Kompaktkrank, standardkrank – eller semikompakt?! Dette må du vite

Før vi begynner: Vi tar ikke for oss kranksett i SRAMs nye AXS-univers, eller endelte kranksett.

Nederst i saken finner du også en tabell som viser hvor mange tråkk i minuttet du trenger for å opprettholde ulike hastigheter, basert på ulike kranksett, en tabell det blir lett å forstå når du har lært mer om de ulike krankene.  

Før vi går løs på de ulike krankene – litt historie

De nyeste girgruppene selges med både 11 og 12 tannhjul på kassetten, altså tannhjulene som er festet på bakhjulet. Med så mange tannhjul har vi plass til både tunge og lette gir på samme kassett – noe vi ikke hadde før.

Da girene kom i forrige århundre var vi for eksempel helt nede i fem tannhjul, og da kompaktkranken kom på markedet hadde vi ni og ti tannhjul bak.

Med færre tannhjul måtte vi som du sikkert skjønner velge om vi skulle ofre de tyngste eller letteste girene, og girvalg var en egen kunst. Du kunne fint tape et ritt fordi du hadde for tunge gir i bakkene, eller kanskje du ikke hadde tunge nok gir til å spurte.

Men – i dag, med 12 tannhjul på de nyeste gruppene, er det enkelt å få både tunge og lette gir nærmest uansett hvilken krank vi har.

Betyr det at det er hipp som happ hvilken krank jeg kjøper når jeg skal bygge sykkel, eller hva som står på sykkelen jeg skal kjøpe ny eller brukt?

Nei. Forskjellene er der fortsatt, de er bare ikke like ekstreme som før. Det er fortsatt mye å hente på å ha riktig sykkelutstyr, også krank.

Kompaktkrank, 50/34 – mosjonistenes førstevalg

En kompaktkrank har 50 tenner på storeskiva, og 34 tenner på lilleskiva. Den har fått navnet sitt simpelthen fordi den er kompakt av utseende, sammenlignet med en standardkrank.

Med så lite som 34 tenner på lilleskiva, kombinert med en kassett der det største tannhjulet er på 28, 32 eller kanskje 34 tenner, da har du virkelig lette gir i bakkene.

Dette var et vanlig ankepunkt før kompaktkranken kom, at det var brutalt tungt i bakkene. Det var det for både proffer og amatører, å kunne sykle med lette gir i bakkene ble sett på som en uting og en svakhet, og en kjente simpelthen ikke til at det slet mer på kroppen enn lette gir.

Kompaktkranken kom tidlig på 2000-tallet, og endelig kom nybegynnere og tyngre ryttere enkelt opp bakkene. På den tiden var 25 eller kanskje 27 tenner på kassetten det meste du fikk tak i, så kompaktkranken var svært virkningsfull.

Ankepunktet med kompaktkrank er at med 50 tenner på største drevet, mister du de tyngste girene. Tråkker du med treg frekvens vil noen oppleve at kompaktkrank ikke er nok, men for de aller fleste holder det i massevis.

Mange norgescupryttere foretrakk også kompaktkrank i ritt. Da kunne de enklere holde seg på storskiva hele rittet, og slapp å gire med datidens dårligere frontskiftere.

Standardkrank, 53/39 – Proffenes valg

Selv om dagens sykler stort sett ikke selges med standardkrank, bærer den navnet simpelthen fordi den over en svært lang tidsperiode ble ansett som standard. Vi kan like gjerne kalle det proffkrank eller elitekrank, for det er først når du konkurrer, gjerne på litt høyere nivå, du virkelig trenger en krank med denne utvekslingen.

Skal du kjøre norgescup, vinne Trondheim-Oslo eller kanskje sikte enda høyere, er dette hovedvalget til de fleste.

Med 53 tenner på storskiva får du nok moment til å kjøre virkelig fort, enten det går nedover, du skal spurte eller du ligger i brudd.

53/39 gir deg altså så tunge gir at det kan bli for tungt i bakkene. Som nevnt var dette et større problem for 15 år siden, siden det da ikke fantes kassetter med klatregir – noe det i større grad gjør i dag. Men selv med en kombinasjon av 39/28 vil mange mosjonister oppleve at dette er for tungt, særlig i lange stigninger.

Standardkranken som før sto på nesten alt av sykler, monteres i dag nærmest utelukkende på rittracere.

Semi-kompakt, 52-36 – dagens førstevalg?

Bransjen oppdaget raskt at gapet mellom kompaktkrank og standardkrank var for stort. Amatørene syntes 50 tenner på storskiva var for lite, selv om de likte at 34 tenner ga dem et godt klatregir.

Mange syklister har gjerne hatt to kranker hjemme. Standardkranken til hverdags, og så har de satt på kompaktranken når de skal sykle et hardt ritt med mange fjell, eller når de skal på ferie til alpene.

Noen hjemmemekkere laget kranker med 53/34 som på sitt vis fungerte, men frontskifterne hadde – og har – sine begrensninger. Gikk det an med en krank som kombinerte både lette og tunge gir?

Møt semikompaktkranken, med 52 tenner på storskiva og 36 tenner på lilleskiva. Genialt? 52 er nesten like tungt gir som proffene har, og 36 tenner er nesten like lett som en kompaktkrank! I tillegg, med kassettene vi har i dag fungerer jo en semi-kompaktkrank ypperlig!

