10 italienske sykler du bør kjenne

Sykkelmerket kjent for sin kløverlogo fikk virkelig fart på sakene tidlig på 60-tallet, for da kom nemlig Eddy Mercx i stallen for laget Molteni.

Colnago bygget også sykkelen Mercx brukte på sin timesrekord i 1972, en rekord som sto helt til utstyrsreglene ble vesentlig endret i 2014.

Colnago ble noen mestere i stål, og taklet overgangen til karbonsykler bra. Colnago er endestasjon for mang en mann og kvinne passert 40.

Besøk Milano, evt. colnago.com for sykkel med kløver på styrerøret. 

Pinarello

Heller ikke Giovanni Pinarello hadde suksess som rytter, men som rammebygger ble han raskt en av de største. Det aller beste med Pinarello var dog at Giovanni selv sto i døra på merkets konseptbutikk i Treviso. Der sto han nesten helt frem til sin død, og håndhilste på kundene, og takket høflig for visitten.

Pinarello er så bra at det nesten blir kleint, og går for å være en av «de tre store», sammen med Bianchi og Colnago. Butikken er fortsatt verdt et besøk, men det er trolig rimeligere å besøke pinarello.com.

Bianchi

Sykkelmerket som er kjent for sin vakre turkisfarge, kalt celeste. Hvordan fargen ble til vet ingen. Mytene handler om at det var overskuddsmaling fra krigen, fargen på øynene til Dronning Margarita, ja, faktisk er også fargen på trusen hennes påstått å være opphavet til Celeste.

Etter å ha vært nærmest konkurs i overgangen fra stål til karbon fikk de snudd skuta, og selger nå toppsykler som aldri før. Historien om gamle legender er der de bygger merkevaren sin, hos Bianchi er fortsatt Pantani gud. Bli fargeblind på bianchi.com.

De Rosa

Det flotte med De Rosa anno 2018 er at de leverer sykler både i karbon, titan og stål. Det som er enda bedre er at nesten alle syklene ser ut som de er spesialbygget akkurat til deg, det følger med en vakker historie på kjøpet, samt at syklene har den klassisk, høye, italienske prisen.

Merket ble startet av Ugo De Rosa, også disse syklene har vært brukt av Eddy Mercx. I moderne tider har de vært brukt av mer tvilsomme typer, slik som Danilo di Luca og Tyler Hamilton, men kjærlighet for italienske sykler trumfer ALT. Bli en del av italiensk legemiddelvitenskap på derosa.it

Wilier Triestina

Vi må faktisk helt tilbake til 1906, for å finne ut når Wilier som merke så dagens lys. Wilier var i sin tid et avansert akronym som en hyllest til lokale syklister og regionen rundt hjembyen Triestina, som på starten av 1900-tallet ikke var en del av Italia.

Dette merket forbindes aller helst med Fiorenzo Magni, mannen som gav utrykket «bite i styretapen» en helt ny mening.

Da Magni knakk kragebenet under Giro d’Italia i 1956, betød ikke det at han skulle gi seg. Han surret en slange fast i styret og bet seg fast i den andre enden, slik at han fikk et slags moment til å holde seg fast i sykkelen.

Med kun bakbrems gikk han flere ganger i bakken, men slepte seg like fullt inn til andreplass sammenlagt!

I moderne tider er det den kobberfargede racersykkelen Ramato Cento 10 Air vi liker aller best, en farge de brukte allerede i 1906. Å lakke sykler i denne fargen er ekstremt krevende, den dype rustfargen krever mange og skjøre lag med lakk.

Finn ut hvordan du bytter penger mot kobber på wilier.com.

Basso

Dette merket har som alle vet ingenting med Ivan Basso å gjøre, det er nemlig Alcide Basso, bror av proffsyklisten Marino Basso, som startet merket. Spurteren Marino vant VM i 1972, og i tillegg har han 15 etappeseire i Giro d’Italia, samt seks i både touren og vueltaen.

