Tubless dekk er sammen med elektroniske gir og skivebremser en av de største utstyrsendringene vi har på racersykkel de siste 15 år.
Nå kjører så godt som hele proffeltet på tubeless, og flere og flere amatører gjør det samme. Men hva er egentlig fordelene og ulempene med slangeløse dekk, og hvor har de sine største fordeler?
Du får kjøpt slangeløse dekk i alt fra 23 mm brede racerdekk til 47 mm brede grusdekk. En svært enkel regel er at jo større dekkvolum, jo mer glede vil du ha av slangeløse dekk.
Slangeløse dekk har de samme fordeler og ulemper uansett dekkbredde, men den største fordelen finner en definitivt på grus og sti, eller Paris-Roubaix om du vil.
UTSTYRSJUNGEL: Slangeløse dekk krever noe ekstra utstyr og kompetanse. Men fordelene er mange når sykkelen først er satt opp.
I denne artikkelen går vi kun gjennom fordeler og ulemper.
Vil du vite mer om hvordan det settes opp samt hva du trenger – da finner du svar i denne artikkelen.
Fordeler
Normalt sett er det en slange inni dekket som holder på luft, i tubeless-oppsett er denne selvsagt borte. For å sørge for at et dekket ikke siver luft, fyller vi 30-50 ml med latex i hvert dekk, det tetter eventuelle mikroporer eller lekkasjer.
Om du på din neste sykkeltur får en punktering av et glasskår eller en metallbit, vil latexen som er i dekket tette også dette hullet. Dette fungerer såpass bra, at du kan stikke ti spikre gjennom et dekk, og det vil fortsatt tette.
Kombinerer du slangeløse dekk med skuminnlegg skal det virkelig godt gjøres å punktere.
Ønsker du andre måter å unnå punkteringer på - sjekk ut denne artikkelen.
HISTORIE: Med slangeløse dekk er punkteringsfaren minimal, og du slipper dette. Foto: Trek Bikes.
Har du en gravelsykkel, cx eller landeveissykkel med stort dekkvolum er slangeløse dekk det beste etter vår mening. Ved dekkvolum mellom 28 og 47 millimeter får du mer komfort, mindre rullemotstand og en svært punkteringssikker sykkel.
Bruker du dekk og slange vil disse konstant gnisse mot hverandre når vi sykler. Dette skaper friksjon, som skaper en viss motstand mot hjulets fartsretning. I tillegg utgjør summen av dekk og slange en viss tykkelse.
En svært enkel måte å beskrive rullemotstand på, er hvor mye dekk/gummi som konstant må deformeres mot underlaget. Jo tykkere gummi, jo mer rullemotstand.
Fjerner vi slangen fra et sykkeldekk vil vi selvsagt også redusere rullemotstanden, siden det nå er mindre gummi, i tillegg til at vi fjerner friksjonen som gjør at gummien beveger seg i andre retninger enn fartsretningen. Det kreves altså mindre energi å deformere dekket mot underlaget, og vi sykler fortere.
Men hvor mye fortere går det? Ikke mye i det hele tatt. Det er heller slik at fenomenet «kan snakkes om på neste langtur», heller enn at du vil merke særlig mye i praksis. Men som ekstra sykkelutstyr gir det videre en rekke andre fordeler.
MÅLBART: Slangeløse dekk er i lab-tester målt til å ha mindre rullemotstand enn de fleste dekk-og-slangekombinasjoner. Foto: Bicycle Rolling Resistance.
Punkterer du med et slangeløst dekk fikses dette raskere enn å bytte en slange. Det gjøres med spesielle plugge-sett. Les alt om ulike tubelessplugger og hvordan du bruker dem i denne saken.
En ting du definitivt kommer til å merke er kjørefølelsen. Slangeløse dekk vil for det første oppleves mer behagelig sammenlignet med dekk og slange. Når et hjul ruller bortover vil alle vibrasjoner fra underlaget forplante seg videre i sykkelen. Det skal mindre energi for et slangeløst dekk å folde seg etter underlaget, følgelig en mer behagelig reise.
Det andre du vil oppleve er å ha mer «kontakt» med underlaget. Om du synes dette hørtes ut som skikkelig svada: Dekk er faktisk den enkeltfaktoren som påvirker opplevelsen av en sykkel mest.
Jo større volum du har på dekket ditt, jo lavere trykk trenger du for å oppnå samme kjørefølelse og egenskaper. Et dekk med større volum har simpelthen en større bæreflate, og trenger dermed lavere trykk for å holde dekket oppe fra underlaget.
Med lavere dekktrykk reduserer du punkteringsfaren, ettersom det er mer sannsynlig at dekket folder seg rundt en spiss gjenstand, heller enn presse seg mot underlaget slik at gjenstanden trykkes inn i dekket.
MERKES GODT: Med lavere dekktrykk vil dekket føye seg bedre mot dårlig underlag. Det merkes godt, og gir en langt mer behagelig sykkeltur. Foto: Enve.
Lavere trykk gir mer komfort og mer grep.
Men lavt dekktrykk betinger et visst dekkvolum. Først fra 28mm og opp kan du virkelig dra nytte av dette, men jo bredere dekk, jo bedre.
