Dette er etappene i Giro d'Italia 2021

Totalt er årets ritt 3479,9 kilometer langt.

Blant navnene som står på startlisten til årets Giro d'Italia finner vi Egan Bernal (Ineos Grenadiers), Vincenzo Nibali (Trek-Segafredo), Remco Evenepoel (Deceuninck – Quick-Step), Mikel Landa (Bahrain-Victorious), Jai Hindley og Romain Bardet (Team DSM), Hugh Carthy (EF Education-Nippo) og Simon Yates (Team BikeExchange).

Den eneste nordmannen som sykler rittet er Tobias Foss, som skal i aksjon for Jumbo-Visma. Foss er trolig hjelperytter for George Bennett i det nederlandske laget, som også har Dylan Groenewegen tilbake i konkurranse for første gang siden utestengelsen.

Carl Fredrik Hagen (Israel Start-Up Nation) skulle egentlig ha syklet rittet, men på trening i mars veltet han stygt og pådro seg et brudd i skulderen. Dette bruddet måtte han i april operere, og 29-åringen mister både Giro d'Italia og OL i Tokyo.

Slik blir årets etapper ...

1. etappe, 8. mai: Torino – Torino, 8,6 kilometer (individuell tempo)

Årets Grande Partenza er lagt til Torino, og Giroen starter med en kort og flat individuell tempo på 8,6 kilometer.

Etappen starter ved kongepalasset i Torino, Palazza Reale di Torino, før den går sørvestover ned langs elven Po, krysser den og har målgang på ved elvebredden på østsiden av elven.

Teknisk sett ser ikke tempoen veldig krevende ut med få drastiske retningsendringer og flere lange strekker, hvor man kan legge seg dypt i tempobøylen og få stor fart.

Her ligger det an til italiensk jubel og rosa trøye til regjerende tempoverdensmester Filippo Ganna (Ineos Grenadiers) på dag én.

2. etappe, 9. mai: Stupinigi – Novara, 179 kilometer (flat)

Den andre etappen er en dag for spurterne. Etappen starter i utkanten av Torino, før den går nordøstover på Posletten. Målgang ligger i Novara, en drøy time fra hovedstaden Milano.

Finalen er forholdsvis enkel, med en 90 graders sving mot høyre med fire kilometer til mål, en 90 grader mot venstre med halvannen kilometer til mål. Med 700 meter til mål er det en innsnevring, før oppløpet dreier svakt mot høyre resten av veien.

3. etappe, 10. mai: Biella – Canale, 190 kilometer (kupert)

På dag tre er det puncheurene sin tur til å vise muskler, når en kupert affære venter. Etappen starter tett på Aostadalen og ender et stykke sørøst for Torino.

Etter en flat start kommer Bric delle Forchi etter 115 kilometer. Den stiger i fem kilometer med rundt seks prosent i snitt. Etter et kort og flatt parti kommer ytterligere to stigninger.

Først opp til Castino, fire kilometer med rundt seks prosent i snitt, før man går rett inn i stigningen opp til Maniera etterpå. Der stiger det også med rundt seks prosent i fem kilometer.

Dersom noen av spurterne fremdeles sitter med, vil man få gode muligheter til å riste dem av opp Guarene, hvor det er 2,6 kilometer à 7,1 prosent, og 15 prosent på det verste. Fra toppen er det 15 kilometer til mål, hvor det er relativt lettkjørt, med unntak av en kort knekker med 12 prosent stigning rundt fem kilometer fra mål.

4. etappe, 11. mai: Piacenza – Sestola, 187 kilometer (klatring)

Allerede på den fjerde etappen kommer det en liten utfordring for sammenlagtrytterne, i bratte bakker i Apenninene.

På den 186 kilometer lange etappen mellom Piacenza og Sestola er det ikke de lengste bakkene som skal forseres, men den siste halvdelen er det konstante uromomenter.

Fra rundt kilometer 80 begynner det å stige, og etter flere korte knekkere opp til borgen i Carpineti, skal man litt utfor, før man skal ta for seg Montemolino.

Den 8,6 kilometer lange klatringen stiger lett i starten, før det blir 11,6 prosent de siste to kilometerne og 18 prosent på det verste.

Det kuperte terrenget fortsetter i etterkant, før man skal avslutte Colle Passerino. Stigningen er 4,3 kilometer à 9,9 prosent og 16 prosent på det verste, tidlig i bakken. Fra toppen og til mål er det 2,5 kilometer lettkjørt.

