Alle bilder: Kristof Ramon.

Trøya med regnbuestripene over brystet er det stasligste plagget du kan iføre deg som syklist. At vinneren av et verdensmesterskap kan konkurrere i denne trøya et helt år overskygger alt snakk om VM-medaljer.

LES OGSÅ: Borgerkrig og fattigdom - vi fulgte Pakistan og Syrias utøvere gjennom temporittet

Sykkelsportens verdensmesterskap er kampen om å få lov til å sykle i regnbuetrøya. Trøya har fem streker over brystet. Ubrutte striper er for verdensmestere i fellesstart på landeveien, mens temposyklister faå trøye med stoppeklokke i regnbuen, terrengsyklister har et fjell midt i stripene.

LES OGSÅ: Meron Teshome og Valens Ndayisenga - de afrikanske heltene

Grønn nederst, så gul, svart, rød og blå. De fem fargene er de samme som i de Olympiske ringene, og er også de offisielle fargene til det internasjonale sykkelforbundet, UCI. Alle som husker barneskolen vil tenke på forkortelsen ROGGBIF.

For de fleste vil det kanskje nå ringe en bjelle, omtrent som før siste runden i landeveisrittet i VM.

Rengbuetrøya er pokker meg ikke en ekte regnbue i det hele tatt. Ekte regnbuer går fra rød og oransje, til gul, grønn, blå, indigo og fiolett.

Indigo liksom, det er sånn nesten svart med et svakt skjær av lilla.

Likevel har verdensmestertrøya i sykkelsporten overlevd i 90 år. De fleste vil kunne være enig i at den om noe står sterkere som kulturbærer nå enn noen gang før. De fem fargene i trøyas regnbue skal gjenspeile verdens fem kontinenter.

Et symbol på at sykkelsporten er verdensomspennende, og at bæreren av trøya er hele verdens supersyklist. At symbolikken fungerer er utvilsomt.

I en sykkelsport der reklameeksponering på draktene er viktigere enn noen gang, er det full enighet om at verdensmestertrøya skal holdes ren, og med nedtonet sponsoreksponering. UCI dikterer til og med at sponsorlogoene må være små, og kun i de fem fargene representert i UCIs versjon av regnbuen.

De fleste verdensmestere velger svarte sponsorlogoer for virkelig å gjøre stas på trøya.

I UCIs regler står det at verdensmestertrøya skal være hovedsaklig hvit, men de siste årene har både verdensmesteren fra 2014 Mikael Kwiatkowski, og den nåværende doble verdensmester, Peter Sagan, blitt observert med svarte regnbuetrøyer på trening og i sølete ritt tidlig på våren. Hvitt som draktfarge har sine kjente begrensninger i drittvær.

Å vinne retten til å bære verdensmestertrøya er forbundet med en sånn ære i sykkelsporten at mange verdensmestere velger å forlenge sesongen utover høsten etter å ha vunnet den. Thor Hushovd feiret sin VM-tittel i 2009 med å stille opp i høstklassikeren Il Lombardia, et ritt for klatrerne, to uker etter VM, bare for å få muligheten til å avslutte sesongen i hvit drakt med striper over brystet.

Akkurat der i en bakke rundt Como-sjøen i Italia kunne Hushovd ha blitt et offer for regnbuetrøyens forbannelse. Han brøt rittet, men den neste sesongen viste han at forbannelsen ikke påvirket okser fra Grimstad.

Forbannelse sier at som bærer av regnbuetrøya vil du ha en dårlig sesong. Eksemplene er mange. Stephen Roches kneskade, Evans’ armbrudd i Touren, dog etter å ha vunnet Fleche-Wallone, og en episk Giro-etappe i Toscana på sølete grusveier. Paolo Bettinis bror døde i en bilulykke to uker etter at Bettini vant VM i 2006. Bettini svarte dog med å vinne Il Lombardia og et nytt VM-gull i 2007.

Phillipe Gilbert, Rui Costa og Mikael Kwiatkowski ble alle ofre for forbannelsen da de leverte dårlige sesonger i 2013, 2014 og 2015.

Nåværende verdensmester Peter Sagan har trosset forbannelsen, og har de to siste sesongene siden hans første VM-seier i 2015, vunnet en haug med store seire, inkludert Flandern rundt og grønn trøye i Touren.

Forbannelsen er ikke så mye som en forbannelse som den er en synliggjøring av forventningene og forpliktelsene det følger med å bære sykkelsportens mest ærerike skjorte. Pliktene med plagget innebærer mye mer enn at du få en stiv bot i sveitserfranc hvis du glemmer å sykle med den.

De består også av endeløse pressetreff, sponsormøter og reklameoppdrag. Det mest krevende er nok likevel å håndtere presset som en ekstremt synlig verdensmester påfører seg selv. Du ønsker å vise frem regnbuetrøya i så mange ritt som mulig. I tillegg vil du også gjøre deg synlig i rittene du deltar i. En regnbue i sekken leder ikke til tønner av gull. Regnbuen må skinne i sola og lyse opp i regnet.

Å takle et slikt press krever en spesiell psyke og unike ferdigheter.

Hushovd beviste at han hadde dette da han vant sin spektakulære Tour-etappe til Lourdes. Peter Sagan viste sin styrke med solo-seieren i Flandern.

Danske Amalie Dideriksen beviste det samme da hun seiret i prestisjetunge Ronde van Drenthe, i en løype ganske ulik den paddeflate Qatar-spurten hun vant VM i.

Brukes den riktig kan regnbuetrøya også gi superkrefter.