Om du eier en Basso som er eldre enn ti år, kan du ta et bilde av rammenummeret og sende til Basso. Da får du en håndskrevet fødselsattest på sykkelen din i retur, signert av ingen ringere enn Alcide Basso selv! Bli gjenfødt på bassobikes.com.

Bottecchia

Ottavia Bottecchia var den første italieneren som vant Tour de France, noe han gjorde i 1924 og 1925. Det er dog Bottecchias endelikt som virkelig gir merket en aura, for en vårdag i 1927 ble Ottavia funnet halvdød i grøftekanten.

Han hadde kraniebrudd og et brukket krageben, og var bevisstløs. Han ble fraktet til sykehus, og døde etter 12 dager i koma.

Men hva hadde skjedd? Var det en ulykke, eller hadde han blitt drept av fascister for sitt liberale syn?

Hadde han noe uoppgjort med mafiaen?

Teoriene er mange, men i datiden slo man seg til ro med ulykkesteorien, selv om denne var den minst sannsynlige, basert på observasjoner fra stedet.

Merket lever fortsatt i beste velgående, ditt eget liv forlenges med en tur på bottecchia.com

Cinelli

Cinelli er kjent for modig design, de var faktisk den første av de større sykkelprodusentene som brukte kunst, design og industridesign aktivt i markedskommunikasjonen.

På ett tidspunkt fikk de til og med bruke tegninger av popkunstneren Keith Haring. Dette må sees på som svært modig. Keith Haring var åpent homofil, og flere av illustrasjonene hans handlet om sikker sex. I et land der både sex før ekteskapet og homofili var - og til dels er - dødssynd, og i en ekstremt homofob idrett, lot Cinelli Harings dansende menn pryde platehjulene på sin ikoniske banesykkel «Laser.»

Dette merket er nok kanskje mer kjent for sine styrer og stem, enn de er for selve syklene.

Det er ikke uten grunn, for like etter krigen ble styre-og stemprodusenten Giotto Cinelli kontaktet av sin bror, proffsyklisten Cino.

Sistnevnte var lei utstyr som ikke holdt mål, og sammen startet de «Cinelli».

Kunstnerisk forståelse utføres bedre med et googlesøk enn hjemmesidebesøk, det er tross alt italienere vi snakker om her. Til slutt besøker du cinelli.it.

Battaglin

Giovanni Battaglin, kan du tenke deg et mer italiensk navn? I følge ham selv er han mannen som fant opp trippelkranken.

I 1978 skulle feltet over et bratt fjell, på en tid da kassettene var seksdelt. Giovanni skrudde på et ekstra tannhjul på kranken, og vips hadde han lette gir opp fjellet, og vant etappen.

Giovanni lever fortsatt i beste velgående, med store meritter i beltet. I 1981 vant han både Giro d’Italia og Vuelta a Espana, noe svært få hadde gjort i datiden.

I 1982 blir merket offisielt startet, etter at to prototyper ble brukt i 1981.

Merket ble for alvor kjent da Stephen Roche brukte sykler fra Battaglin i 1987, året da han vant Tour de France, Giro d’Italia og VM i samme sesong.

Skap din egen karriere på battaglinroadbikes.com.

Gios

«Jeg selger sykler i alle farger, så lenge den er blå». Det er visstnok slik at Alfredo Gios skal ha sagt dette, inspirert av Henry Fords uttalelse om at det er samme hva du kjøper så lenge det er Ford.

Selv om Bianchi kanskje er det ene sykkelmerket en først og fremst forbinder med en enkeltfarge, er Gios på en klar andreplass.

Deres blåfarge har vært den samme siden 1948, selv om det kanskje ikke er kjent for nordmenn.

Også Gios liker å peke på historisk tvilsomme bedrifter i historiebyggingen, og på deres hjemmesider forteller de stolt om det notoriske laget Kelme, samt dopingpersonligheter som Francisco Mancebo og Oscar Sevilla.

Stem blått etter en tur hos gios.it.