Eller? Vi kan trygt si at semi-kompaktkranken er blitt den nye standardkranken. Standardkranken blir sjeldnere og sjeldnere, simpelthen fordi det er få andre enn proffer og de absolutt sterkeste som trenger tyngre gir enn 52/36, og de aller fleste setter pris på lette gir i bakkene.

LES OGSÅ

Finn din nye landeveissykkel: Tester og anbefalinger

Se her før du bruker flere tusen på ny landeveissykkel. Vi har testet landeveissykler i alle prisklasser fra Specialized, Canyon, Factor, Trek, White, Scott, Giant, Cervélo, Merida, BMC mfl.

Mer enn 40 tester av gravelsykler i alle prisklasser

Les helt nye tester, i tillegg til mer enn 40 andre gravelsykler i vårt arkiv!

Gruskrank, 46/30 – for deg som bare sykler gravel

Selvsagt tok det ikke lang tid før det kom en egen girgruppe og krank til grussykling. Gruskranken har færre tenner både på største og minste tannhjul, for her er det ikke høy fart som gjelder.

Denne kranken er laget for å gjøre det lett å komme opp bratte og lange grusbakker. Med 46 tenner på det største drevet er det kanskje vanskelig å komme opp i virkelig store hastigheter, men tanken er altså at det behovet ikke er spesielt stort.

For norske grusveier kunne en kanskje tenkt seg en litt større storskive, men de nye gruskrankene er laget for grusveier med en litt dårligere standard enn norske.

Krank for cyclocross, 46/36 – Kun på CX-sykler

Om du sykler cyclocross har bransjen utviklet en helt spesiell krank til deg, med 46 tenner på det største drevet og 36 tenner på det minste. Men hvorfor i alle dager har en valgt denne spesielle tilnærmingen?

Hovedårsaken er faktisk giring. Å gire ned fra store-til lilleskiva, er den mekaniske prosessen på en sykkel forbundet med høyeste risiko. Enkelte cyclocross-sykler leveres faktisk med kompaktkrank, 50/34, for allsidighetens skyld, men ikke uten ulempe.

Om sykkelen din er full av gjørme og underlaget i tillegg er humpete, må du gjøre risikoen så liten som mulig for å miste kjedet. Jo mindre forskjell det er mellom store-og lilleskiva, jo mindre risiko. 46/36 er derfor den hellige gral om du driver med sykkelkross.

Men skal du ta en sykkel med denne kranken ut på veien, har du altså verken et skikkelig klatregir, ei heller et tungt gir å spurte eller kjøre tempo på. 

Hva er «Bolt Circle Diameter»?

Kan jeg bytte tannhjul på kranken? Selvsagt kan du det, når de er slitt ut må de byttes. Men kan en gjøre en kompaktkrank om til en standardkrank, eller motsatt?

Nå skal du lære et begrep først som sist: Boltsirkeldiameter, eller Bolt Cirkle Diameter/ BCD på engelsk. På mange kranker laget siden 2016, er boltsirkeldiameteren den samme enten du har kompaktkrank, semi-kompakt eller standardkrank.

Boltsirkeldiameteren på de fleste nyere kranker er 110 mm.

Det betyr at om du har en kompaktkrank, kan du sette på standarddrev om du synes det blir for lett – eller vise versa. Det betyr at om du skal på ferie til Alpene og klatre hver dag, bytter du bare tannhjul til den enkelte turen.

På mange kranker laget før dette, kan du ikke bytte. Da er boltsirkeldiameteren på de ulike krankene henholdsvis 110 mm på en kompaktkrank, og 130 mm på en standardkrank.

I tillegg har noen kranker fem festepunkter, andre fire.

De siste fem årene har det kommet ytterligere varianter av boltsirkeldiameter.

Før du skal bytte tannhjul må du med andre ord sjekke nøye hvor mange festepunkter du har – samt hva boltsirkeldiameteren er.

Har de ulike krankmerkene noe å si?

Her må vi svare tja. Det skal veldig mye til for at en krank ikke fungerer, vi snakker tross alt om en ganske enkel, mekanisk konstruksjon. På den annen side, vi har aldri sett en krank som får oss til å sykle fortere.

Gjennom årenes løp har vi sett kranker som har vært laget så lette, at de simpelthen ikke har fungert optimalt. De har giret dårlig, eller tannhjul har blitt slitt uforholdsmessig fort.

Men om det står Shimano, SRAM, FSA, Cannondale eller Blackburn på kranken din, har lite å si i praksis.

Hva slags krank anbefaler vi?

Dette må du nesten finne ut av selv, og her er det så enkelt som å si at føler du at du har for tunge gir – gå for en kompaktkrank.

Om ikke, velger du semi-kompaktkrank.

Vet du at du er en slugger som trenger en standardkrank, velger du det.

I redaksjonen har de fleste semi-kompaktkrank, selv om enkelte av oss kanskje burde bytte til en kompaktkrank ettersom vi er blitt eldre og tregere.

Tabell – hva betyr den?

For å illustrere forskjellen mellom ulike ytterpunktene bruker vi i denne tabellen en kompakt-krank og en standard-krank som eksempel. Det er et eller annet sted i dette rommet de aller fleste av oss vil befinne seg når vi vurderer hva slags krank eller tannhjul vi skal ha.

Tabellen illustrerer altså hvor fort det går når vi sykler med 90 tråkk i minuttet, med diverse ulike tannhjul-og krank-kombinasjoner.

Som vi ser ikke forskjellen voldsomt stor i hastighet på denne tråkkfrekvensen.

Men når bakkene begynner å bli lange og bratte, da blir det stor forskjell på de ulike kranktypene.