Kristoff tatt på senga av favorittene: – Det var min tabbe

– Jeg kunne nok hengt med de beste om jeg var litt mer fokusert da de angrep. Det skjedde kanskje to-tre sektorer før jeg hadde sett for meg. Jeg hadde sett meg ut å være foran på to sektorer senere, fortalte han - og fortsatte:

– Akkurat da drev jeg og byttet litt hansker. Jeg hadde fått litt sår inne i henda, så jeg fikk noen hansker av en lagkamerat og var litt ukonsentrert inn før det strekket hvor de satte fart. Det var jo min tabbe, men jeg kom meg nesten opp igjen.

Øyeblikket Intermarché - Wanty-Gobert-rytteren snakker om er da en av forhåndsfavorittene, Wout van Aert (Jumbo-Visma), angrep, omtrent ti kilometer foran Mons-en-Pévèle, ett av de tre tøffeste brosteinspartiene i rittet.

Belgieren, som etter hvert ble nummer to, dro med seg både vinner Van Baarle og andre store navn som Mathieu van der Poel (Alpecin-Fenix), samt Kristoffs lagkamerat Adrien Petit.

Da feltet dundret inn på Mons-en-Pévèle med rundt 50 kilometer til mål, ga Kristoff gass for å komme opp igjen til favorittgruppen.

– Jeg manglet bare 20 sekunder, men hadde ikke kreftene til å tette. Det var over Mons-en-Pévèle, hvor jeg så de foran meg, men det var en lei luke å tette.

Det ble uansett en fantastisk dag for Intermarché-laget, som hadde seks mann topp-23, og Tom Devriendt og Adrien Petit på henholdsvis fjerde- og sjetteplass.

Overlegen soloseier

Dylan van Baarle (Ineos Grenadiers) kom alene til mål i det som var en overlegen seier. Men det endelige angrepet som ledet til den enorme seieren var langt fra planlagt, det bare ble sånn i følge Van Baarle.

– Det var ikke en del av planen, sa han til Eurosport etter målgang, fortsatt tydelig overveldet av hva som foregikk. 

Da han etterhvert kom til målstreken hadde han tatt seg svært god tid den siste kilometeren, like fullt var seiersmarginen overlegen.

Avstanden på 1:47 er unik, vi må helt tilbake til 2012 for å finne sist en rytter var over minuttet foran andremann i Roubaix. Da var det Tom Boonen som vant foran Sebastian Turgot. 

– Det er utrolig, jeg trodde det ikke selv da jeg kom inn på velodromen. Jeg så på den andre siden, men jeg så ingen der. Det har vært helt vilt!

Seieren kom etter et enormt lagarbeid fra Ineos Grenadiers. For allerede etter et par mil av rittet, satte det britiske laget seg i front av feltet. Det resulterte i at hele feltet splittet seg i to.

Det avgjorde ikke rittet, men var mer enn nok til å skape utrygghet blant flere av favorittene.

Videre kjørte Filippo Ganna sterkt, før også Ben Turner var en toneangivende rytter i front.

Etter at tetgruppene hadde endret form utallige ganger, begynte en tet-trio å stabilisere seg med litt over seks mil til mål.

Dylan van Baarle kjørte seg til slutt alene opp til det som så ut til å bli seleksjonen som skulle gjøre opp om seieren.

Tettrioen bestod av Milano-Sanremo-vinner Matej Mohoric (Team Bahrain), outsideren Tom Devriendt (Intermarché-Wanty Gobert Materiaux) og Yves Lampaert (Quickstep-Alpha Vinyl), og til slutt også Van Baarle.

De fire holdt unna for angrep bakfra, selv om både Wout van Aert, Mathieu van der Poel og Jasper Stuyven ville kjøre seg opp til teten.

Angrep 23 kilometer før mål

– Dette er et monument. Å være to i Flandern rundt og vinne Paris-Roubaix, jeg har ikke ord, fortsatte Van Baarle i seiers. 

Ineos-rytteren har hatt en jevn nivåøkning i hele sin karriere, og det var først i fjorårssesongen det løsnet. Da syklet han inn sin første store seier da han vant Dwars door Vlaanderen, og syklet inn til andreplass i VM i Belgia på høsten.

Sånn sett har det bare vært et spørsmål om tid før den virkelig store seieren skulle være i boks for Van Baarle, og vi kan virkelig snakke om superrevansj for Team Ineos som lag. 

I fjor lå Gianni Moscon lenge alene i front, før en serie med uhell sendte han utenfor podiet. 

I dag, på Ineos' 25 forsøk på å vinne et brosteinsmonument, var det ingen tvil.

Da Van Baarle satte seg i front og økte farten på det femte siste brosteinspartiet, Champin en Pevele, greide verken Mohoric eller Devriendt å holde følge. Luken bare vokste, og mens Van Baarle kjørte solid i front, fortsatte kaoset bak han. 

Lampert kræsjet med en tilskuer, Stefan Küng og Wout van Aert kom til slutt opp til Mohoric. Helt inn til målstreken klorte også Devrient seg fast, før han måtte ta til takke med den sure fjerdeplassen, bak Van Baarle, Van Aert og Küng.