Om du bruker felgbremser og setter opp karbonhjulene dine slangeløs, kan felgene faktisk bli så varme at dekket punkterer. Dette skjer omtrent utelukkende ned lange fjell der farten er høy, og en i tillegg bruker eksklusive latex-slanger. Skjønt, det kan skje med vanlige slanger også.
Slangeløse dekk tåler denne varmegangen langt bedre, og en er følgelig ikke like utsatt for de ganske skumle punkteringene.
Har du skivebremser er dette selvsagt ikke en problemstilling du trenger å forholde deg til.
Ulemper
Selvfølgelig er det også et par ulemper når en skal kjøpe seg noen produktfordeler. Men hvor store er ulempene, og hva er de?
Før vi svartmaler alt: Mange dekk-og felgkombinasjoner er helt problemfrie, og enkelte av disse ulempene regner vi for bagateller. Schwalbe Pro One og DT Swiss-felger slik Uno-X kjører er en kombinasjon der du kan klare deg uten verktøy, mens Enve AR 4.5 er en felg du må sloss med nærmest uansett hvilket dekk du velger.
Siden sykkelbransjen ikke blir enige om standarder for verken felger eller dekk, kan slangeløse dekk være vanskelige å sette opp. Dekkene kan rett og slett være så stramme at en ikke får de på, eller må bruke grove dekkspaker for å få det til.
SPESIALUTSTYR: Enkelte dekk-og felgkombinasjoner krever bruk av solide og grove dekkspaker.
En ting er å få dekket på selve felgen, men selve kanttråden på dekket skal også klemmes inn i et spor langs med felgveggen. På enkelte felger er dette like enkelt som å pumpe opp et vanlig dekk, eksempelvis på felger fra Stan’s kombinert med dekk fra Schwalbe.
Men på forbausende mange dekk-og slangekombinasjoner må det skje ved hjelp av mye luft på en gang, kort forklart et lite «luftboost». Det gjøres oftest med kompressor på en bensinstasjon eller i en sykkelbutikk, eller en kammerpumpe som vist på bildet.
For at sideveggene på dekket skal bli helt lufttette mot sideveggene på felgen, må du fylle flytende latex inni dekket. Dette er altså samme guffa som tetter dekket når du får en punktering. I dette tilfellet skal den tette mikrohull mellom dekk-og felgvegg.
Å få guffa inn i dekket er ikke en spesielt stor oppgave, men vit at det må skje. Det kan enten føres inn gjennom ventilen, eller helles i dekket før montering.
TETNINGSVÆSKE: Skal du kjøre slangeløst må du ha flytende latex i dekket. Det kan være litt styrete.
Om du er uheldig å få en skikkelig flenge klarer verken guffa i dekket eller flere plugger å tette hullet. Slike punkteringer er selvsagt sjeldne, men kan skje. Da må du altså av med dekket, tømme ut guffa og så sette i slange før du kan sykle videre.
Og om det var slik at du slet med å få satt opp dekket slangeløst da du gjorde det hjemme, det er ikke noe lettere ute på veien. På den andre siden: Får du en slik punktering er det ikke smart å sykle videre på det dekket - uansett.
En forlengelse av det vi allerede har snakket om. Har du en vrien dekk-og felgkombinasjon må du kanskje ha med en spesiell dekkspak for å få jobben gjort.
Latexguffa som brukes i dekket vil med tiden størkne. Har sykkelen din stått stille i tre måneder vil all guffa ha størknet i bånn av dekket, noe som vil gi en svært ubalansert sykkeltur.
En til to ganger i sesongen må du vaske vekk guffa som er igjen i dekket, og sette opp alt sammen på nytt.
Siden du ikke har en slange med en ventil, krever slangeløst oppsett egne ventiler. Disse er kostbare, men fungerer ellers på samme måte som en vanlig ventil. Ulempen? Latexguffa som tetter eventuelle hull, har også en tendens til å tette selve ventilen. Det betyr at du av og til må rense selve ventilen for størknet latex, noe en typisk gjør samtidig som en vasker dekket.
FARGERIKT FELLESSKAP: Slangeløse ventiler fås i alle farger og lengder, men de koster. Et ventilsett koster fra 249-599, avhengig av merke.
Utvalget av slangeløse dekk er i dag ikke like stort som det er på vanlige dekk. Men det blir bedre og bedre hvert år, uten at vi vet helt når det eventuelt måtte ta over.
Foreløpig er det dekk i høyere prisklasse som er tilgjengelig i slangeløs versjon.
Oppsummert
Skal jeg sette opp sykkelen slangeløst eller ikke? Vel, det er helt opp til deg å avgjøre. Noen liker å bruke tid i mekkeboden, andre ikke. Noen liker å ha det nyeste, andre ikke.
I Danmark, der flintsteinspunkteringer kan skje flere ganger per langtur er slangeløst en åpenbar løsning, for andre ikke.
Og som vi nevnte i starten, jo større dekkvolum – jo større glede får du av et slangeløst oppsett.
Slangeløse dekk er fortsatt i startgropa på landeveissykler, men det blir vanligere og vanligere.
Redaksjonen kjører stort sett slangeløst, like mye som vi har stått og bannet i grøften når det først har gått galt.
VERDENSMESTER: Anna van der Breggen, verdensmester på slangeløse dekk. Deg neste? Foto: Cor Vos.