5. etappe, 12. mai: Modena – Cattolica, 177 kilometer (flat)

Den femte etappen er paddeflat og en ny anledning for spurterne. Hele etappen er omtrent bokstavelig talt rett frem, og krysser gjennom Bologna og – passende nok, siden det er en etappe for spurterne – motorsportstedet Imola, på veien til Cattolica, ved Adriaterhavet.

Etter en hel dag med mye rett frem, er det imidlertid en krevende avslutning inne i byen. Flere krappe svinger, deriblant to inn på den siste kilometeren, før det går rett frem mot mål.

6. etappe, 13. mai: Grotte di Frasassi – San Giacomo, 160 kilometer (klatring)

Her venter den første, ordentlige klatreetappen i årets Giro, med høye og lange fjell. Totalt skal det forseres 3400 høydemeter på etappen.

Etter en seig start venter Forca di Gualdo (10,4 kilometer à 7,4 prosent), etterfulgt av Forca di Priesta (6,2 kilometer à 3,7 prosent).

Etter en lang utforkjøring ned dalen til Ascoli Piceno, tar man fatt på den 15,5 kilometer lange klatringen opp til San Ciacomo. Klatringen har 6,1 prosent i snitt, men den siste kilometer stiger med åtte prosent.

7. etappe, 14. mai: Notaresco – Termoli, 181 kilometer (flat)

Ut ifra profilen ser denne etappen ut som en for spurterne, men den har et lite ess i ermet i finalen.

Etter en småkupert første halvdel, flater det ut mot slutten inn mot målbyen. Men her venter en teknisk finale.

Inne på de to siste kilometerne venter en rekke krappe svinger. Med halvannen kilometer til mål leder en 90 graders sving rett inn i et 150 meter langt parti med 12 prosent.

Herfra stiger det slakt hele veien til mål, og rytterne skal igjennom ytterligere fire krappe svinger og noen smale partier. Ingen enkel avslutning for spurterne og det kan bli overraskelser.

8. etappe, 15. mai: Foggia – Guardia Sanframondi, 170 kilometer (klatring)

En ny tøff dag med 3400 høydemeter som skal forseres. Etter noe slakere stigninger innledningsvis, skal man opp 18,9 kilometer lange Bocca della Selva, som stiger med 4,6 prosent i snitt.

Etter klatringen er det fremdeles 50 kilometer til mål, med store deler av distansen utfor. Den siste bakken er elleve kilometer lang, men den første halvdelen er rimelig enkel, før det et parti på 7,6 prosent i 2,5 kilometer, før de siste 500 meterne stiger med 4,4 prosent.

9. etappe, 16. mai: Castel di Sangro – Campo Felice, 158 kilometer (klatring)

En ny dag hvor mer enn 3400 høydemeter skal forseres, og det går opp og ned hele dagen.

Etter en slak start opp Colle della Croce, venter 15,5 kilometer lange Passo Godi, som stiger med 3,8 prosent i snitt.

Deretter følger en elleve kilometer lang ukategorisert klatring opp til Fonte Ciarlotto, før Forca Caruso (12,7 kilometer à 4,3 prosent) venter.

Etter Ovindoli (12,4 kilometer à 5,3 prosent) kommer man opp på en flate, som leder inn mot skistedet Campo Felice. Her stiger det totalt i 6,6 kilometer med 5,8 prosent i snitt, men med en liten ekstra godbit helt til sist.

De siste 1,6 kilometerne går på grus og med 8,6 prosent i snitt.

10. etappe, 17. mai: L'Aquila – Foligno, 139 kilometer (flat)

Etappen blir trolig en ren transportetappe, hvor spurterne gjør opp om seieren, all den tid etappen er relativt kort og uten de store utfordringene.

7,4 kilometer lange Valico della Somma (4,3 prosent) topper ut med 39 kilometer til mål, og bør komme for langt fra mål til at den saboterer for spurterne.

Finalen i Foligno er imidlertid meget teknisk. Med 1,2 kilometer til mål svinger man 90 grader til høyre, før en todelt sving tar rytterne 180 grader rundt 200 meter senere. 300 meter fra mål dreier veien ganske hardt mot høyre, mot målstreken.

...

1. hviledag, 18. mai

...

11. etappe, 19. mai: Perugia – Montalcino, 162 kilometer (kupert og grus)

Etter rittets første hviledag står det mer grus på programmet i Giroen. Rittet er nå inne i Toscana og får en Strade Bianche-aktig etappe. Hvis Montalcino høres kjent ut, så er det nok fordi Giroen hadde en etappe hit i 2010, som ble smått legendarisk.

