marsjfart, og den er lettsyklet.

I en uavhengig vindtunell-test gjort av Cyclingnews, er det Tarmac SL8 som kommer ut av testen som den raskeste sykkelen i kombinasjon med rytter. Men resultater er mer nyansert, noe som kommer frem i ytterligere tester de har gjort.

IKKE RUNDERE: I motsetning til mange av de andre rørene er seterøret er blitt smalere (typ veldig) og dypt. Foto: Knut Andreas Lone

ENDA SMALERE: Setepinnen er så smal, at Di2-batteriet, som vanligvis monteres i setepinnen, i stedet er montert i seterøret. Foto: Knut Andreas Lone

Først og fremst er det minimalt som skiller de tre beste: Tarmac SL8, Factor Ostro Vam og Trek Madone. Om en tar kun rammen og måler den, havner også Tarmac SL8 et stykke ned på listen (igjen: marginene er små). At den gjør det, gir også mening med tanke på de rundere rørformene.

Samtidig er det også en del forskjeller i hvordan syklene presterer i forskjellige YAW-vinkler (vindretning-ish).

Testene gir grunnlag for noen relativt banale konklusjoner. Cyclingnews sier selv at med tanke på resultatene med en rytter på sykkelen, er det sannsynlig at på en annen dag, kunne resultatene mellom de tre beste vært snudd. En annen ting er at utstyr (spesielt hjul og styre/stem) har ganske mye å si for resultatene.

Og sist, men ikke minst, om du kjøper en toppsykkel er den med andre ord rask på et eller annet vis, men at nyansene på veien er kanskje vel så viktige. Specialized understreker også at de har lagt vekt på «real world speed» og opplevelsen på veien (noe alle i bransjen åpenbart gjør ...).

I likhet med Factor Ostro Vam er det en seterørsvinkel på 74 grader i vår størrelse, og vi sitter fint over sykkelen og ganske fremoverlent. Tarmac er imidlertid levert med plenty styrerør og spacere, så om du vil ha en mer oppreist sittestilling, er det mulig. Har du S-Works-modellen eller kjøper Roval Rapide-aerostyret, gir det deg 8 mm ekstra bygghøyde i forhold til SL7 og standard styre/stem-kombinasjon.

Mens Ostro Vam er ekstremt direkte og har et voldsomt drag inn og gjennom svinger, føles Tarmac SL8 hakket mer balansert og håndterlig. Den er rett og slett litt mer smidig, uten at den føles treg eller indirekte av den grunn. Noe kan nok tilskrives at vi har et knepp bredere styre på Tarmac.

Med tanke på nettopp det, bredere styre, så er ikke det et optimalt valg for konkurranserytteren og med tanke på å være aerodynamisk. 42 cm bredde gir trygghet og kontroll i styringen og øker komforten, men et smalere styre vil en livligere og mer konkurranseorientert sykkel.

FOR BREDT?: I overkant? Kommer nok an på hvem du spør. Foto: Knut Andreas Lone

SAVNER UTSVING: 42 cm i bukken kunne vært fint, hadde styret hatt utsving. Foto: Knut Andreas Lone

Kabelhusene til bremsene går gjennom styret, men går utvendig på stemmet, hvor de fremst er festet med en klemme, for en pen og ryddig finish. Løsningen gjør at man enkelt kan bytte stem uten å måtte fjerne kablene slik man må med aerostyret, om en skulle ha behov for å sitte mer fremoverlent.

Hvis du ikke ønsker å kappe kronerøret, kan du ha avstandsringer over stemmet, men du kan også bruke et deksel for helt strøken finish, dersom du ikke har noe kronerør til overs.

Når vi står og tråkker, danser sykkelen på en veldig behagelig måte under oss. Sittende er inputen veldig direkte og det er en følelse av å ha konstant momentum i alle typer terreng.

