Norsk og internasjonel sykkelsports historie: Ny bok

Men hold deg fast, faren til Sonia Henie av alle, er faktisk den første norske verdensmesteren på sykkel. Det skjedde på 90-tallet, nærmere bestemt på 90-tallet for to århundrer siden. 

I 1894 vinner han 100 kilometer pace på bane. Han hadde ingen til å pace seg, men halvveis i rittet kom fire nederlendere på en firertandem for å hjelpe til, for nederlenderne likte ikke britene, ei heller Henies britiske konkurrent. 

Denne historien og hundrevis av andre, kan du lese mer om i «Norsk og internasjonal sykkelsports historie», ført i pennen av Harald Bundli.

Boken har løst de neste leddene i kulturhistorien enkelt og forståelig. 

Alt det viktigste som har skjedd fra sportens spede begynnelse i 1868 og frem til i dag, er kronologisk presentert tiår for tiår. 

Du kan lese om hvordan sporten har utviklet seg, og hvordan det igjen har påvirket den norske. Tenker du godt etter, kan du kanskje også fornemme at norsk idrett har påvirket internasjonal sykkelsport igjen. 

Doping, rasisme, ubrukte velodromer, Birkebeinerrittet, finanskollapsen i Bergen og Uno-X i Tour de France med to lag - her er alt og veldig mye mer tatt med. Syklister konkurrerte på ganske mange rare måter på 1800-tallet.

Når startet den norske sykkelhistorien?

Det er lett å tenke at Norge som sykkelnasjon først ble til i nyere tid, men tenk på alt du har glemt i farten, og det du ikke visste. 

Hva vet du egentlig om det som skjedde før Knut Knudsen tok OL-gull på bane? Henie hadde du neppe hørt om, og visste du at det var velodrom på Bygdøy i Oslo? 

Speaking of velodromer, Oslo hadde i sin tid verdens største. Den kom aldri i bruk - uten mulighet for å servere alkohol etter eget ønske ble driften seig.

På 30-tallet avviste Oslo Cyklekrets et hjelmpåbud - det ville bli alt for dyrt for de stakkars utøverne. Det har i det hele tatt skjedd mye også her hjemme, og det vil ta deg tid å lese gjennom alt i boka. 

Harald Bundli har laget et inkluderende verk, der særlig de som er nye sporten vil føle seg sett. Her er det ingen ekskluderende termer, det er korte og konsise oppsummeringer som gjelder. Løse tråder i form av kjedelige referater og urelevante navn er skrelt vekk, å lage et historisk referat uten at det blir kjedelig å lese er en liten kunst. 

Men hva med oss erfarne, eksempelvis undertegnede? 

Jeg har lest mye sykkelhistorie, av både anerkjente gravejournalister og mindre begavede entusiaster som aldri skulle satt sine ben i et forlag. 

Jeg har humret mye i boken for all dens kuriosa, det er en rekke historier og navn som har vært satellitter der ute, hvor Bundli har gått i dybden. Afroamerikanske Marshall Taylor ble omtalt som en forkastelig gjenstand - mer enn et supermenneske som ble verdensmester. Dette er nitrist lesing, men også historisk viktig. 

Jeannie Longo deltok i syv OL på rad, men var så lite medgjørlig at Frankrike aldri omtalte henne som et forbilde. 

Mens vi er i Frankrike - visste du at mannen som startet Tour de France, Henrik Desgrange, satte den første timesrekorden på bane? 

Det er i det hele tatt mye - veldig mye - som er tatt med, uten å kjede leseren. Jeg greier heller ikke helt å finne noe viktig som er glemt.

Kjøpe denne eller et nytt dekk?

Dette er et verk en bør ha i bokhyllen, selv om boken har sine svakheter. Kvinnene fikk riktignok ikke være med i landeveis-VM før i 1958, men boken har en uforholdsmessig stor bilde-og historieandel forbeholdt herrene. 

Boken hadde trengt et grafisk løft, og bildebehandlingen av særlig eldre bilder hadde fortjent en mer verdig massasje, dette er tross alt et verk som skal bygge opp under din status som småsnobbete syklist og kaffe-elsker der den ligger på salongbordet. 

Like fullt, det er stor forståelse du kan bygge opp bare ved å lese dette verket. 

Den store, tykke klokeboken til Bundli er like koselig å bla i som en kort langtur i sol og medvind med is i enden. Glem forgubbing og alt-var-bedre før, her er det bare lav luftmotstand.

Anbefales, med boken kan du til og med underholde en spirende syklist på fanget i godstolen. 

Les mer på sykkelhistorie.no.

Denne saken er skrevet av

Henrik Alpers

Journalist

Henrik Alpers er hjernen og hjertet bak Landevei, og tidligere redaktør i magasinet. Han syklet på nasjonalt nivå i landevei og sykkelkross, men har i dag byttet ut startnummer med sykkelopplevelser. Alpers jobber nå med dag-til-dag-nyheter, sykkelturer, kultur og sykkeltester.