Test av Specialized Tarmac SL6 Sport

Bak den tropiske nektar-inspirerte lakken finner vi en allerede klassisk Tarmac SL6 i en rimeligere karbonkvalitet enn det proffene syklet på så sent som i 2019. Siden da har Specialized lansert nye SL7. 

Specialized har god selvtillit og stor tro på både egen rammekvalitet og egen merkevare. SL6 Sport er eneste sykkel i testen med Shimanos 105-gruppe. Denne har noe rimeligere finish enn Ultegra-variantene på de andre syklene og veier ca 200 gram mer enn den mekaniske Ultegra-gruppa. 

Forøvrig er sykkelen utstyrt med egne Specialized-deler. Setepinnen er en karbonsak fra produsentens toppnivå, S-Works, mens styreoppsettet er fine aluminiumsdeler. Hjulene har felger fra DT Swiss med lav profil og passelige 20 mm innvendig bredde. Navene har Specialized har satt sitt eget navn på. Dekkene er også fra Specialized sine egne hyller. 26 mm brede Turbo Pro. 

Shimanos nye 105-gruppe er så lik deres Ultegra-gruppe både i funksjon og utseende at du skal være ganske nerd før du kan se og kjenne forskjell. Fasongen på hendlene er nå identisk. Girskiftene føles like presise som med Ultegra og bremsene biter like godt. At Specialized har tatt noen steg tilbake og erkjent at pressfit-krank i karbonrammer ikke er verdens smarteste ide og utstyrt sine nye sykler med klassisk og robust gjenget kranklager, gjør at vi føles oss trygge på at sykkelen ikke vil begynne å knirke med det første. 

På veien føles Tarmac SL6 akkurat som den rittraceren den er laget for å være. Den føles skikkelig fast og stram i tråkket, samtidig som den er noe rund i kantene på småslag. Den er ikke testens aller mest komfortable - den æren går til Argon18, men den føles heller ikke like skarp som BMC og Orbea. Specialized Tarmac SL6 føles skikkelig robust og solid, nesten litt overbygget, men dette gjenspeiles ikke av vekten. Den er helt på linje med de andre i denne testen, den rimeligere Shimano-gruppen inkludert. 

Når vi kommer opp i god fart er Tarmac SL6 Sport en sykkel vi vil sykle fort i en svingete og teknisk løype med. Den stive responsen og fast følelsen gjør at vi fryktløst hopper over midtrabatter og fortauskanter uten å bremse ned. Vi holder innersvinger på brostein og forserer trikkeskinner med den største selvfølgelighet. Inn i klatringer føler vi lysten til å reise oss å holde kjedet på storeskiva ekstra lenge. Med trimme-funksjonen på frontgiret er det problemfritt å bruke hele kassetten før vi må gire ned til minsteklinga. 

Fasongen på Specialized-styret er av den runde og grunne sorten. Har du store hender føles det litt trangt innerst i bukken, men det gir også et realt godt grep når skiltspurten går mot kommunegrensa. Av syklene i testen er Tarmac SL6 vi aller helst ville sittet på hvis vi skulle tråkle oss gjennom det ville okseløpet som en massespurt utgjør. Det er denne sykkelen som gir oss mest følelse av presis kontroll og bombesikkerhet. 

Denne følelsen gir sykkelen også i utforkjøringene. Selv om kranken sitter noe høyere mellom hjulene enn på Argon18, gir den lave fronten suveren kontroll gjennom skjærende svinger nedover. Vi inntar gjerne også den nå ritt-ulovlige posisjonen med rumpa på overrøret og haka på styret. Hull i veien hopper vi enten raskt over eller svinger unna i en fei, uten å føle at sykkelen spenner seg opp eller viker på noe vis. 

Sykkelen føles klar til kamp rett fra butikkgulvet. Den stramme og solide rammen gjør oss fryktløse både i spurt og utforkjøringer og hissige på grøten i klatringer. Det er åpenbart litt gjerrig med 105-gruppe i denne prisklassen, men vi har vanskelig for å kjenne at det utgjør noen forskjell ute på veien.

Specialized Tarmac SL6 er en velprøvd landeveismaskin som gjør seg like godt i hektiske gateritt som på lange søndagsturer der boller og kaffe gir et påskudd for å sykle både langt og lenge. Vi liker den friske fargen og den nedtonede logoføringen og tenker at Specialized Tarmac SL6 Sport beviser at en sykkels girsystem ikke betyr så mye hvis rammen er stiv og solid og har en velfungerende geometri.