De rundere rørformene gjør nok sitt til at Tarmac SL8 generelt er en ganske komfortabel sykkel. Vibrasjoner og støtt dempes veldig bra, og sykkelen flyter fint og stille avgårde på asfalten.

Et out-front computerfeste følger med. Festet er montert gjennom et hull i festet til stemmet, noe som gir en pen finish. Løsningen er imidlertid proprietær, så du er låst til Specializeds egne komponenter, eventuelt en kopi fra det store Internettet. Selv om det er konvensjonell styre/stem-løsning, har likevel styret flat utforming, så du får ikke festet et rundt computerfeste på det.

Dekkene er S-Works Turbo 2BR, som hjulsettet er optimalisert for. Dekkene er på papiret 26 mm, men måler nærmere 28 mm i praksis. Med dekklaring på 32 mm kan du trygt montere bredere dekk for mer komfort, men de smale dekkene gir en ekstra kvikk følelse. Bredere dekk vil ikke gjøre sykkelen mye treigere, men vil ha litt å si for luftstrømmen bakover. Men det blir en oppveiing på komfort vs. aerodynamikk.

Dekkene kommer montert med slanger, men det følger med tubeless-kit, for å sette de opp slangeløst.

Hjulene er utstyrt med DT Swiss 350-nav, som er driftsikkert og slitesterkt, og med 36 ratches, aktiveringspunkter, er det plenty responsivt.

Andre tester du kan lese

Trek Madone SL 7 (gen 8)

Cervélo Soloist

Factor Ostro Vam (gen 2)

Konklusjon

For de som har hengt med fra tittel-innsalget (det de gjerne kaller cliffhanger i filmbransjen) på testen, så er vi nå kommet dit hen at vi kan avsløre oppsummeringen av sykkelen i to ord: Ekstremt bra. Det er nesten litt irriterende vanskelig å finne noe å "ta den på". Helheten er bare upåklagelig.

Hvordan skiller den seg fra konkurrentene? Både Factor Ostro, Trek Madone og Canyon Ultimate er alle svært gode sykler på sitt vis, og er gode, raske sykler, og fra vår testing er det umulig å slå fast at den ene er raskere enn den andre. Som Cyclingnews også presiserer i sin vindtunneltest, det kan føles som om hvilken som helst av syklene kunne kommet ut på topp på forskjellige dager. Sånn er det litt med disse toppsyklene også.

Men for å ta noen forskjeller: Factor Ostro føles ut som den litt hvassere i frasparket, spesielt i bakker hvor den kjennes litt mer snappy stående, og har generelt et voldsomt driv. Men den har også et lettere hjulsett som kan påvirke den akselerasjonfølelsen, selv om totalvekten på sykkelen er cirka den samme for Ultegra-modellen.

Tarmac SL8 føles i det øyemed litt snillere, men føles på ingen som helst måte treg eller myk av den grunn. Det føles som vi flyr avgårde i alt av terreng, og i utforkjøringene liker vi den aller best av de nevnte modellene.

Canyon Ultimate har det mest aggressive stack/reach-forholdet og føles som en mer tradisjonell klatresykkel, men har likevel en bra allsidighet. Trek Madone er på sin side den sykkelen vi har trivdes best på med tanke på komfort.

Ulempene med Specialized? Det er dyrt. Og spesielt med tanke på toppmodellene, svært dyrt. I forhold til Madone og Ostro med Dura-Ace Di2 (pris i underkant av 160 000 kroner) er det cirka 15 prosent forskjell til S-Works-modellen til Specialized (183 000 kroner).

Men når det kommer til Pro-modellen vi har testet, ligger den i nærheten av Madone SLR 7 (109 000 kroner) og Ostro Vam (124 999 kroner) som også kommer med Ultegra Di2 på både pris og vekt, og i så måte gir Tarmac SL8 Pro mer verdi for pengene enn hva toppmodellen gjør.

Scroll videre nedover for å finne poengvurderinger m.m.

Denne testen er gjort og skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post: