Norske profiler om den nye Paris-Roubaix-teknologien

– Det virker revolusjonerende om det funker bra, forteller Amund Grøndahl Jansen til Landevei.

Det nederlandske laget skal nemlig sykle med Scope Atmoz, som er et luftkammer i navet på hjulene DSM sykler med. Via knapper på styret kan rytterne selv heve og senke trykket underveis i rittet.

Dermed kan laget slippe unna den kanskje største hodebryen i rittet. 54,8 av rittets kilometer går på den ikoniske brosteinen, mens resten (nærmere 210 kilometer) går på asfalt.

Derfor går man vanligvis på kompromiss mellom gode rulleegenskaper på asfalten og gode demperegenskaper og rulleegenskaper på brosteinen.

Det vil altså Team DSM, som det eneste laget i rittet, slippe nå - dersom alt fungerer som det skal.

Alexander Kristoff (Intermarché - Wanty-Gobert) er foreløpig ikke helt solgt, men er spent på å se hvordan det fungerer.

– Det er kanskje en fordel, men jeg aner ikke hvordan den teknologien er, så jeg har lite tanker om det foreløpig. Vi får se om de er nummer én, to og tre i mål, så har nok alle det neste år, sier han med et glimt i øyet.

– Hvis det funker som de håper, er det vel ganske stor forskjell på å få to bar mer på asfalten?

– Ja, det er det ikke tvil om, svarer han kontant.

Du kan lese mer inngående om teknologien i denne saken fra Landeveis utstyrsekspert Øyvind Aas.

Tror det har mindre relevans for kvinnene

Susanne Andersen (Uno-X Pro Cycling) er det norske håpet i kvinnenes utgave av rittet lørdag.

Kvinnenes utgave er 124,7 kilometer lang og har 31 kilometer brostein fordelt på 17 brosteinspartier.

23-åringen tror teknologien vil være mer avgjørende i herrenes ritt.

– Jeg kan forstå at det kan være litt attraktivt for herrene som kjører en del kilometer mer på asfalt, men for damene tipper jeg det bare gir mening å justere før første brosteinsparti og etter siste ordentlige. Det virker stress om man skal drive på utenom, det er så mange andre ting å tenke på.

Hun påpeker også at teknologien i seg selv gir ekstra vekt på sykkelen, samtidig som de fleste lagene nå stort sett sykler med minst 30 mm brede dekk og slangeløst-oppsett.

Nyheten om teknologien kom tidlgiere denne uken, da det ble bekreftet at Det internasjonale forbundet (UCI) hadde godkjent nyvinningen.

– Hva tenker du om at UCI har tillatt det, når kun ett lag har tilgang på teknologien?

– Jeg er usikker på hvor stor fordel det egentlig er. En har vel gått veldig bort fra at mer bar er raskere, med mindre man sykler veldig lite. Så er jo maskingen både tung og gjør nok noe med hjulet. Jeg tenker ikke så mye på det, de skal få lov til å prøve det hvis de vil og være forsøkskaniner for resten.

– Magien blir ikke borte

Amund Grøndahl Jansen selv har fått vårsesongen ødelagt av sykdom, og sykler ikke søndagens Paris-Roubaix.

BikeExhange-Jayco-rytteren er over middels interessert i utstyr, og har ikke noe i mot den nye teknologien.

– Jeg synes innovasjon er kult. Man må likevel bestemme trykket man ønsker å droppe ned til på brosteinen, så magien blir ikke borte.

– I praksis, hvordan er opplevelsen og forskjellen på å sykle med Roubaix-trykk på asfalten kontra vanlig trykk?

– Nokså stor forskjell på følelsen, i alle fall om man står og trår, som i en spurt. Det blir spennende å se hvordan det går med dem i Roubaix.