Husker du hva som skjedde for 169 dager siden?

Når Flandern rundt tråkkes i gang søndag 4. april, er det nøyaktig 169 dager siden Alexander Kristoff sto på podiet i Flandern rundt, ikke langt bak Mathieu van der Poel og Wout van Aert.

Det er altså mindre enn et halvår siden han faktisk sto på podiet i De Ronde, for andre år på rad.

Og ser vi på historien hans, så har han en helt latterlig rekke med prestasjoner i det belgiske monumentet. Han debuterte med en 15. plass i 2012, og er aldri blitt dårligere enn nummer 16 (2018).

Så hva er det som gjør at vi holder han som favoritt – selv om resultatene har uteblitt i 2021?

At denne sesongen har vært under pari for Kristoff, er det liten tvil om. Det er faktisk første gang siden 2012 han går inn i Flandern rundt uten en seier i løpet av sesongstarten.

Han har langt færre ritt i beina enn tidligere år, som følge av alle avlysningene i februar. Samtidig har han strevet sykdom og stygg hoste etter Paris-Nice.

Historisk sett er det et ubestridelig faktum at Stavanger-mannen trenger mange ritt og mye juling, for å få inn de siste prosentene på toppformen.

Det handler om effekten konkurranse gir. Adrenalin og konkurranseinstinkt gjør at du strekker deg litt lenger enn du klarer å gjøre på trening, og da når et nivå som du ikke klarer å gjenskape på trening.

Sykdomsplagene i våres har utvilsomt satt UAE-rytteren tilbake, men i løpet av den siste uken har et lite håp blitt tent.

For i onsdagens Dwars door Vlaanderen var det en helt annen utgave vi har sett tidligere denne sesongen. Prestasjonen viser at han kan prestere i Flandern rundt også – og det er en form han faktisk kan vinne med.

Hvis du ler nå, og tenker at Alexander er sjanseløs mot Wout van Aert, Mathieu van der Poel og Julian Alaphilippe, vel ja, da har du på sett og vis rett.

I en ren mann mot mann-duell er dette ryttere som er over Alexander rent nivåmessig. Alle tre vil distansere ham i bakkene, men nå utspiller sykkelritt seg sjeldent rett frem.

I Milano-Sanremo fikk vi ettertrykkelig bevist at det er flere ryttere enn de tre i rittene, selv om både vi og andre sykkelmedier slo klart fast at det var de tre det handlet om.

I Flandern kommer de til å få det enda tøffere. Mange vil legge press på trioen tidlig i Flandern. Deriblant UAE Team Emirates, som fremsto som et helt nytt lag i Dwars.

Matteo Trentin og Sven Erik Bystrøm er uten tvil i form, Bystrøm bedre enn noen gang. Samtidig var Rui Oliveira sterk i Dwars, og laget kjørte taktisk godt sammen.

Det gir Kristoff kanskje det sterkeste laget han noen gang har hatt rundt seg i en klassiker. Han kan spille på dem og de kan spille på han.

Samtidig kan flere av dem sitte igjen i en gruppe med Kristoff i etterkant av Paterberg, og ofre seg for å kjøre inn eventuelle ryttere som er gått av gårde opp den brutale brosteinsbakken.

Og forhåpentlig ble det virkelig tent en gnist hos Kristoff i Dwars. Der fikk vi se en offensiv utgave av ham. Han er gjerne kjent som en sliter, som soper med seg tredjeplassen i spurten bak, men hans beste resultater har gjerne kommet fra offensiv kjøring.

Da han vant Flandern rundt i 2015, angrep han sammen med Niki Terpstra i etterkant av Kruisberg, rundt 28 kilometer fra mål. I Gent-Wevelgem i 2019 var han også i angrep, før det samlet seg til en spurt som han vant.

Skal han vinne eller komme seg på podiet i Flandern rundt er han nok også avhengig av å komme seg i forkant, eller at det blir taktisk spill blant de fremste.

Men la oss heller ta frem den kanskje største klisjéen i norsk sykkelsport, den er like enkel for oss som den er farlig for konkurrentene:

For guds skyld, aldri avskriv Alexander Kristoff.