Da var det også plenty av gruspartiet i avslutningen, samtidig som regnet bøttet ned. Til slutt var det Cadel Evans som vant etappen, dekket i gjørme og med en verdensmestertrøye som hadde gått fra hvit til brun.

Innenfor de siste 70 kilometerne av etappen er det 35 kilometer grus og vil være en etappe hvor risikoen for velt eller uhell er høy, og sammenlagtrytterne fort kan ha litt høye skuldre.

Terrenget er også mer enn krevende nok til å gjøre skade på konkurrentene.

12. etappe, 20. mai: Siena – Bagno di Romagna, 212 kilometer (klatring)

Etter grusfesten den foregående dagen, starter man i Strade Bianches målby, Siena. Herfra skal man ut på en lang og krevende etappe, med 3700 høydemeter på menyen.

Selv om det er mye motbakker, kan det godt være at sammenlagtrytterne roer litt ned og lar puncheurer og bruddryttere få prøve seg på etappeseieren. Det kommer rikelig med utfordringer utover i den siste uken av rittet.

Men fire tøffe bakker skal like fullt forseres. Først Monte Morello (7,6 kilometer à 6,6 prosent), så Passo della Consuma (17,1 kilometer à 5,7 prosent).

Etter en utforkjøring går man rett inn i Passo della Calla (15,3 kilometer à 5,3 prosent), før en 27 kilometer lang utforkjøring leder inn i dagens siste bakke.

Fra Santa Sofia venter 10,8 kilometer med 5,1 prosent opp Passo del Carnaio, som ligger litt over ni kilometer fra målstreken i Bagno di Romagna.

13. etappe, 21. mai: Ravenna – Verona, 198 kilometer (flat)

Nok en helt flat etappe, med en ukomplisert finale.

Inn mot målstreken i Verona går det rett frem, bortsett fra to rundkjøringer, hvor rytterne blir tvunget rundt på høyre siden.

14. etappe, 22. mai: Cittadella – Monte Zoncolan, 205 kilometer (klatring)

Et av Giroens mest ikoniske klatringer står på programmet. Monte Zoncolan skal forseres, og i årets utgave er det en ny vei som bare er blitt brukt én gang tidligere, rytterne skal få bryne seg på.

I år skal man over fra Sutrio-siden, som vil si at man hverken får skogpartiet eller tunnelen, men selv om det er en annen side som skal forseres, er den ikke noe mindre krevende.

14,1 kilometer lang med et snitt på 8,5 prosent er brutalt nok, og ikke minst stiger de to siste kilometerne med hele 13 prosent. Da Sutrio-siden ble brukt i 2003 var det Gilberto Simoni som klatret til seier.

Underveis på etappen skal man også over 10,5 kilometer lange Forcella di Monte Restong, som har et snitt på 5,9 prosent.

15. etappe, 23. mai: Grado – Gorizia, 147 kilometer (kupert)

Etappen er fokusert rundt Gorizia, hvor rytterne skal sykle en 31,3 kilometer lang rundløype to og en halv gang.

Den inkluderer bakken Gornje Cerovo, som skal sykles tre ganger. Den er 1,7 kilometer lang med 8,5 prosent i snitt, og inn mot målgang får man også en tøff knekker.

Der stiger det i én kilometer med 5,9 prosent i snitt, men det er 14 prosent på det verste, og den er brattest mot slutten. Stigningen topper tre kilometer fra mål, og det er en rask og teknisk rute inn mot målgang.

Her er det stor sannsynlighet for at et brudd kjemper om etappeseieren. De siste 500 meterne er også på brostein.

16. etappe, 24. mai: Sacile – Cortina d'Ampezzo, 212 kilometer (klatring)

Her skal rytterne igjennom en formidabel test i Dolomittene, med hele 5700 høydemeter som skal forseres.

Inne på de siste 100 kilometerne skal man også over tre pass på over 2000 meter, med Passo Pordio (2239 meter over havet) som årets Cima Coppi (det høyeste punktet i rittet), og etappen kan med rette omtales som årets kongeetappe.

Man går rett inn i 11,6 kilometer lange La Crosetta (7,1 prosent), før man før en 70 kilometer lang transport inn i Passo Fedaia (2057 meter over havet), som er 14 kilometer lang med 7,6 prosent i snitt.

Deretter venter Passo Pordoi, som stiger i 11,8 kilometer med 6,8 prosent, og tar altså rytterne til godt over 2000 meter over havet. Klatringen består av intet mindre enn 28 serpentinersvinger.

Passu Giau ligger bare seks høydemeter lavere enn Pordoi, og avslutter den brutale dagen med 9,9 kilometer à 9,3 prosent, før man skal stupe ned til Cortina d'Ampezzo de siste 18 kilometerne.

...

2. hviledag, 25. mai

...

17. etappe, 26. mai: Canazei – Sega di Ala, 193 kilometer (klatring)

En ny tøff avslutning venter på den 17. etappen, etter litt velfortjent hvile dagen før.

En lang transport tar rytterne inn til Passo San Valentino etter rundt 140 kilometer av etappen. Klatringen er 14,8 kilometer à 7,8 prosent, før man stuper utfor og får et ti kilometer langt, flatt parti før den avsluttende klatringen.

Sega di Ala er 11,2 kilometer lang og svært krevende, med 9,8 prosent i snitt. Klatringen er imidlertid ujevn og vanskelig å finne rytmen i. Et parti på 2,5 kilometer med 12,1 prosent i snitt, tar rytterne inn i de siste 1,7 kilometerne, som flater litt ut, og er 5,3 prosent i snitt.

18. etappe, 27. mai: Roveretto – Stradella, 231 kilometer (flat)

Vi er tilbake i området fra starten av Giroen, og rytterne skal gjennom en lang og flat etappe på Posletten, hvor spurterne har siste mulighet i årets ritt.

Det er noen bakker mot slutten, men de er korte, mellom to og tre kilometer, og med rundt fire prosent i snitt. Det bør være overkommelig for feltets raskeste menn, men det har vært noen brutale dager i forveien og man nærmer seg tre uker på sykkelen.

Samtidig er det også en utrolig lang dag, rittets lengste faktisk.

De siste tre kilometerne er relativt enkle og rett frem, mens det er noen ganske tekniske partier i etterkant av den siste bakken, ni kilometer fra mål, som kan tale til et angreps fordel.

19. etappe, 28. mai: Abbiategrasso – Alpe di Mera, 176 kilometer (klatring)

Spenningen i sammendraget holdes til siste slutt, og på rittets tre siste dager skal avgjørelsen falle på noen krevende etapper.

Først står 3800 høydemeter og en toppavslutning til Alpe di Mera på menyen. Underveis skal Mottarone første klatres, 15,4 kilometer lang med 6,7 prosent i snitt, med tre kilometer à 10 prosent underveis.

Mottarone og den neste klatringen, Passo della Colma, ligger begge ved Lago d'Orta, førstnevnte på vestsiden, den andre i øst.

Passo della Colma er 7,5 kilometer à 6,4 prosent. Deretter venter en rask utforkjøring, før en slak motbakke tar rytterne inn til den brutale avslutningen opp Alpe di Mera, som debuterer i Giroen.

Den er 9,7 kilometer lang med 9 prosent i snitt, mens de siste tre kilometerne er 10,5 prosent i snitt.

20. etappe, 29. mai: Verbania – Valle Spluga/Alpe di Motta, 164 kilometer (klatring)

Årets siste klatreetappe kommer på den 20. etappen, og er en verdig avslutning i fjellene, med 4200 høydemeter som skal forseres. En ganske lang og flat start på etappen vil nok gjøre at det blir tøff kamp om å plassere hjelperyttere og ryttere som går for etappeseier i bruddet.

Etter 75 kilometer av etappen tar man virkelig fatt på klatringen opp Passo del San Bernardino, som ligger 2065 meter over havet. Klatringen er 23,7 kilometer lang med 6,2 prosent i snitt.

Etter en forholdsvis kort nedkjørsel, venter Splügenpasset, hvor rytterne igjen skal over 2000 meter over havet. Klatringen dit er 8,9 kilometer lang med 7,3 prosent i snitt.

Deretter sykler man ned sørsiden av Splügenpasset og fra Sveits tilbake til italiensk jord, hvor etappen skal avsluttes opp nok en ny klatring, Alpe di Motta. Klatringen er 7,3 kilometer lang med 7,6 prosent i snitt.

21. etappe, 30. mai: Senago – Milano, 30,3 kilometer (individuell tempo)

Spenningen holdes helt til siste slutt. Som i fjor, hvor vi fikk en forrykende drama mellom Jai Hindley (Team DSM) og Tao Geoghegan Hart (Ineos Grenadiers), avsluttes rittet med en tempoetappe.

I Milanos gater skal nemlig det hele avgjøres, med en helt flat tempo. Med målgang i skyggen av mektige Piazza del Duomo, skal vinneren av Giroen kåres. Antall tempokilometer i årets Giro er imidlertid bare 38,9, mens det er 47 000 høydemeter klatring i løpet av de tre ukene.

Men står det om sekunder, vil dette bli en helt avgjørende etappe.